Utfyllende bestemmelser til byggevareforordningen om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter
Delegert kommisjonsvedtak (EU) 2019/450 av 19. mars 2019 om europeiske bedømmelsesdokumenter for byggevarer, som er utarbeidet til støtte for Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011
Commission Implementing Decision (EU) 2019/450 of 19 March 2019 on publication of the European Assessment Documents (EADs) for construction products drafted in support of Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council
EØS-notat | 06.05.2019 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 06.05.2019
Spesialutvalg: Indre marked
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Kommunal- og distriktsdepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel i EØS-avtalen: XXI. Byggevarer
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 19.03.2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) harEU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak ompublisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer) for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye eller reviderte harmoniserte standarder. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.
En produktstandard er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal lages. En harmonisert produktstandard lages etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard.
Det er ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard for å dokumentere varens ytelser.
Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, må tekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen har nå publisert 7 slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift for «Official Journal». Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen.
Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 17 (5). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. I tilfellet med de 7 europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert er dette dokumenter som har blitt laget og revidert for en stund tilbake, men disse har ikke blitt publisert i «Official Journal» pga. enkelte formelle krav til publisering. Kommisjonen har derfor nå valgt å publisere disse etter ønske fra bransjen.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
Institusjon: | Kommisjonen |
Type rettsakt: | Vedtak/beslutning |
KOM-nr.: | |
Rettsaktnr.: | (EU) 2019/450 |
Basis rettsaktnr.: | |
Celexnr.: | 32019D0450 |
EFTA-prosessen
Dato mottatt standardskjema: | 15.03.2019 |
Frist returnering standardskjema: | 26.04.2019 |
Dato returnert standardskjema: | |
EØS-relevant: | Ja |
Akseptabelt: | Ja |
Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
Materielle tilpasningstekster: | Nei |
Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
Endring av norsk regelverk: | Ja |
Høringsstart: | 05.04.2019 |
Høringsfrist: | 04.05.2019 |
Frist for gjennomføring: |