Forordning om etablering av ELA

Status

Forordningen ble vedtatt 20. juni 2019 og trådte i kraft 31. juli 2019. ELA er nå i full drift

Prosessen med innlemmelse i EØS-avtalen pågår. Det forventes at saken behandles i EØS-komiteen i løpet av 2023.

Et høringsforslag om gjennomføring i norsk rett er under arbeid.

Norge deltar i ELAs styre som observatør. Under styret er det opprettet tre arbeidsgrupper om hhv. informasjon, tilsyn og mekling. Her deltar hhv. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet og AID. Arbeidstilsynet deltar i Den europeiske plattformen mot svart arbeid, som nå er lagt inn under ELA.

Overordnet

Kommisjonen la 13. mars 2018 fram et forslag til forordning som oppretter en europeisk arbeidsmarkedsmyndighet (European Labour Authority – ELA). Etter behandling i Rådet og EU-parlamentet ble forordningen vedttatt 20. juni 2019, og og trådte i kraft 31. juli 2019.

Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel. Gjennomføring i norsk rett vil kreve lovgivning (inkorporasjonslov) og budsjettvedak vedørerende kontingent og administrasjon. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 annet ledd. Innlemmelse av forordning innebærer ikke myndighetsoverføring til ELA.

Sammendrag av innholdet

Formålet med ELA er å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked (artikkel 2). ELA skal bistå medlemslandene og Kommisjonen i deres effektive anvendelse og håndheving av EU-rett på områdene arbeidsmobilitet og trygdekoordinering (artikkel 1 nr. 2).

ELA skal ifølge forordningen utføre følgende arbeidsoppgaver:

• Legge til rette for bedre informasjonstilgang til borgere, arbeidsgivere og arbeidslivsorganisasjoner om rettigheter og plikter knyttet til arbeidsmobilitet, samt koordinere EURES (artikkel 6 og 7).
• Legge til rette for samarbeid og utveksling av informasjon mellom medlemsland knyttet til konsistent og effektiv anvendelse og håndheving av relevant EU-lovgivning (artikkel 8)
• Koordinere og støtte felles og samordnet tilsyn mellom medlemsland (artikkel 9 og 10).
• Utføre analyser og risikovurderinger på tema knyttet til arbeidsmobilitet (artikkel 11).
• Støtte medlemslandene med kapasitetsbygging når det gjelder effektiv anvendelse og håndheving av EU-reglene på området (artikkel 12).
• Støtte samarbeid mellom medlemsland i arbeidet med å bekjempe svart/uformelt arbeid (artikkel 12a)
• Megle ved uenighet mellom medlemslandene om anvendelsen av relevant EU-regelverk (artikkel 13)

Forøvrig undestrekes følgende:

• Det fremgår at ELA ikke skal gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi. Det skal således ikke skje noen myndighetsoverføring fra statene til ELA.
• Det er angitt konkret og uttømmende hvilke EU-regelverk på arbeidsmobilitetsområdet som er relevante for ELAs arbeid (regelverk innen utsending av arbeidstakere, trygdekoordinering, fri bevegelighet av arbeidstakere, EURES og sosiale forhold innen veitransport).
• I bestemmelsene om felles tilsyn mellom medlemsland legges det vekt på at ELAs rolle i slike tilsyn er frivillig og ikke-bindende. Medlemsstatene vil f.eks. ikke være forpliktet til å gi andre lands inspektører samme kompetanse/myndighet som deres egne inspektører. Eventuelle inspeksjoner i regi av ELA skal skje i samsvar med nasjonal lovgivning/praksis.
• Når det gjelder meklingsordningen i ELA, legges det opp til en frivillig prosedyre med ikke-bindende beslutninger i alle faser.
• EUs arbeidsformidlingstjeneste EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid blir en del av ELA.

I det opprinnelige forslaget var det lagt opp til at flere av arbeidsgruppene knyttet til trygdekoordinering (Teknisk kommisjon og Revisjonsutvalget) der Norge deltar, og den eksisterende meklingsordningen på trygdeområdet, skulle overføres til ELA. I den endelig vedtatte forordningen er disse arbeidsgruppene og meklingsordningen likevel ikke tatt inn i ELA, men har beholdt sin selvstendighet. Når det gjelder meklingsordningen er det etablert en avtale mellom Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger og ELA for å regulere samarbeidet dem imellom om dette. På trygdeområdet får således ELA primært et ansvar for informasjon.

Om ELAs organisering:

• ELA startet opp driften i oktober 2019 fra Brussel, og ble fra 2020 etablert med hovedkontor i Bratislava, Slovakia
• Medlemsstatene er forpliktet til å sende en nasjonal kontaktperson ("liaison officer") til ELA, som fungerer som et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og ELA.
• ELA ledes av et styre (Management Board) bestående av en representant pr. medlemsland og to representanter fra Kommisjonen, samt en uavhengig ekspert utpekt av Parlamentet og fire representanter fra arbeidslivsorganisasjoner på EU-nivå. Bare representantene fra medlemslandene og Kommisjonen har stemmerett. Tredjeland, herunder EFTA-statene, som anvender den aktuelle EU-retten, kan delta i Management Board med observatørstatus (dvs. uten stemmerett). Både Norge, Liechtenstein og Island benytter denne muligheten. Også representanter fra Eurofound, EU-OSHA, Cedefob og European Training Foundation inviteres til styremøtene som observatører
• Styret kan opprette arbeidsgrupper, ekspertgrupper o.l. til å håndtere særskilte temaer/oppgaver.

^[1] EURES er et samarbeidsnettverk mellom Kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits).

Merknader

Rettslige konsekvenser

ELA skal primært bistå medlemstatene og legge til rette for bedre samarbeid, og forordningen gir ikke nye materielle regler på arbeidsmobilitetsområdet. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen innebærer at staten får rettigheter og plikter forbundet med deltakelse i ELAs virksomhet. For å ramme inn dette på en klar og tilgjengelig måte må forodningen gjennomføres i norsk rett (ved inkorporasjon, jf. artikkel 7 i EØS-avtalen). Et høringsforslag om gjennomføring i norsk rett er under arbeid.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk deltakelse i ELA vil ha budsjettmessige konsekvenser i form av operasjonelle kostnader (årlig kontingent) og administrative kostnader (b.la. nasjonal kontaktperson) og oppfølging i berørte etater. Det er lagt til rette for finansiering av Norges deltagelse i AID sitt budsjett, jf. Prop 1 S (2022-2023) Arbeids- og inkluderingsdepartementet). 

Sakkyndige instansers merknader

Det er etablert en nasjonal koordingeringsgruppe bestående av berørte etater og AID, som løpende følger med på arbeidet i ELA og prosessen med innlemmelse og gjennomføring i norsk rett 

Partene i arbeidslivet har blir holdt løpende orientert om saken. Organisasjonen er i hovedsak positive til etableringen av ELA.

Vurdering

Generell vurdering

Overordnet mener departementet dat ELA vil bidra til en mer samordnet og effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet. Dettevil kunne understøtte regjeringens strategi på dette området.

Norge deltar allerede på en rekke europeiske samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet, f.eks. knyttet til fri bevegelighet av personer, EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid , som nå er lagt inn under ELA. Det er sentralt å kunne fortsette å delta i dette, i tillegg til å kunne utnytte potensialiet i det operative arbeidet ELA gjør ved å delta i ELAs ulike aktiviteter der det passer.  Dette fordrer at forordningen innlemmes i EØS-avtalen.  

Vurdering vedr. innlemmelse i EØS-avtalen

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2018)131
Rettsaktnr.:	(EU) 2019/1149
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32019R1149

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	16.07.2019
Frist returnering standardskjema:	05.11.2019
Dato returnert standardskjema:	10.07.2020
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende