Økodesign, revisjon klimaanlegg, og komfortvifter

Status

Dette notatet er oppdatert på grunnlag av utsendt arbeidsdokument i forbindelse med møtet i samrådsforum 7. mars 2023.  Regelverksprosessen under økodesign følger prosedyren Regulatory with Scrutiny (art. 5a par. 1-5).

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektiv 2009/125/EF. Økodesigndirektivet og energimerkeforordningen (EU) 2017/1369 er virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

I mai 2018 avsluttet EU-Kommisjonen en gjennomgang av økodesignforordning 206/2012 og energimerkeforordning 626/2011 om klimaanlegg (inkludert luft-til-luft varmepumper) og komfortvifter med sikte på senere revisjon av begge forordningene.

Sammendrag av innhold

Utkastet til forordning er en revisjon av gjeldende økodesignforordning 206/2012 som omhandler miljøvennlig utforming av luft-til-luft klimaanlegg, luft-til-luft varmepumper og komfortvifter. Virkeområdet er elektriske nettilknyttede luft-til-luft klimaanlegg og luft-til-luft varmepumper med nominell kapasitet ≤ 12 kW for kjøling, eller oppvarming hvis apparatet ikke har noen kjølefunksjon, og komfortvifter med elektrisk inngangseffekt  ≤ 125 W. 

Eksempler på forslag til endringer i forordningsutkastet:

Artikkel 4 om samsvarsvurdering er utvidet med hensyn til innhold i teknisk dokumentasjon.

Ny artikkel 6 om forbud mot omgåelse av regelverket foreslås innført. 

Ny artikkel 7 om programvareoppdateringer foreslås innført. 

Artikkel 9 omtaler hvilke aspekter som foreslås særlig vurdert ved neste gjennomgang av forordningen:

Senest tre år etter ikrafttredelse av forordningen: Alternative testmetoder for å måle luft-til-luft klimaanleggenes og luft-til-luft varmepumpenes energieffektivitet.   

Senest fem år etter ikrafttredelse av forordningen skal følgende vurderes: Skjerpede krav til energieffektivitet og maksimalt lydnivå for de omfattede produktene, om det kan være hensiktsmessig å fastsette krav om at produktene skal være utstyrt med en innretning som logger, analyserer og viser energiflyt og annen relatert informasjon som muliggjør en optimalisering av produktets energieffektivitet på stedet.  

Vedlegg II beskriver forslag til økodesignkrav, det vil si energikrav, lydnivåkrav, funksjonskrav og ressurseffektivitetskrav samt informasjonskrav. Funksjonskravet inneholder blant annet et forbud mot å bringe i omsetning enkeltkanal og bærbare dobbeltkanal luft-til-luft varmepumper samt reversible enkeltkanal og bærbare dobbelt kanal luft-til-luft klimaanlegg. Ressurseffektivitetskravene stiller krav til blant annet tilgang på reservedeler og reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon, maksimal leveringstid for reservedeler og krav til demontering med tanke på resirkulering og materialgjenvinning. Informasjonskravet inneholder blant annet et forslag om at dersom produktets sesongmessige virkningsgrad for romoppvarming ikke er fastsatt for kaldt klima, så skal bruksanvisningen for installatører og sluttbrukere og alle frie nettsider inneholde følgende erklæring: "dette apparatet er ikke ment til bruk i kaldt klima i Europa".    

Foreslått virkningsdato for kravene: 1. januar 2026.   

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når den ferdige forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

NVE antar at den foreslåtte forordningen ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. Antagelsen baserer seg på at økodesignforordning (EU) nr. 206/2013 som nå er under revisjon, allerede er gjennomført i økodesignforskriften. NVE mottok ingen høringsinnspill i forbindelse med høringen av to utkast til revidert økodesignforordning i henholdsvis august 2019 og februar 2023.  For foretak kan nye opplysningskrav medføre noen ekstra kostnader for å fremskaffe de ekstra opplysningene, men det antas at de ikke kan regnes som vesentlige.    

Sakkyndige instansers merknader

Den 18. april 2017 informerte NVE om at revisjonsstudien startet opp. NVE publiserte en høring av første utkast til revidert økodesignforordning den 5. august 2019 og NVE mottok ingen høringsinnspill. NVE publiserte en høring av et endret utkast til revidert forordning den 10. februar 2023 og NVE mottok heller ikke denne gang høringsinnspill.

Vurdering

Det er en fordel for norske forbrukere at det foreslås innført informasjonskrav knyttet til kaldt klima. Dersom det opplyses om at oppvarmingsproduktet ikke egner seg til bruk i kaldt klima, vil forbruker i mindre grad villedes til å kjøpe uegnede oppvarmingsprodukter. I de tilfeller energieffektivitet og energiklasse for kaldt klima opplyses, gis forbruker mulighet til å ta et informert valg tilpasset kaldt klima. 

Forordningene for klimaanlegg og komfortvifter er prioritert for særskilt oppfølging av NVE. Dette skyldes bla følgende forhold: 

- Luft-luft varmepumper har stor utbredelse i Norge.

- Varmepumper er utpekt av Kommisjonen som et sentralt produkt i overgangen til et mer effektivt og renere energisystem i EU.

- Varmepumper inngår som et strategisk nordisk produkt i det nordiske samarbeidet NORDSYN.  

Ved innsendelse av norske posisjoner i regelverksprosessene under både økodesigndirektivet og energimerkeforordningen,  har NVE vært særlig opptatt av at forbrukere som lever i et kaldt klima må få opplysninger om oppvarmingsproduktenes virkningsgrad og energiklasse for kaldt klima dersom produktene er ment å skulle brukes i et kaldt klima. Også enkelte andre land, som feks Sverige, har hatt samme posisjon. NVE er fornøyd med at Kommisjonen har foreslått informasjonskrav som understøtter den norske posisjonen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	206/2012 og 2009/125

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag