Minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå - godkjenning av Montenegro
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2017/727 om godkjenning av Montenegro med hensyn til opplæring og sertifisering av sjøfolk i henhold til direktiv 2008/106/EF
COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 2017/727 on the recognition of Montenegro pursuant to Directive 2008/106/EC of the European Parliament and of the Council as regards the systems for training and certification of seafarers
EØS-notat | 25.04.2017 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 06.04.2017
Spesialutvalg: Transport
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og fiskeridepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport
Kapittel i EØS-avtalen: V. Sjøtransport
Status
Sammendrag av innhold
Direktiv 2012/106/EU gir regler om minstekrav til kvalifikasjoner og opplæring av sjøfolk, herunder krav til utdanningsinstitusjoner mv. Når det gjelder sjøfolk med utdannelse fra tredjeland kan EU og EØS stater kun inngå avtale med tredjeland om anerkjennelse av sertifikater, når disse er anerkjent av EU-Kommisjonen. Med hjemmel i direktiv 2012/106/EU har EU-Kommisjonens komité for sjøsikkerhet og miljøsikkerhet (COSS) besluttet å anerkjenne Montenegro når det gjelder opplæring og sertifisering av sjøfolk.
Hellas anmodet i mars 2011 om anerkjennelse av Montenegro. Det ble gjennomført en EMSA-inspeksjon i februar 2012, med oppfølging gjennom 2012 og 2013. Det ble avdekket en rekke avvik, og i mars 2015 ble det på nytt gjennomført en EMSA-inspeksjon. Montenegro iverksatte en rekke tiltak, og etter flere runder med korrespondanse ble det høsten 2016 konkludert med at Montenegro oppfylte kravene i direktiv 2012/106/EU, og at staten kunne anerkjennes i relasjon til opplæring og sertifisering av sjøfolk.
Det følger av direktiv 2008/106/EF at stater som blir anerkjent skal gjennomgå en ny vurdering av Kommisjonen jevnlig, minst hvert femte år.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever ikke forskriftsendring. Kommisjonens beslutning er nødvendig for at medlemsstatene skal kunne anerkjenne sertifikater utstedt fra en tredjestat, men beslutningen innebærer ikke at medlemstatene må anerkjenne slike sertifikater. Norge kan altså velge å ikke anerkjenne sertifikater utstedt av tredjestater selv om de er godkjent på EU-nivå.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for den norske næringen.
Sakkyndige instansers merknader
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
| Institusjon: | Kommisjonen |
| Type rettsakt: | Vedtak/beslutning |
| KOM-nr.: | |
| Rettsaktnr.: | 2017/727 |
| Basis rettsaktnr.: | |
| Celexnr.: | 32017D0727 |
EFTA-prosessen
| Dato mottatt standardskjema: | 10.03.2017 |
| Frist returnering standardskjema: | |
| Dato returnert standardskjema: | |
| EØS-relevant: | Ja |
| Akseptabelt: | Ja |
| Tekniske tilpasningstekster: | Ja |
| Materielle tilpasningstekster: | Nei |
| Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
| Endring av norsk regelverk: | Nei |
| Høringsstart: | |
| Høringsfrist: | |
| Frist for gjennomføring: |