Utfyllende bestemmelser til byggevareforordningen om fastsettelse av gjeldende system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til festeanordninger som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder
Delegert kommisjonsvedtak (EU) 2018/771 av 25. januar 2018 om de gjeldende systemer til vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelse for festeanordninger som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder i henhold til Europarlamentet og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011
COMMISSION DELEGATED DECISION (EU) 2018/771 of 25 January 2018 on the applicable system to assess and verify constancy of performance of anchor devices used for construction works and intended to prevent persons from falling from a height or to arrest falls from a height pursuant to Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council
EØS-notat | 24.03.2020 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 20.11.2018
Spesialutvalg: Indre marked
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Kommunal- og distriktsdepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel i EØS-avtalen: XXI. Byggevarer
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 25. januar 2018.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak om fastsettelse av system for vurdering og verifisering av ytelser for festeanordninger som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette systemer for vurdering og verifikasjon av ytelsene (attestasjonssystem) til de ulike produkttypene. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.
Fastsettelse av attestasjonssystem har betydning for grad av involvering av uavhengig tredjepartorgan til å kontrollere produktene. Avhengig av byggevarens betydning i byggverk kan det være nødvendig at et tredjepartsorgan utfører en rekke oppgaver i forbindelse med produksjonen av produktene. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre. Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.
Kommisjonen har videre fastsatt at festeanordninger som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder skal plasseres i system 1+. Det innebærer at et teknisk kontrollorgan skal gjøre en produktsertifisering.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
For produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre noe økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing. Direktoratet for byggkvalitet har i forbindelse med at forslagene var på forslagsstadiet hatt en bredere prosess og mailutveksling med relevante bransjeaktører utenom selve høringen. Direktoratet har ikke mottatt kommentarer om potensielle økonomiske konsekvenser for private i forbindelse i forkant av høringen eller i forbindelse med selve høringen. Så vidt direktoratet er kjent er det kun en begrenset produksjon av disse produktene i Norge.
Kravene til attestasjonssystemer er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakter i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
Institusjon: | Kommisjonen |
Type rettsakt: | Vedtak/beslutning |
KOM-nr.: | |
Rettsaktnr.: | (EU) 2018/771 |
Basis rettsaktnr.: | |
Celexnr.: | 32018D0771 |
EFTA-prosessen
Dato mottatt standardskjema: | 07.06.2018 |
Frist returnering standardskjema: | 19.07.2018 |
Dato returnert standardskjema: | |
Dato innlemmet i EØS-avtalen: | |
Nummer for EØS-komitebeslutning: | |
Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
Materielle tilpasningstekster: | Nei |
Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
Endring av norsk regelverk: | Ja |
Høringsstart: | |
Høringsfrist: | |
Frist for gjennomføring: | |
Dato for faktisk gjennomføring: | |
Dato varsling til ESA om gjennomføring: |