Endring i EU-struktur om tilsyn for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering

Status

EU-Kommisjonen har sendt forslaget til politisk behandling i Rådet og Parlamentet.

Forslaget er innarbeidet i det tidligere Kommisjonsforslaget om endringer i EUs finanstilsynssystem - ESFS-review.

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen la 20. september 2017 fram omattende forslag til revisjon av EUs finanstilsynssystem (ESFS), se blant annet COM(2017) 536. Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet. De tre EØS/EFTA-statene ga 24. april 2018 felles merknader til Kommisjoenns forslag.

EU-Kommisjonen la 12. september 2018 fram forslag til EU-Parlamentet og Rådet om endringer i forslaget fra ett år tilbake. Det nye forslaget innebærer først og fremst at EUs banktilsynsmyndighet EBA skal få en ledende og koordinerende rolle i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Forslaget innebærer at arbeidet mot hvitvasking og terrofinansiering på EU-nivå sentraliserers ved å samle oppgaver som tidligere har ligget hos forsikrings- og pensjonstilsynsmyndighet (EIOPA) og EUs tilsynsmyndighet for verdipapirmarkedene (ESMA), til EBA.

Oppgavene som i dag ligger under felleskomiteen Joint Committee (EBA, ESMA og EIOPA) om hvitvasking, vil i det vesentlige flyttes til en ny komité under EBA. Komiteen skal bestå av ledere for de nasjonale tilsynsmyndighetene som har kompetanse knyttet til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. EIOPA og ESMA vil delta som observatører i komiteen. Hvitvaskingskomiteen under Joint Committee vil videreføres som et samarbeidsforum.

I tillegg til at kompentansen som allerede ligger på EU-nivå i de tre tilsynsymyndighetene foreslås samlet i EBA, foresås det også at EBA skal få noen nye virkemidler. Dette omfatter

• at de skal samle inn informasjon fra nasjonale tilsynsmyndigheter om svakheter i prosesser, styring, forretingmodeller og aktiviteter i finansinstitusjoner, som hindrer arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Herunder også samle informasjon om tiltak som er iverksatt av nasjonale tilsynsmyndigheter. Informasjonen skal være tilgjengelig for nasjonale tilsynsmyndigheter på en "need-to-know basis".
• at de skal gjennomføre revisjoner/vurderinger av nasjonale tilsynsmyndigheters arbeid for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.
• at de skal gjennomføre risikovurderinger for å teste nasjonale tilsynsmyndigheters strategier og resursser når det gjelder arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.
• at de skal være kontaktpunkt mot hvitvaskingstilsyn i tredjeland, i saker som gjelder tverrnasjonalt.
• at dersom de har mistanke om vesentlige brudd på regelverket, skal de kunne be nasjonale tilsynsmyndigheter om å etterforske brudd på reglene. EBA kan videre be det nasjonale tilsynet om å vurdere å fatte et vedtak rettet mot en finansinstitusjon om at denne skal innrette seg etter plikter som følger av hvitvaskingsregelverket. Det nasjonale tilsynet skal innen 10 dager informere EBA om hvilke tiltak som er iverksatt for å etterfølge EBAs forespørsel.

Ettersom EUs hvitvaskinsregelverket i hovedsak er fastsatt i direktiver, vil EBAs myndighet til å gripe inn overfor nasjonale tilsyn eller finansmarkedsaktører, være hjemlet i nasjonale regler som gjennomfører direktivene, og ikke i direkte bindende forordninger. Dersom det fastsettes utfyllende regler i form av tekniske standarder / forordninger hvor det er gitt nasjonale valg, skal EBA ta hensyn til de valgene som er gjort nasjonalt.

EBA skal koordinere sitt arbeid med de nasjonale Financial Intelligence Units.

Forslaget er lagt fram som et eget dokument, med eget Kom-nummer, men er av Kommisjonen presentert som en endring av deres tidligere forslag til såkalt ESFS Review (European System of Financial Supervision). Dette EØS-notatet bør derfor leses sammen med andre EØS-notatet om ESFS-review (blant annet EØS-notat til KOM(2017) 536). Dette tillegget til ESFS Review omfatter forslag til endringer både i EBA-forordningen (32010R1093) og endringer i enkelte andre rettsakter (EIOPA-forordningen, ESMA.-forordningen, AMLD IV) for å klargjøre at ansvar og myndighet ligger hos EBA.

Særlig om myndighetsoverføring

EBA vil etter forslaget få samme myndighet på hvitvaskingsområdet som det de har på andre områder i kraft av de generelle reglene i EBA-forordningen. Dvs at de vil kunne fatte vedtak rettet mot nasjonale finanstilsyn hvis det er brudd på regelverk, de vil kunne megle og fatte avgjørende vedtak etter megling mellom nasjonale tilsyn, og de vil kunne iverksette bindende tiltak ved kriser. Dersom nasjonale tilsyn ikke følger vedtak rettet mot dem, kan EBA i noen tilfeller gi bindende pålegg direkte til en aktør i finansmarkedet. Dette følger av artikkel 16, 17 og 18 i EBA-forordningen. I EØS-avtalen er dette løst ved tilpasninger til EBA-forordningen, slik at overnasjonale vedtak rettet mot EFTA-statene kan fattes av EFTAs overvåkingsorgan.

Nytt i det foreliggende forslaget er en bestemmelse om at EBA skal kunne be nasjonale tilsyn om å etterforske brudd på regler og be nasjonale tilsyn om å vurdere sanksjoner. Det nasjonale tilsynet plikter å følge EBAs forespørsel, og plikter å informere EBA om hvilke tiltak som er iverksatt. Denne retten til EBA skal kun brukes dersom EBA har indikasjoner på vesentlige regelbrudd. Nasjonale tilsyn har plikt til å rapportere om tiltak som er iverksatt, til EBA. Hvis det nasjonale tilsynet ikke følger EBAs anmodning, vil artikkel 17 (Breach of Union Law) gjelde. Det er presisert i forslaget at EBAs anmodning skal ta hensyn til hvordan EU-reglene er gjennomført nasjonalt (hvordan direktivet er gjennomført i nasjonal rett, og hvilke valg som eventuelt er gjort når det er valgmuligheter i forordninger).

Det foreslås videre at EBA selv skal gjennomføre revisjoner av tilsynspraksis hos nasjonale tilsynsmyndigheter. Hvis EBA etter en slik revisjon mener det er vesentlige svakheter hos det nasjonale tilsynet, og det nasjonale tilsynet ikke vil innrette seg etter EBAs føringer, skal EBA informere EU-parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Denne bestemmelsen strekker seg lenger enn den koordinerende rollen EBA har i dag knyttet til såkalte Peer Reviews, hvor nasjonale tilsynsmyndigheter vurderer hverandres praksis. Forslaget er likevel på linje med det som er foreslått i tidligere ESFS-review, om at EBA selv skal ha en større rolle i revisjon av tilsynspraksis i nasjonale finanstilsynet.

EBA skal samle inn informasjon fra nasjonale tilsyn. Hjemmel til å samle informasjon ligger allerede i EBA-forordningens artikkel 35.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hvis forslaget vedtas i EU og tas inn i EØS-avtalen, skal forordningene, inkludert de foreslåtte bestemmelsene som endrer EBA-, ESMA- og EIOPA-forordningene, gjennomføres i norsk rett, f.eks. ved henvisning til forordningene i lov om EØS-finanstilsyn. Dvs. at det i loven tas inn en bestemmelse om at denne endringsforordningen gjelder som norsk lov, med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene antas å kunne få økonomiske og administrative konsekvenser for Finanstilsynet. Forslaget vil bety utvidet rapportering til og oppfølging fra EBA.

Reglene vil ha begrensede konsekvenser for foretak, da deres plikter til å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering i hovedsak følger av nasjonale regler som gjennomfører hvitvaskingsdirektivene.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er ennå ikke behandlet i SU Finans

Vurdering

Beslutningskompetanse som tidligere har vært fordelt mellom EBA, ESMA og EIOPA, foreslås samlet i EBA. Dette anses ikke å være EØS-rettslig problematisk.

Det er foreslått noe utvidet kompetanse til EBA, herunder at EBA 

• skal føre tilsyn med det nasjonale hvitvaskingstilsynet, og kunne utfordre de nasjonale tilsynene på deres planer og prioriteringer
• skal kunne kreve at nasjonale tilsyn iverksetter etterforskning og vurderer tiltak rettet mot foretak, og at nasjonale tilsyn skal rapportere til EBA innen 10 dager om tiltak som er gjennomført
• skal være kontaktpunkt mot tredjeland

Forslaget må sees i sammenheng med Kommisjonens forslag til endring av EUs finanstilsynssystem (ESFS review), hvor Kommisjonen har foreslått å legge mer kompetanse til EUs finanstilsynsmyndigheter. Dersom det blir vedtatt i EU å overføre kompetanse fra medlemsstatene til EBA, må vi vurdere de EØS-rettslige sidene ved slik kompetanseoverføring nærmere. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2018)646
Basis rettsaktnr.:	1093/2010

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag