Opprinnelsesmerking av hovedingrediens etter matinformasjonsforordningen art. 26 nr. 3

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Bestemmelsene om matinformasjon har som siktemål å beskytte forbrukerne. Matinformasjonsforordningen artikkel 26 fastsetter regler om angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted. Artikkel 26 nr. 2 fastsetter at næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted skal angis dersom utelatelse av denne opplysningen vil kunne villede forbrukeren. Artikkel 26 nr. 3 fastsetter at hovedingrediensens opprinnelse skal angis dersom denne ikke er identisk med næringsmiddelets opprinnelse, uavhengig av om næringsmiddelets opprinnelse er angitt ut fra kravet i artikkel 26 nr. 2 eller er angitt på frivillig basis.

Forordning (EU) 2018/775 fastsetter regler for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3. Fristen for EU-kommisjonen til å vedta denne gjennomføringsrettsakten var 13. desember 2013.

Artikkel 1 omhandler virkeområdet. Forordningen fastsetter regler for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 i tilfeller der næringsmiddelets opprinnelse er angitt ved for eksempel utsagn, illustrasjoner, symboler eller uttrykk som henviser til steder eller geografiske områder, med unntak for geografiske uttrykk som inngår i vanlige og generiske produktnavn som etter alminnelig forståelse ikke utgjør en angivelse av opprinnelse. Eksempler på slike unntak kan være hamburgerrygg, wienerpølser, skagenrøre og spagetti bolognese.

Forordningen skal ikke gjelde for geografiske betegnelser som er beskyttet i henhold til forordning (EU) nr. 1151/2012 om kvalitetsordninger for landbruksprodukter og næringsmidler, (EU) nr. 1308/2013 om felles markedsordning for landbruksprodukter, (EF) nr. 110/2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker eller (EU) nr. 251/2014 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på aromatiserte vinprodukter, eller er beskyttet i henhold til internasjonale avtaler, eller er registrerte varemerker dersom de sistnevnte utgjør en opprinnelsesbetegnelse, inntil det er vedtatt særskilte regler for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 for slike betegnelser.

Artikkel 2 omhandler hvordan hovedingrediensens opprinnelse skal angis dersom den ikke er den samme som selve næringsmiddelets opprinnelse. Angivelsen skal henvise til ett av følgende geografiske områder:

• «EU», «ikke-EU» eller «EU og ikke-EU»; eller
• region eller annet geografisk område enten innen flere medlemsstater eller innen tredjeland; eller
• FAO fangstområde eller hav eller ferskvannsområde; eller
• medlemsstat(er) eller tredjeland; eller
• region eller annet geografisk område i en medlemsstat eller et tredjeland; eller
• opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til særlige fellesskapsbestemmelser

Det skal brukes geografiske angivelser som er lette å forstå for alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere. Alternativt kan næringsmiddelet merkes med en opplysning om at hovedingrediensen (navn) ikke kommer fra opprinnelseslandet eller opphavsstedet som er angitt for næringsmiddelet.

Artikkel 3 omhandler hvordan opplysningene i henhold til artikkel 2 skal presenteres. Opplysningene skal gis i en minste påkrevet fontstørrelse. Er næringsmiddelets opprinnelse angitt med ord, skal også hovedingrediensens opprinnelse angis med minst 75 % av fontstørrelsen og i samme synsfelt. Kravet om samme synsfelt gjelder også dersom informasjonen er gitt på andre måter enn ved bokstaver.

Artikkel 4 fastsetter at forordningen skal anvendes fra 1. april 2020. Produkter som er produsert og merket før denne datoen, kan sluttselges. Det gis ikke ytterligere anledning til å bruke opp emballasje.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil få følgende økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen:

Produsenter som i dag merker næringsmidlene med opprinnelse, enten dette er obligatorisk eller på frivillig basis, vil måtte endre merkingen ved å supplere med informasjon om hovedingrediensens opprinnelse dersom denne er forskjellig fra selve næringsmiddelets opprinnelse. Dette kan medføre kostnader til endring av emballasje.

Rettsakten vil få følgende økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet:

Ingen vesentlige konsekvenser. Tilsyn med merking inngår i det ordinære tilsynet eller gjøres i kampanjer.

Rettsakten vil få følgende økonomiske eller administrative konsekvenser for forbrukerne:

Mange forbrukere ønsker opplysninger om opprinnelse. Alle forbrukere er nok ikke klar over at opprinnelse i utgangspunktet defineres som det landet der produktet er fremstilt i sin helhet, eller der det sist var gjenstand for vesentlig bearbeidelse. Dvs. der den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidelse eller foredling finner sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt, eller som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et produkt. Med de nye kravene vil forbrukeren bli bedre opplyst også om opprinnelsen til hovedingrediensen, ikke bare til selve næringsmiddelet. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget  fant rettsaktent EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet mener at felleseuropeiske, harmoniserte bestemmelser om opprinnelsesmerking av næringsmidler er mest hensiktsmessig for forbrukerne, virksomhetene og medlemsstatene, herunder tilsynsmyndighetene. Det er positivt at det kommer utfyllende regler om dette kravet i matinformasjonsforordningen. Utvidede felles regler om opprinnelsesmerking vil også gavne norske forbrukere.

I supplerende tildelingsbrev 18. mai 2015 fra Landbruks- og matdepartementet til Mattilsynet vises det til at Norge er forpliktet til å følge EUs krav til merking av mat innenfor EØS-avtalens virkeområde og at Norge ikke kan ha strengere regler enn EU om dette med mindre EØS-regelverket gir nasjonalt handlingsrom. Som en oppfølging av Dokument 8:13 S (2014 – 2015) og Stortingets behandling av dette, ble Mattilsynet i brevet videre bedt om å arbeide aktivt i de aktuelle internasjonale fora for å påvirke til at det utvikles ytterligere regelverk for bedre merking av mat, og særlig når det gjelder opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og melkeprodukter.

Kommisjonen har presisert at utviklingen av forordning (EU) 2018/775 har vært vanskelig og at den er et kompromiss, med mange ulike, og til tider motstridende, interesser og ønsker. Kommisjonen har ikke kompetanse til å endre ordlyden i selve grunnrettsakten, matinformasjonsforordningen. Det har bl.a. vært påpekt fra mange interessenter og medlemsstater, at det skaper utfordringer at begrepet "hovedingrediens" ikke er klart nok definert. Kriteriene for når den vedtatte merkingen skal benyttes, fremgår direkte av matinformasjonsforordningen artikkel 26 nr. 3. Forordning (EU) 2018/775 gir nærmere regler for hvordan kravet i artikkel 26 nr. 3 skal gjennomføres i praksis.

Det er påpekt fra medlemsstatene at det er viktig at det utarbeides en god veiledning og Q & A, slik at regelverket forstås, tolkes og håndheves likt i hele EU/EØS. En veiledning har blitt utarbeidet i arbeidsgruppen for matinformasjon, hvor Mattilsynet deltar. Dokumentet (Notice 2020/C 32/01) ble publisert 31. januar 2020 og finnes her i alle språkversjoner. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/

Hva angår angivelsen av hovedingrediensens opprinnelse, som beskrevet i artikkel 2 i forordning (EU) 2018/775, er ett av alternativene å angi "EU" eller "ikke-EU". Det finnes ikke noe alternativ i forordningen til å merke opprinnelse med "EFTA". I forbindelse med implementeringen av annet merkeregelverk har EFTA-landene blitt ansett som et "ikke-EU"-land og vi har måttet forholde oss til dette i f.eks. honningforskriften og forskriften om opprinnelsesmerking av ferskt kjøtt fra gris, sau, geit og fjørfe som også har bestemmelser om opprinnelsesmerking. Mattilsynet går ut fra at det samme også vil gjelde for denne rettsakten.

Som nevnt ovenfor, fremgår det av artikkel 1 nr. 2 i forordning (EU) 2018/775 at forordningen ikke skal gjelde for produkter med beskyttede geografiske betegnelser inntil det er fastsatt særskilte bestemmelser for disse produktene. Sitat:

Denne forordning finder ikke anvendelse på geografiske betegnelser, der er beskyttet i henhold til forordning (EU) nr. 1151/2012, forordning (EU) nr. 1308/2013, forordning (EF) nr. 110/2008 eller forordning (EU) nr. 251/2014 eller er beskyttet i henhold til internationale aftaler, ej heller på registrerede varemærker, hvis sidstnævnte udgør en oprindelsesbetegnelse, indtil der er vedtaget særlige regler vedrørende anvendelsen af artikel 26, stk. 3, for sådanne betegnelser.

Reglene om beskyttede geografiske betegnelser og de konkrete beskyttede betegnelsene på henholdsvis vin (1308/2013), aromatiserte vinprodukter (251/2014) og alkoholsterke drikker (110/2008) er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett. Vi mener derfor at det framgår direkte av artikkel 1 nr. 2 at bestemmelsene om angivelse av opprinnelsen til hovedingrediensen ikke skal gjelde for geografiske betegnelser som er beskyttet i EØS på disse produktene.

EUs regelverk i forordning (EU) nr. 1151/2012 om blant annet beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser på øvrige næringsmidler er imidlertid ikke tatt inn i EØS-avtaleverket fordi forordningen ikke er regnet som EØS-relevant.

Forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser) er særnorske bestemmelser. Betegnelser som er beskyttet i Norge etter forskrift om beskyttede betegnelser, er likevel ikke beskyttet i EU etter forordning (EU) nr. 1151/2012 og vice versa. Strukturen og innholdet i forskrift om beskyttede betegnelser er imidlertid bygget på de aktuelle EU-bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1151/2012.

De geografiske- og opprinnelses-betegnelsene som til enhver tid er beskyttet etter den særnorske forskrift om beskyttede betegnelser, bør etter at forordning (EU) 2018/775 kommer til anvendelse, unntas fra kravene på samme måte som de betegnelsene som er beskyttet i EU etter forordning (EU) nr. 1151/2012. Det vil være nødvendig med en teknisk tilpasningstekst for å presisere dette.

Konklusjon:

Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel med  tekniske tilpasning.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2018/775
Basis rettsaktnr.:	(EU) nr. 1169/2011
Celexnr.:	32018R0775

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	09.05.2018
Frist returnering standardskjema:	24.08.2018
Dato returnert standardskjema:	07.09.2020
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	27.06.2019
Høringsfrist:	02.09.2020
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon