CO2-utslippsstandarder for personbiler: gjennomføringsbestemmelser om testprosedyrer

Status

Forordningen ble vedtatt 16. juli 2018 og trådte i kraft i EU 24. juli 2018.

Forordningen var på nasjonal høring i november 2018.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i EØS-komiteens møte den 10. juli 2019, beslutning nr. 195/2019. Endringsforskrift ble vedtatt den 11. juli 2019, og Form 1 sendt ESA den 12. juli 2019.

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Med forordning (EU) 2017/1151 ble det innført en ny testprosedyre for måling av drivstofforbruk og CO₂-utslipp fra lette kjøretøy. Testprosedyren er kjent som WLTP. Gjennom forordning (EU) nr. 510/2011 er det satt måltall for gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra nyregistrerte varebiler i Europa, som i snitt skal være 147 g CO₂/km i 2020. Dette måltallet er satt ut fra testprosedyren NEDC som var testprosedyren som ble brukt før WLTP trådte i kraft. For å ta høyde for ulikheter i CO₂-utslippsnivåer som måles i henhold til NEDC og den nye WLTP-prosedyren, har EU-kommisjonen fastsatt en metode for å korrelere disse verdiene. Korrelasjonsmetoden for varebiler er beskrevet i forordning (EU) 2017/1152 og EU-kommisjonen har utarbeidet et eget korrelasjonsverktøy til formålet (CO2MPAS). På denne måten oppnås NEDC-verdier avledet av verdier fra WLTP-typegodkjenningstestene som brukes som inndata i korrelasjonsverktøyet, og slik blir det mulig å fastslå hvorvidt varebilfabrikantene overholder sine spesifikke CO₂-utslippsmål som er gitt i henhold til forordning (EU) nr. 510/2011.

Om forordningen

Med bakgrunn i erfaringene man hittil har høstet med WLTP og korrelasjonsmetoden, har det vist seg at visse elementer i forordning (EU) 2017/1152 bør endres. Metoden for å fastsette endepunktene i interpolasjonslinjen som brukes til beregning av individuelle kjøretøyers NEDC-CO₂-verdi må suppleres. Disse endepunktene, som representeres av et testkjøretøy med høyest utslipp og et testkjøretøy med lavest utslipp, defineres slik at forskjellen mellom de to testkjøretøyene "høy" og "lav" er lik eller høyere enn 5 g CO₂/km. For å unngå at CO₂-utslippsverdier til enkeltkjøretøy fastsettes på grunnlag av interpolasjonslinjer som ikke gir denne minimumsforskjellen, trer endringsrettsakten i kraft så raskt som mulig.

Dersom familie for veibelastningsmatrise blir brukt ved typegodkjenning etter forordning (EU) 2017/1151, bør beregningen av CO₂-utslippsverdien for et enkelt kjøretøy tilhørende en slik familie forenkles ved at man utleder de veibelastningskoeffisienter som skal brukes i beregningen av NEDC-CO₂-verdien fra veibelastningskoeffisientene til det individuelle kjøretøyet som bestemt ved forordning (EU) 2017/1151. Hva angår delvis oppbygde kjøretøy i gruppe N1, bør endringen av vedlegg XII til forordning (EU) 2017/1151 tas i betraktning ved fastsettelse av veibelastningskoeffisientene som skal brukes som inndata i korrelasjonsverktøyet.

I korrelasjonsverktøyet CO2MPAS benyttes en rekke inndata. For å sikre et robust korrelasjonsresultat, blir antall sylindere lagt til som en ny parameter som skal benyttes i CO2MPAS.

Til slutt benyttes anledningen til å korrigere enkelte redaksjonelle feil i teksten.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) nr. 510/2011 med tilhørende rettsakter er av Samferdselsdepartementet foreslått gjennomført samlet i én forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven kapittel III. Samferdselsdepartementet har lagt frem en LS proposisjon med forslag til ny § 13 b i vegtrafikkloven.

Rettsakten antas vil bli implementert i denne nye forskriften, som ennå ikke formelt er vedtatt.

EU-hjemmel

Forordning (EU) 2018/1002 er en endringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 290.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene går ut på å presisere og forenkle korrelasjonsprosedyren. Denne prosedyren brukes for å fastsette NEDC-CO₂-verdier avledet av verdier fra WLTP-testene i forbindelse med typegodkjenning av nye varebiler. Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Det blir heller ikke utført avgasstypegodkjenning i Norge, hverken av Statens vegvesen Vegdirektoratet eller av tekniske prøveinstanser. Forordningen antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge. 

Forordningen vurderes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige utover arbeidet med å implementere rettsakten i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger hurtigprosedyren, og behandles ikke i Spesialutvalget for transport. Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordningen anses relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2018/1003
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32018R1003

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.07.2018
Frist returnering standardskjema:	30.08.2018
Dato returnert standardskjema:	30.08.2018
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	10.07.2019
Nummer for EØS-komitebeslutning:	195/2019
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	12.11.2018
Høringsfrist:	07.12.2018
Frist for gjennomføring:	11.07.2019
Dato for faktisk gjennomføring:	11.07.2019
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	12.07.2019

Lenker

• Annen dokumentasjon