EUs strategi for samvirkende ITS

Status

Sammendrag av innhold

1.Sammendrag

EU-kommisjonen la 30.11.2016 fram en meddelelse om en europeisk strategi for samvirkende intelligente transportsystemer (C-ITS), - en milepæl mot samvirkende, tilknyttet og automatisert mobilitet. I dokumentet presenteres en strategi for C-ITS. C-ITS handler om systemer som kan utveksle data med hverandre, f eks. kommunikasjon bil-bil og bil-infrastruktur. Formålet med strategien er å understøtte en koordinert innføring av C-ITS i Europa for å unngå et fragmentert indre marked på C-ITS-området.

2. Bakgrunn
Kommisjonen anslår at bilindustrien er klar til å rulle ut oppkoblede biler på markedet fra 2019, under forutsetning av at en rekke organisatoriske og lovmessige forhold er oppfylt. Kommisjonen arbeider derfor målrettet for å sikre at disse forholdene kommer på plass.

En viktig politisk milepæl i arbeidet med samvirkende ITS var utarbeidelsen av Amsterdam-erklæringen, som ble signert av de europeiske transportministrene 14 april 2016. I denne erklæringen ble Kommisjonen av EUs medlemsstater oppfordret til å utarbeide en felleseuropeisk strategi for samvirkende, oppkoblede og automatiserte kjøretøy. Kommisjonen hadde allerede i november 2014 etablert den såkalte C-ITS plattformen, som består av representanter fra offentlige institusjoner, private aktører og Kommisjonen. Den første fasen av C-ITS Platforms arbeid munnet ut i en ekspertrapport i januar 2016. Ekspertrapporten ble supplert med en nytte/kost-analyse, samt en offentlig høring. Til sammen danner disse elementene grunnlaget for Kommisjonens C-ITS strategi.

3. Formål og innhold

Kjernen i Kommisjonens strategi er å sikre ensartet implementering av C-ITS-løsninger i Europa, for å sikre funksjonalitet og kompatibilitet på tvers av systemer og landegrenser. Strategien trekker opp åtte utfordringer som må håndteres på EU-nivå for å sikre en koordinert implementering av C-ITS tjenester i 2019 og lister opp en rekke konkrete tiltak som Kommisjonen planlegger å gjennomføre. I tillegg inneholder strategien oppfordringer til hvordan ulike aktører som operer på feltet C-ITS bør handle. De åtte utfordringene som identifiseres i strategien er følgende:

Hvilke/hva slags C-ITS tjenester bør en prioritere å få implementert først?

I arbeidet utført innenfor rammen av C-ITS Platform er det gjennomført nytte/kostnadsanalyser av det å implementere C-ITS tjenester i vegtransporten. Med utgangspunkt i dette arbeidet mener Kommisjonen at det raskt bør innføres en liste over modne og svært nyttige C-ITS tjenester, slik at sluttbrukerne og samfunnet i bred forstand kan få nytte av disse tjenestene så raskt som mulig. Disse tjenestene kalles i C-ITS Platform sin sluttrapport for Day 1 Services. Det er også laget en liste over Day 1,5 Services. Disse tjenestene regnes som relativt modne, men det gjenstår spesifikasjons- og standardiseringsarbeid som gjør at disse tjenestene ikke regnes som helt klare til 2019.

Kommisjonen vil støtte EUs medlemsland og industrien med å utvikle Day 1 Services gjennom ulike støtteprogrammer og stille FoU-finansiering til rådighet for utvikling av Day 1,5 Services. Kommisjonen vil også videreføre arbeidet i C-ITS Platform for understøtte utviklingen mot implementering av Day 1,5 Services. Statens Vegvesen deltar i C-ITS plattformarbeidet i følgende tre arbeidsgrupper: 1. Road infrastructure (physical and digital), 2. Road Safety og 3. Public Transport and automation in urban areas. I tillegg til dette deltar Statens Vegvesen også med ekspertise inn i ekspertgruppen for C-ITS som er opprettet under Kommisjonens arbeid med gjennomføring av ITS-direktivet.

Sikkerhet i forbindelse med C-ITS kommunikasjon

Jo mer digitalisert transportsystemene blir, jo mer sårbare blir de for hacking og cyberangrep. Dette krever handling på europeisk nivå. Uten klare felleseuropeisk regler på dette feltet vil innføring av C-ITS bli forsinket da investorer venter en felles tilnærming til dette på EUs indre transportmarked. I tillegg ville fragmenterte sikkerhetsløsninger satt både interoperabilitet og sluttbrukerens sikkerhet på spill. Kommisjonen mener at det er behov for å utvikle en felles sikkerhets- og sertifiseringspolitikk for innføring av C-ITS i Europa. Det må lages felleseuropeiske sikkerhetsløsninger for de oppkoblede bilene, samt for ulike elementer i den offentlige infrastrukturen. Alle interessenter (transportmyndigheter, nasjonale sikkerhetsorganisasjoner, vegoperatører, bilprodusenter, C-ITS tjenesteytere- og operatører) må være involvert i utvikling av et felleseuropeisk rammeverk for sikkerhet.

Garantier for beskyttelse av personvern og databeskyttelse
Beskyttelse av personopplysninger og privatlivets fred er en avgjørende faktor for vellykket innføring av samvirkende, oppkoblede og automatiserte kjøretøy. Kommisjonen vil offentliggjøre en første veiledning om innebygget databeskyttelse (privacy by design and by default) relatert til C-ITS i 2018.

Kommunikasjonsteknologi og frekvenser
Overføring av C-ITS data/informasjon vil finne sted for et bredt spekter av tjenester, i ulike transportsituasjoner og mellom ulike aktører. Bilførere vil ikke bry seg om hva slags kommunikasjonsteknologi som brukes til å overfore C-ITS data/informasjon, men de vil i økende grad forvente å motta all trafikk og sikkerhetsinformasjon sømløst over hele Europa. Dette kan bare oppnås gjennom en hybrid kommunikasjonstilnærming, dvs. å kombinere komplementære kommunikasjonsteknologier.

For kjøretøyene må hybridmix'en av kommunikasjon være om bord i kjøretøyet. På infrastruktursiden vil valget av kommunikasjonsteknologi avhenge av lokalisering, type tjeneste som skal leveres og kostnadseffektivitet. For tiden ser den mest lovende hybride kommunikasjonsmix'en ut til å være en kombinasjon av eksisterende mobilnettverk og ETSI ITS-G5 (kommunikasjon over kort avstand mellom biler og/eller infrastruktur.

I 2008 utpekte Kommisjonen et eget frekvensbånd til sikkerhetsrelaterte applikasjoner. Den første tidlige implementeringen av kommunikasjon bil-bil og bil-infrastruktur over korte avstander vil være basert på teknologier som allerede er tilgjengelige via dette frekvensbåndet. Kommisjonen vil opprettholde sin utpekelse av frekvensbånd som brukes av ETSI ITS-G5 til sikkerhetsrelaterte ITS-tjenester, og støtte tiltak som beskytter dette frekvensbåndet mot skadelig inferens, både på europeisk og på internasjonalt nivå.

Interoperabilitet på alle nivå

For at det europeiske transportsystemet skal bli fullt integrert kreves interoperabilitet mellom alle deler av systemet (infrastruktur, data, tjenester, applikasjoner og nettverk). For at medlemslandene i fellesskap kan utvikle og dele tekniske spesifikasjoner og kontrollere interoperabilitet gjennom testing flere steder, lanserte Kommisjonen og medlemsstatene i 2016 en samarbeidsplattform ved navn C-Roads. C-Roads plattformen er åpen for alle implementeringsaktiviteter med henblikk på testing av interoperabilitet. Kommisjonen vil bruke C-Roads plattformen som en koordineringsmekanisme for bruk av C-ITS på operasjonelt nivå.

Samsvarsvurdering

Implementering av Day 1 Services i EU vil kreve et rammeverk for samsvarsvurdering, som vil gjøre det mulig å kontrollere om tjenestene overholder de systemkravene som gjelder i hele EU. Kommisjonen vil bistå C-ITS implementeringsinitiativer ved å utvikle et felles rammeverk for samsvarsvurdering for alle viktige elementer.

Rettslig ramme

Hvis EU skal implementere Day 1 Services i 2019, må både investeringer og regulatoriske rammeverk nærme seg hverandre på europeisk nivå. Den raske teknologiske utviklingen og og kompleksiteten til de relevante spørsmålene innebærer at det er behov for en hensiktsmessig rettslig ramme. Kommisjonen mener denne rammen må utvikles gjennom å lære av erfaringer og utnytte tilbakemeldinger fra og interaksjon mellom C-ITS implementeringsinitiativer og C-ITS Platform. Som følge av en slik prosess og i tett samarbeid med alle interessenter vil Kommisjonen overveie å bruke sitt mandat i Direktiv 2010/40 (ITS-direktivet) til å vedta en rekke delegerte rettsakter. Det vil kunne bli utarbeidet rettsakter på følgende aktuelle temaområder:

• Kontinuitet i C-ITS tjenester
• Fastsettelse av regler om sikkerhet i forbindelse med C-ITS kommunikasjon
• Sikre en praktisk implementering av EUs nye personvernforordning på området C-ITS
• Sikre en framtidsrettet hybrid kommunikasjonsstrategi
• Fastsette regler for interoperabilitet
• Fastsette regler for samsvarsvurdering

Internasjonalt samarbeid

EU har allerede hatt stor nytte av å samarbeide med Australia, Japan, Signapore og USA på områder for forskning, sikkerhet og harmonisering av standarder. Kommisjonen vil fortsette å engasjere seg i internasjonalt samarbeid for å dra lærdom av andre lands erfaring, særlig de som omhandler storskala implementeringsinitiativer. Dette arbeidet handler bl.a. om å fremme internasjonal standardisering (f eks. kjøretøyreguleringer og trafikkregler i UN Economic Commission for Europe), beskytte individers personvern, cybersikkerhet og juridiske problemstillinger. Kommisjonen vil også engasjere seg i å koble Horizon 2020-aktiviteter på ITS-området med lignende prosjekter i tredjeland.

Merknader

3. Rettslige konsekvenser

Strategien er ikke juridisk bindende, og ikke har i seg selv ikke direkte konsekvenser for Norge. De konkrete initiativene som omtales i strategien vil imidlertid kunne være rettslig bindende for Norge. Disse vil bli behandlet separat når de foreligger. Kommisjonen vil vurdere å bruke sitt mandat i Direktiv 2010/40 (ITS-direktivet) til å vedta disse rettsaktene. Disse rettsaktene vil kunne bli gjennomført i norsk rett som forskrifter med hjemmel i ITS-loven som ble vedtatt av Stortinget i 2015.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Strategien i seg selv innebærer har ikke samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske konsekvenser. De konkrete initiativene som omtales i strategien vil imidlertid kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Disse vil bli behandlet separat når de foreligger.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:	KOM(2016)766
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag