Direktiv om et balansert arbeids- og familieliv

Status

Direktivet ble vedtatt 20. juni 2019 og trådte i kraft 2. august 2019.  

Prosessen med innlemmelse pågår, og EØS-komiteen forventes 15. mars 2024 å treffe beslutning om å endre EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner) ved innlemmelse av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1158 av 20. juni 2019 om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner og om oppheving av rådsdirektiv 2010/18/EU (WLB-direktivet).

Departementet tar sikte på å legge fram en Prop. LS våren 2024 med forslag til endringer i folketrygdloven for å gjennomføre den resterende delen av direktivet fra 2. august 2024, og for å be om Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

1.  Direktiv (EU) 2019/1158) om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner ("WLB-direktivet")

1.1. Innledning 

EU vedtok 20. juni 2019 direktiv (EU) 2019/1158 om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner og om oppheving av direktivet for foreldrepermisjon gitt i rammeavtalen mellom de europeiske partene i arbeidslivet 2010/18/EU.

EØS-komiteen forventes 15. mars 2024 å treffe beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Fordi gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring og har budsjettmessige konsekvenser, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd. Det vil derfor bli tatt forbehold om Stortingets samtykke. 

For å innlemme direktivet i EØS-avtalen, har det vært behov for å tilpasse teksten i direktivet slik at den passer inn i en EØS-sammenheng, med følgende tilpasningetekst: “Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning: I artikkel 2 skal ordene ’og til EFTA-domstolens rettspraksis, i samsvar med EØS-avtalen’ tilføyes etter ordene ’EU-domstolens rettspraksis’.”

Bakgrunnen for tilpasningsteksten er å tydeliggjøre at for EØS-statene er også EFTA-domstolens praksis relevant for fastleggelsen av innholdet i arbeidstakerbegrepet i artikkel 2, samt å få fram at EØS-avtalen setter rammer for når praksis fra EU-domstolen er relevant for EØS-statene. I tillegg til direktiv (EU) 2019/1158, er det flere rettsakter på Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Kultur- og likestillingsdepartementets områder som har tilsvarende eller lignende virkeområdebestemmelse og definisjon av «arbeidstaker». Det har derfor vært en koordinert tilnærming til valg av tilpasningstekst på dette punktet.

Direktivets formål er blant annet å fremme en mer lik fordeling av omsorgsansvaret for barn mellom kvinner og menn, samt likestilling av kvinner, herunder kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet. For dette formålet fastsetter direktivet individuelle rettigheter knyttet til fedrepermisjon, foreldrepermisjon  og omsorgspermisjon, samt fleksible arbeidsordninger for arbeidstakere som er foreldre eller omsorgspersoner. Direktivet innfører minimumskrav som landene må oppfylle, og det er tillatt å ha gunstigere bestemmelser enn det som følger av direktivet. 

EUs svangerskapsdirektiv (92/85/EEC) er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv endrer ikke kvinners rettigheter under svangerskapsdirektivet. Det følger av blant annet premiss 47 i fortalen at WLB-direktivet ikke skal redusere kvinners rettigheter under svangerskapsdirektivet. Permisjon under WLB-direktivet kommer derfor i tillegg til kvinners rett til svangerskapspermisjon. Dagens regler om barselpermisjon til mor i henhold til svangerskapsdirektivet forblir derfor uendret. 

De viktigste endringene som følger av direktivet om balansert arbeids- og familieliv er:  

• 4 måneder foreldrepermisjon til hver av foreldrene videreføres, men den ikke-overførbare delen økes fra 1 til 2 måneder til hver av foreldrene og det innføres krav om at disse 2 månedene må være betalt. For EUs medlemsland gir det anledning til å utsette innføring av 2 av disse ukene til 2. aug. 2024, de øvrige 6 ukene må innføres innen 2. aug. 2022. 
• EU/EØS-landene bestemmer i utgangspunktet nivået på betalingen, men nivået på betalingen skal stimulere begge foreldrene til å ta ut foreldrepermisjon.
• Det innføres 10 dagers betalt permisjon til fedre i forbindelse med fødsel. Betalingen må minimum være på sykepengenivå.
• Det innføres rett til 5 dager omsorgspermisjon per arbeidstaker hvert år. Det er ikke et krav om at permisjonen må være betalt.
• Retten til å fleksibilitet i arbeidsforholdet styrkes. Man kan be om kortere arbeidstid, jobbe hjemmefra mm.

1.2. Utfyllende om direktivets bestemmelser om foreldrepermisjon

Direktivet kommer til anvendelse for arbeidstakere, se artikkel 2.

Artikkel 4 nr. 1 innebærer at fedre skal ha rett til ti dager betalt permisjon fra arbeid i forbindelse med barnets fødsel. Medlemsstatene kan bestemme om deler av permisjonen skal kunne tas før barnet er født, eller kun etter fødselen, samt om det skal være adgang til et fleksibelt uttak av permisjonen, for eksempel om permisjonen skal kunne deles opp eller tas i kombinasjon med arbeid.

Artikkel 5 nr. 1 innebærer at hver av foreldrene skal ha rett til minst fire måneder permisjon. Medlemsstatene kan bestemme om permisjonen må tas før barnet når en viss alder, som kan være inntil barnet er åtte år. Videre skal medlemsstatene sørge for at to måneder av permisjonen ikke kan overføres til den andre forelderen, jf. artikkel 5 nr. 2. Det innføres også et krav om at disse to månedene permisjon til hver av foreldrene skal være betalt se artikkel 8 nr. 3. Medlemsstatene kan gjøre retten til permisjon betinget av forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, som ikke kan overstige ett år, jf. artikkel 5 nr. 4. 

Direktivet stiller visse krav til hvilket nivå det bør være på ytelsene i permisjonstiden, jf. artikkel 8. Når det gjelder fedres rett til ti dager permisjon i forbindelse med fødselen, skal betaling eller ytelser i denne perioden tilsvare det vedkommende vil få ved opphold i arbeidet på grunn av forhold ved arbeidstakerens helse, jf. artikkel 8 nr. 2. Ytelsen som mottas må med andre ord tilsvare nivået for sykepenger i medlemsstaten. Medlemsstatene kan gjøre rett til betaling eller ytelser under permisjon betinget av et forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, som ikke kan overstige seks måneder forut for fødselen, jf. artikkel 8 nr. 2. Når det gjelder foreldrenes rett til to måneder betalt permisjon hver, gis medlemsstatene en noe større skjønnsfrihet til å fastsette nivået på ytelsen, men nivået skal være slik at det stimulerer til uttak av slik permisjon, jf. artikkel 8 nr. 3.

2.  Merknader 

2.1. Rettslige konsekvenser

Gjennomføringen av direktivet i norsk rett krever endringer i foreldrepengeordningen som er regulert i folketrygdloven kapittel 14. 

EUs frist for å gjennomføre hoveddelen av direktivet, dvs. innføring av seks uker betalt foreldrepermisjon, i tillegg til ti dager betalt permisjon for far i forbindelse med fødselen, var 2. august 2022. Fristen for innføring av de siste to av de åtte ukene med betalt foreldrepermisjon, er utsatt til 2. august 2024. Ved oppfølging av direktivet og gjennomføring i nasjonal rett, har departementet lagt til grunn de samme fristene som EU. Hoveddelen av direktivet ble derfor gjennomført i norsk rett med virkning fra 2. august 2022, jf. Prop. 15 L (2021-2022) Endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.), og lov 18. mars 2022 nr. 11 om endringer i folketrygden mv. (styrking av fedres rett til foredrepenger mv.), selv om Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre direktivet før det er innlemmet i EØS-avtalen. Gjennomføringen omfattet innføring av en individuell rett for far til seks ukers betalt foreldrepermisjon, i tillegg til ti dagers betalt permisjon i forbindelse med fødsel. Videre ble det innført et unntak i ordningen slik at foreldre som får to barn svært tett, får mulighet til å ta ut foreldrepenger de ellers ville mistet. Det var ikke behov for endringer for mødres rett til foreldrepenger, fordi folketrygden allerede oppfyller kravene i direktivet.

I tråd med de fastsatte fristene, vil innføringen av de siste to ukene med betalt foreldrepermisjon bli gjennomført med virkning fra 2. august 2024, jf. Prop. 1 S (2023-2024) Barne- og familiedepartementet. Dette ble også varslet i Prop. 1 S (2021-2022) Barne- og familiedepartementet og Prop. 15 L (2021-2022) Endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.). Gitt dette utgangspunktet har det ikke vært lagt opp til offentlig høring av forslaget.

Departementet tar sikte på å legge fram en Prop. LS for Stortinget våren 2024, se nedenfor under status.

2.2. Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av hoveddelen av direktivet per 2. august 2022 innebar at alle fedre fikk en selvstendig rett til å ta ut åtte uker foreldrepenger når far har opptjent rett til foreldrepenger, og at to av disse ukene kunne tas ut i forbindelse med fødselen. Videre skulle fedres selvstendige uttaksrett utvides med ytterligere to uker fra 2. august 2024. Merkostnadene ved disse endringene i foreldrepengeordningen ble samlet anslått å gi merutgifter på 73 mill. kroner i 2022, og til å øke gradvis til 370 mill. kroner årlig i 2026 og påfølgende år. Det ble samtidig avsatt 3 mill. kroner til utviklingskostnader i 2022, og de varige økte driftskostnadene ble grovt beregnet til 1,2 mill. kroner.

Gjennomføringen av den resterende delen av direktivet om å gi fedre ytterligere to uker selvstendig uttaksrett skal gjennomføres fra 2. august 2024. Direktivet gir medlemsstatene noe skjønnsfrihet  til å fastsette nivået på ytelsen. For å finansiere den siste utvidelsen på to uker, reduseres samtidig utbetalingen av ytelsen til 90 prosent for åtte av de ti ukene, jf. Prop. 1 S (2023-2024) Barne- og familiedepartementet. Dette vil gjøre den siste utvidelsen på to uker  om lag budsjettnøytral. Utvidelsen vil anslagsvis gi om lag 4 900 fedre endrede rettigheter som følge av endringene. De administrative kostnadene er anslått til 10 mill. kroner i 2025 og 3 mill. kroner i året fra 2025. 

2.3. Spesialutvalgets merknader
Direktivet er vurdert av spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer er representert.

Spesialutvalget vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabel.

2.2. Andre mulige konsekvenser 

En foreløpig vurdering viser at skipsarbeidsloven oppfyller de fleste kravene i direktivet, men at det kan være nødvendig med visse presiseringer. Dette vil vurderes nærmere og er beskrevet nedenfor:

• Som beskrevet ovenfor, innfører direktivet krav om 10 dagers betalt permisjon for fedre i forbindelse med fødsel i artikkel 4.Etter skipsarbeidsloven (sal.) § 7-4 har far rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Dette må nødvendigvis endres til betalt permisjon for å være i samsvar med direktivet.
• Også som beskrevet ovenfor, skal to måneder betalt permisjon være reservert hver av foreldrene etter artikkel 5. Skipsarbeidsloven § 7-5 hjemler at foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, medregnet svangerskapspermisjon og fødselspermisjon etter §§ 7-2 og 7-4. Formuleringen i skipsarbeidsloven er lik arbeidsmiljøloven, og det er som nevnt over foreløpig konkludert med at Norge på dette punktet oppfyller direktivets krav.
• Etter artikkel 7 har arbeidere rett til fri fra arbeid på grunn av force majeure med sykdom eller ulykke i familien som gjør det tvingende nødvendig for arbeideren å være til stede med familie. Dette kan være dekket av sal. § 7-9 om omsorg for og pleie av nære pårørende, men det kan være nødvendig å tydeliggjøre dette.
• Det må vurderes hvordan artikkel 9 om fleksible arbeidsordninger skal hensyntas innenfor sjøfart, der dette kan være vanskelig å oppfylle for arbeidsgivere. Sal. § 7-6 har åpnet for en viss fleksibilitet med muligheten for at svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon kan tas som delvis permisjon, innenfor en tidsramme på tre år.
• Det gjøres også oppmerksom på at det etter sal. §§ 7-8 og 7-9 er mulig å fravike bestemmelsene i tariffavtale for skip i utenriksfart registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR). NIS-loven gir muligheten til å fravike §§ 7-2 og 7-3 og §§ 7-5 til 7-12 i tariffavtale. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser om slike muligheter for fravik er i tråd med direktivets artikkel 20 punkt 8 om muligheten for at arbeidslivets parter kan ta ansvar for implementeringen av direktivet.

 

^[1] Direktiv 92/85/EU datert 19. oktober 1992

^[2] Direktiv 2010/18/EU datert 8. mars 2010

Vurdering

Det følger av regjeringens Hurdalsplattform at foreldrepermisjonen skal være raus og sikre at begge foreldre har selvstendig krav på sin del av permisjonen sammen med barnet, og at regjeringen vil styrke fedres rettigheter. Etter departementets vurdering vil gjennomføringen av direktivet i norsk rett styrke fedres rettigheter, ved at fedre med opptjent rett til foreldrepenger gis mulighet til å ta ut ti uker foreldrepermisjon uavhengig av om mor er i aktivitet eller ikke. Gjennomføringen av direktivet vil bidra til at flere fedre får utvidet mulighet til å benytte seg av sine opptjente foreldrepengerettigheter ved at foreldrepenger utbetales over en lengre periode. Disse fedrene gis dermed mulighet til å være hjemme med barnet sitt lenger, og kan slik bidra til å gi barn god tilknytning til begge foreldrene i første leveår.

Andre opplysninger

Bakgrunn
 

Gjeldende EØS-rett

I dag har EØS-landene stor grad av frihet til å utforme familiepolitikken slik de ønsker. To direktiv som er innlemmet i EØS-avtalen, fastsetter imidelertid noen minimumsvilkår som må være oppfylt. Dette gjelder blant annet: 

• Svangerskapsdirektivet^[1], som gir gravide, kvinnelige arbeidstakere rett til 14 uker betalt permisjon i forbindelse med fødsel (ikke adopsjon). Det er opp landene å avgjøre om permisjonen skal tas ut før og/eller etter fødsel. Se "rettslige vurderingen" ovenfor vedr. fortolkningen av direktivet. 
• Foreldrepermisjonsdirektivet^[2], som gir kvinner og menn rett til 4 måneder permisjon hver i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Det er opp til medlemslandene å avgjøre om permisjonen skal være betalt. Minst én måned av permisjonen må være reservert til hver av foreldrene (mao. ikke overførbar mellom foreldrene).
   

Bakgrunnen for det nye direktivet

Kvinner er sterkt underrepresentert i det europeiske arbeidsmarkedet. En viktig årsak til dette er at kvinner i større grad enn menn, påtar seg omsorgen for barn og pårørende. Europakommisjonen har beregnet det samlede økonomiske tap i EU som følge av sysselsettingsgapet mellom kvinner og menn til å utgjøre 370 milliarder euro i året.

På bakgrunn av dette tok Kommisjonen i 2017 initiativ til tiltak som skal:

• Gjøre det enklere for foreldre å kombinere jobb og familieliv
• Fremme like muligheter for kvinner og menn
• Øke kvinneandelen i arbeidsmarkedet

Ett av tiltakene Kommisjonen foreslo var å innføre et direktiv som skulle legge til rette for et mer balansert familie- og arbeidsliv. Formålet med det nye direktivet var bl.a. å modernisere dagens EU-regler om foreldrepermisjon.

For å få fedre til å ta en større del av omsorgen for barna, foreslo Kommisjonen bl.a. at en større del av foreldrepermisjonen bør være reservert hver av foreldrene, samt å innføre et krav om at permisjonen skal være lønnet. Formålet var å gi foreldrene et insitament til en jevnere fordeling av permisjonen. Kommisjonens utkast til direktiv ble fremmet 26. april 2017.

Norsk holdning

Norge har støttet EUs initiativ til å bedre foreldres muligheter til å få betalt foreldrepermisjon, og kombinere arbeid- og familieliv. Norge har samtidig argumentert for at det er viktig å bevare statenes handlingsfrihet til å utforme nasjonale løsninger.  

Norske myndigheter tok derfor initiativ til at det ble fremmet en felles EFTA-posisjon til forslaget i 2018 (se lenke nedenfor), der man støttet initiativet, men argumenterte for at landene gis større fleksibilitet til å velge nasjonale løsninger.  Det ble bl.a. argumentert for at landene selv bør kunne avgjøre:

• hvor lang mødre- og fedrekvoten skal være
• når foreldrepengeperioden må være tatt ut
• om de 10 dagene permisjon til fedre i forbindelse med fødselen skal være betalt eller ikke

Etter forhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet har det blitt foretatt flere endringer i direktivutkastet som innebærer en oppmykning av noen av de opprinnelige kravene i Kommisjonens utkast. 

Se EFTA-uttalelse datert 16. august 2018: https://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2018/EEA-EFTA-Comment-on-work-life-balance.pdf
Se også EFTA-uttalelse fra 2016 vedr. EU-kommisjonens initiativ til å vurdere tiltak for å få et mer balansert arbeids- og familieliv:  https://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2016/2016-02-22-EEA-EFTA-Comment-Work-Life-Balance.pdf

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2017)253
Rettsaktnr.:	2019/1158
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32019L1158

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	22.07.2019
Frist returnering standardskjema:	12.02.2020
Dato returnert standardskjema:	12.02.2020
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende
• Annen dokumentasjon