Elektronisk godsinformasjon (eFTI-forordningen)

Status

Forordning (EU) 2020/1056 (eFTI-forordningen) ble vedtatt 15. juli 2020. Forordningen er p.t. ikke inntatt i EØS-avtalen.

EFTI-forordningen har en rekke bestemmelser om at Kommisjonen skal fastsette nærmere regler i delegerte rettsakter. Fra den første av disse delegerte rettsaktene gitt i medhold av eFTI-forordningen artikkel 8 trer i kraft, har myndighetene 30 måneder før de må være klare til å ta imot slik informasjon elektronisk, jf. eFTI-forordningen artikkel 5 (1). De første av de delegerte rettsaktene ble publisert i EUs «Official Journal» 20. desember 2024, og trådte i kraft 9. januar 2025.

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2020/1056 (eFTI-forordningen) fastsetter at fraktinformasjon, som aktørene er pålagt å gi i henhold til regelverk som nevnt i artikkel 2, jf. vedlegg 1, skal kunne gis elektronisk. De som ønsker å benytte denne retten, må levere informasjonen via en sertifisert plattform (en eFTI-plattform), som er en IKT-løsning som kan behandle og formidle fraktinformasjonen elektronisk. EFTI-forordningen endrer ikke dokumentasjonspliktene i seg selv, men pålegger medlemsstatene å legge til rette for at dokumentasjonspliktene skal kunne oppfylles elektronisk.

Medlemsstatene må opprette en eFTI-portal. Hver enkelt eFTI-plattform skal være tilkoplet en eFTI-portal for å kunne kommunisere med myndighetene. EFTI-portalene skal kunne kommunisere med hverandre på tvers av landegrenser. 

Plattformene skal utstede en unik identifikasjonslenke ("unique identifier link – UIL") som ruter myndighetenes forespørsel til riktig portal. For eksempel vil en sjåfør kunne vise en QR-kode til en kontrollør. Ved å skanne koden vil forespørselen bli håndtert av eFTI-portalen som henter detaljer om frakten fra den relevante tilkoplete eFTI-plattformen. Det er også lagt til rette for et reservesystem der sjåfør/transportør kan vise fraktinformasjonen til en kontrollør i et menneskelig lesbart format på sin egen digitale enhet, i tilfelle kommunikasjonsproblemer med portalen.

Plattformene, portalene og integrasjonene til de forskjellige myndigheters fagsystem vil kommunisere ved bruk av strukturerte data som er harmonisert med andre internasjonale datamodeller. Dette for å sikre en effektiv deling og gjenbruk av data. Tilbydere av plattformer og plattformene selv må også sertifiseres av akkrediterte sertifiseringsorganer. Dette skal sikre at systemene overholder strenge krav til datasikkerhet, integritet og konfidensialitet.

I forordningen artikkel 2 redegjøres det for hvilke informasjonsplikter som transportørene skal kunne oppfylle via det elektroniske systemet. Forordningen gjelder, ifølge konsolidert versjon av  20. mai 2024, lovpålagte opplysningskrav som er fastsatt i:

• EØF-rådsforordning nr. 11 (om bl.a. avskaffing av forskjellsbehandling knyttet til transportpriser og vilkår) artikkel 6 (1)
• Direktiv 92/106/EØF (om felles regler for visse typer kombinert godstransport) artikkel 3
• Forordning (EF) nr. 1072/2009 (om felles regler for tilgang til det til internasjonale markedet for godstransport på veg) artikkel 8 (3).
• Forordning (EU) 2024/1157 (om transport av avfall) artikkel 9 (2), artikkel 16 (1) og artikkel 18 (4).
• Europeisk avtale om internasjonal veitransport av farlig gods (ADR) vedlegg A, del 5, kapittel 5.4, regler om internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID) del 5, kapittel 5.4 og europeisk avtale om internasjonal transport av farlig gods på indre vannveier (ADN) del 5, kapittel 5.4, som alle spesifiserer kravene til dokumentasjon og merking av farlig gods under transport.

Forordningen gjelder også lovpålagte opplysningskrav som er fastsatt i delegerte rettsakter eller gjennomføringsrettsakter vedtatt av Kommisjonen gitt i medhold av rettsakter som nevnt over, og også rettsakter gitt i medhold av direktiv (EU) 2016/797 (om interoperabilitet i jernbanesystemet) og forordning (EF) nr. 300/2008 (om felles bestemmelser om sikkerhet innen sivil luftfart).

Forordningens virkeområde dekker i tillegg nasjonale bestemmelser som medlemsstatene har spilt inn til Kommisjonen i henhold til artikkel 2 (3) i forordningen. Kommisjonen inntar disse i vedlegg 1, jf. forordning (EU) 2024/2025.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen og de delegerte rettsaktene som Kommisjonen i henhold til forordningen skal fastsette, må gjennomføres i norsk rett.

Forordningen berører flere dokumentasjons- eller rapporteringsregler som forvaltes av ulike norske myndigheter, som Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Luftfartstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet.

Forordningen antas å kunne gjennomføres i en felles forskrift gitt med hjemmel i lov om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS § 1, luftfartsloven § 16-1 og forurensingsloven § § 31 og 32. Det vurderes også om det er behov for tilpasninger i annet regelverk som blir berørt.

Den nasjonale eFTI-portalen må driftes av en myndighet i Norge, og det må gis tilgangsstyrt tilgang til andre etater etter hvilke tjenstlige behov de har for informasjon gjennom portalen. Forskriften bør inneholde hjemler for hvilke myndigheter som skal ha tilgang til eFTI-portalen og fraktregisteret. 

Svalbard er unntatt fra EØS-avtalen, jf. EØS-loven § 6. EFTI-forordningen vil dermed ikke gjelde på Svalbard.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Å utvikle systemer for å motta elektronisk fraktinformasjon vil ha en vesentlig kostnad for myndighetene. Det må utvikles en nasjonal eFTI-portal der autentiserte saksbehandlere kan identifisere seg for å få tilgang til informasjon. Tilgang til portalen må også integreres til de berørte etaters fagsystem. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktige kostnader på dette tidspunktet, men Statens vegvesen anslår at utviklingen av portalen medføre investeringskostnader på omlag 20 MNOK. Statens vegvesen anslår videre at integrasjoner til de forskjellige kontrollinstansenes systemer vil medføre investeringskostnader på omlag 6 MNOK totalt. Vedlikehold av systemet anslås å medføre årlige kostnader på 3 MNOK. Det vurderes om det kan være kostnader å spare på et fellesnordisk samarbeid. På grunn av muligheten for store økonomiske konsekvenser, vil det tas forbehold om Stortingets samtykke ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

En av gjennomføringsforordningene (om utfyllende bestemmelser om prosedyrer) stiller også krav om at medlemsstatene oppretter brukerstøtte i to forskjellige nivåer. Dette vil medføre ekstra ressursbruk hos den etaten som får ansvaret for den nasjonale portalen.

Næringslivet må påregne kostnader til å tilpasse sine logistikksystemer med en eFTI-plattformmodul, eller kjøpe et slikt system, dersom de ønsker å oppfylle sine dokumentasjonsplikter elektronisk. EFTI-plattformen og leverandørene av eFTI-plattformer skal også sertifiseres. Både akkreditering og sertifisering er antatt å innebære kostnader, men p.t. er det uvisst hva disse vil innebære. Transportørene antas å få en gevinst gjennom forenklet rapportering.

Sakkyndige instansers merknader

I 2021 forela Kystverket et utkast til høringsnotat for berørte etater. Kystverket foreslo å gjennomføre forordningen i en felles forskrift. Ingen av instansene som uttalte seg var negative til dette. Også i 2018, da forordningen var på forslagsstadiet, ble saken forelagt berørte aktører. Tolldirektoratet, Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet, Miljødirektoratet og Luftfartstilsynet var den gang i hovedsak positive, men påpekte at det vil påløpe betydelige kostnader knyttet til utvikling og anskaffelse av tekniske løsninger. Luftfartstilsynet tok opp problemstillinger knyttet til sikkerhet og beskyttelse av sensitiv informasjon, og var særlig opptatt av at informasjon om transport av forsvarsmateriell med sivile luftfartøy, ikke må komme på avveie.

EFTI-forordningen viser til forordning (EU) 2015/1998, som gjelder securitykrav på luftfartsområdet. I forordning (EU) 2015/1998 er det listet opp detaljer som skal være inkludert i den dokumentasjonen som medfølger en sikkerhetskontrollert fraktforsendelse og overleveres flyselskapet eller annen sikkerhetsgodkjent fraktleverandør. Dokumentasjonen skal ikke overleveres fra aktørene til myndighetene, men kun være tilgjengelig for eventuell inspeksjon. Luftfartstilsynet kontrollerer gjennom stedlig inspeksjon at dette overholdes.

Luftfartstilsynets vurdering fra 2025 er at innføring av eFTI-forordningen ikke vil gi noen store konsekvenser for norsk luftfart.

Statens vegvesen jobber videre med gjennomføringen av forordningen. I lys av tiden som har gått, og med tanke på at flere av de delegerte rettsaktene har kommet på plass i tiden etter 2021, utarbeider SVV nå et nytt utkast til høringsnotat om gjennomføring av forordningen.

Statens vegvesen anser forordningen som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Gjennomføringen av eFTI-forordningen vil innebære betydelige kostnader for det offentlige, blant annet knyttet til utvikling og drift av tekniske systemer. På sikt vil imidlertid slike systemer kunne bidra til å forenkle kontrollen med etterlevelse av regelverk som er omfattet av forordningen. De transportørene som velger å ta i bruk systemet, må også påregne kostnader knyttet til systemutvikling. De antas imidlertid å få en gevinst gjennom forenklet rapportering.

Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel. Både de rettslige og de økonomiske konsekvensene må imidlertid utredes nærmere.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2018)279
Rettsaktnr.:	(EU) 2020/1056
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32020R1056

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	14.08.2020
Frist returnering standardskjema:	04.12.2020
Dato returnert standardskjema:	04.12.2020
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende