Revidert fornybardirektiv

Status

18. desember 2017 ble Rådet (medlemslandene i EU) enig om felles politiske konklusjoner på fornybardirektivet. 17. januar 2018 fattet Parlamentet et plenumsvedtak om sin posisjon til direktivet. Etter trilogforhandlinger ble det enighet om revidert fornybardirekiv i juni 2018.

En statusoppdatering for de ulike rettsaktene i Clean Energy for all Europeans-pakken finnes her (lenke).

EØS- notat: Fornybardirektivet

Bakgrunn

Europakommisjonen la den 30.11.2016 fram forslag til et revidert direktiv for å fremme bruken av fornybar energi. Forslaget endrer og opphever med virkning fra 1. januar 2021 nåværende fornybardirektiv (2009/28/EF) som ble vedtatt i EU desember 2008 og innlemmet i EØS- avtalen den 19.12.2011.

Det reviderte direktivet er en oppfølging av det europeiske råds vedtak av oktober 2014 om et 2030 energi- og klimarammeverk. Dette rammeverket fastsetter et bindende mål om minst 27 prosent fornybarandel i forbruket for EU samlet innen 2030. Kommisjonens forslag til revidert fornybardirektiv fastsetter prinsipper som skal sørge for at medlemslandene kollektivt kan nå 2030 målene for fornybar energi på en kostnadseffektiv måte, med særlig oppmerksomhet rettet mot å øke andelen fornybar energi i elektrisitetsproduksjonen, i sektoren for oppvarming og avkjøling og i transportsektoren.

Innhold i det nye forslaget:

EUs bindende målsetning i 2030
(Artikkel 1 og 3)

Direktivet har som mål å etablere et felles rammeverk for promotering av fornybare energikilder. Kommisjonen foreslår at det fastsettes et overnasjonalt og kollektivt bindende mål om minst 27 prosent fornybarandel i forbruket for EU samlet innen 2030. Det legges opp til at hvert enkelt medlemsland i tråd med beregningsmetoden i artikkel 7 fastsetter nasjonale mål som bidrar til at EU når det samlede 2030-målet. Medlemslandene kan etter 1. januar 2020 ikke ha en fornybarandel som er lavere enn det nasjonale målet som ble satt for 2020. Nåværende mål om 10 prosent fornybarandel i transportsektoren opphører etter 2020. Det innføres i stedet andre virkemidler for å øke fornybarandelen transportsektoren, se artiklene 25-27. Kommisjonen legger opp til at hvert enkelt medlemsland fastsetter nasjonale mål som bidrar til at EU når det samlede 2030-målet. Kravene til rapportering og oppfølging av medlemslandenes målsetninger er nedfelt i det nye styringssystemet for energiunionen (se eget EØS-notat).

Støtteordninger for elektrisitet fra fornybare energikilder

(Artikkel 4, 5 og 6)

Direktivets artikkel 4 fastsetter prinsipper som skal gjelde for medlemslandene ved utforming av støtteordninger for elektrisitet fra fornybare energikilder. Støtteordningene skal utformes slik at de ikke skaper unødige forstyrrelser i elektrisitetsmarkedet, og slik at de sikrer at produsentene tar hensyn til tilbud og etterspørsel etter elektrisitet i tillegg til begrensninger i strømnettet. Støtten til fornybar elektrisitetsproduksjon skal tildeles på en åpen, gjennomsiktig, konkurransedyktig, ikke- diskriminerende og kostnadseffektiv måte.  Medlemslandene skal vurdere effektiviteten ved støtteordningene minst hvert 4 år.

Kommisjonen foreslår at medlemslandene skal åpne nasjonale støtteordninger for produsenter av fornybar energi som er etablert i andre land på visse vilkår. En viss andel av støtte lagt ut på anbud skal forbeholdes produsenter i andre medlemsland. Medlemslandene skal sørge for at det ikke gjøres endringer i støtteordningene, når de først er etablert, som kan ha en negativ innvirkning for de prosjektene som har mottatt støtte.

Beregningsmetode for fornybarandel

(Artikkel 7 og 15)

Definisjoner av begreper og beregningsmetode for fornybarandelen for hvert medlemsland er oppført i artikkel 7. Endringene inkluderer nye krav til beregning av biodrivstoff. I motsetning til tidligere skal bærekraftskriteriene også gjelde fast biobrensel og biogass. Det foreslås en avtagende maksimal andel biodrivstoff basert på mat og fôr. Kommisjonen foreslår å sette et tak på 7 % for slikt biodrivstoff i 2021. Den øvre grensen for innblanding skal reduseres til 3,8 prosent i 2030. Videre foreslår Kommisjonen at beregningene av fornybarandelen nå også skal inkludere lokal elektrisitetsproduksjon fra konsumentene (plusskunder) og energisamfunn.

Artikkel 15 viser til at medlemsstatene skal innføre minimumskrav til bruk av fornybar energi i nye eller renoverte bygg. Kravene skal reflektere og være i samsvar med metoden for beregning av kostnadsoptimalitet i direktiv 2010/31/EU (bygningsenergidirektiv II).

Organisering av konsesjonsbehandling

(Artikkel 16 og 17).

Kommisjonen foreslår krav om forenkling og effektivisering av konsesjonsprosesser for fornybar energiproduksjon. Kommisjonen foreslår at medlemslandene etablerer en enhet som skal koordinere hele tildelingsprosessen for søknader om utbygging av kraftanlegg og overføringsnett (one-stop-shop). Forslaget inkluderer også krav om at tillatelsesprosessen ikke skal overskride tre år. Videre foreslår kommisjonen maksimal saksbehandlingstid på ett år for søknader om oppgradering og utvidelser.

Opprinnelsesgarantier

(Artikkel 19)

Direktivet inneholder endringer av bestemmelsen om opprinnelsesgarantier. Kommisjonen foreslår at medlemsland skal kreve at energileverandører bruker opprinnelsesgarantier (se også endringer i bestemmelsene om varedeklarasjon i revidert elmarkedsdirektiv, artikkel 18, jf. Annex II (se eget EØS-notat). Det oppstilles en plikt til bruk av opprinnelsesgarantier dersom energi fra fornybar energi eller høyeffektiv kraftvarmeverk skal markedsføres overfor forbrukere med henvisning til miljø eller andre fordeler av fornybar energi. Opprinnelsesgarantier fra produksjon som mottar finansiell støtte fra støtteordninger skal utstedes og auksjoneres ut på markedet av medlemslandene. Inntektene skal brukes til å redusere kostnadene knyttet til støttesystemer for fornybar energi. Endringene utvider anvendelsesområdet for opprinnelsesgarantier til å inkludere gass, i tillegg til el og varme og kjøling. Medlemslandene skal sørge for obligatorisk utstedelse av opprinnelsesgarantier for varme/kjøling på produsentenes forespørsel. Opprinnelsesgarantier fra tredjeland skal ikke anerkjennes, unntatt hvis kommisjonen har undertegnet en avtale om gjensidig anerkjennelse av opprinnelsesgarantier.

Plusskunder og energisamfunn

(Artikkel 21 og 22)

Kommisjonen foreslår nye rettigheter til plusskunder og energisamfunn. Plusskunder skal kompenseres uten uhensiktsmessige restriksjoner for elektrisitet de mater inn på nettet. Plusskunder skal bli ansett som forbrukere, selv om de selger fornybar kraft, dersom det som mates inn på nettet ikke overstiger 10 MWh i året for en husholdning og 500 MWh i året for en juridisk person. Disse terskelverdien er det opp til medlemslandene å fastsette. Det foreslås at plusskunder skal kunne motta godtgjørelse som gjenspeiler markedsverdien for den egenproduserte fornybare elektrisiteten som mates i kraftnettet.

Fornybart i kjøle- og varmesektoren

Artikkel 23 inneholder nye krav med formål om å utnytte potensialet for fornybar energi i kjøle- og varmesektoren. Kommisjonen foreslår krav om å øke fornybarandelen i sektoren for varme og kjøling med ett prosentpoeng hvert år fram til 2030. I Artikkel 24 foreslår kommisjonen nye krav og for å sikre høy fornybarandel i fjernvarme og -kjøling. Det foreslås at leverandører av fjernvarme og -kjøling oppgir informasjon til forbrukerne om virkningsgrader og fornybarandel i deres anlegg. Forbrukerne skal kunne ha muligheten til å velge bort leverandører med mindre effektive anlegg.

Bioenergi

Kommisjonen foreslår i artikkel 25-27 nye krav og kriterier til bærekraftig bruk av bioenergi, der hensikten er å sørge for at bruk av bioenergi fører til reduksjon av klimagassutslipp, samtidig som hensyn tas til alternativ bruk av biomassen eller områdene der denne produseres. I eksisterende fornybardirektivet er det et bindende mål om en fornybarandel i transportsektoren på 10 % i 2020. I det nye forslaget erstattes målet på 10 % med et krav på 1,5 % i 2021 på EU nivå. Denne andelen øker til 6,8 % i 2030. Kommisjonen foreslår videre å utvide bærekraftskriteriene til å også gjelde biomasse og biogass til varme og kjøling og elektrisitetsproduksjon. Det foreslås endringer med sikte på å redusere administrative kostnader. Det stilles et eget krav på 0,5 % i 2021 for avansert biodrivstoff og biogass. Kravet øker til 3,6 % i 2030. Det må dokumenteres at det avanserte biodrivstoffet som produseres fra visse typer råvarer reduserer klimagassutslippene med 70%. For avansert biodrivstoff er det også lagt inn en mulighet for regelmessig revisjon av listen over råstoff som kan brukes til produksjon. Dette gir en mulighet til å justere for hittil ukjente negative effekter, og for å inkludere nye ressurser og teknologier.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag