Beregning og rapportering av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet og spillolje

Status

Rettsakten er vedtatt i EU. Den er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Norge. 

Rettsakten er en oppfølging av endringer i rammedirektivet (2008/98/EF) om avfall som ble vedtatt 30. mai 2018 (endringsdirektiv (EU) 2018/851). Bestemmelsene i rettsakten gjaldt fra og med måleåret 2020, og 2022 ble det første året hvor nasjonale avfallsdata (for 2020) skulle sammenstilles i tråd med rettsakten. Selve rapporteringen skal gjøres innen 18 måneder etter utløpet av rapporteringsåret.

Sammendrag av innhold

EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EF) fastsetter bindende mål for andelen husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet (municipal waste) som skal gå til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning i 2020, 2025, 2030 og 2035. Se eget EØS -notat om endring av rammedirektivet om avfall.

Endringene av rammedirektivet innebærer en skjerping av kravene til rapportering på materialgjenvinning. Tidligere var det tilstrekkelig å oppgi mengden avfall "sendt til" materialgjenvinning. Mengden avfall til materialgjenvinning skal nå beregnes som den mengden som faktisk går inn i en reell materialgjenvinningsprosess, korrigert for frasortering av bl.a. urenheter og fremmedelementer. 

Det følger også av endringene i rammedirektivet at EU-kommisjonen i løpet av 2022 skal vurdere om det er grunnlag for å vedta virkemidler for bedre utnyttelse av spillolje, inkludert kvantitative mål for regenerering av spilloljen.

For å sikre enhetlig rapportering og tilstrekkelig tallgrunnlag for videre arbeid fastsetter rettsakten om rapportering av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet og spillolje ((EU) 2019/1004) egne regler for beregning og rapportering av mengden:

• husholdningsavfall og lignede avfall fra næringslivet som forberedes for ombruk og materialgjenvinnes
• biologisk avfall (matavfall og park- og hageavfall) som gjennomgår biologisk behandling, samt det som hjemmekomposteres
• metaller som sorteres ut fra bunnasken fra avfallsforbrenningsanlegg og materialgjenvinnes
• mineralsk og syntetisk smøreolje som settes på markedet og spillolje (brukt smøreolje) som samles inn og behandles

Rettsakten inneholder skjemaer som skal fylles ut for å verifisere og dokumentere metodene for landenes datainnsamling. Alle rapporteringer skal gjøres årlig.  

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rapporteringskravene i rettsakten medfører ikke rettslige konsekvenser for Norge. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommisjonen har foreløpig ikke lagt fram en varslet rettsakt om beregning av tapsrater. Norge vil derfor fortsette med å rapportere på samme måte som for året 2020, som ble rapportert på i 2022.  Rettsakten vil derfor ikke ha større økonomiske eller administrative konsekvenser inntil det eventuelt kommer en ny rettsakt om beregning av tapsrater.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til rettsakt har vært diskutert med Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet har hatt kontakt med dem om løsninger for datainnsamling og rapportering.

Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre (16.6 - 24.6.2020). Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten medfører i utgangspunktet behov for å be avfallsbesitterne eller aktørene i avfallsbransjen om å samle inn og rapportere nødvendige data til myndighetene om avfall som sorteres ut fra husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet før materialgjenvinning. Rammedirektivet om avfall åpner imidlertid for at det i visse tilfeller kan brukes gjennomsnittsbetraktninger for hvor mye "svinn" som sorteres vekk. Det vil lette arbeidet. EU-kommisjonen har varslet utarbeidelse av en egen rettsakt om slike gjennomsnittlige tapsrater. Før denne rettsakten er vedtatt er det ikke mulig å konkludere om konsekvensene av rapporteringsrettsakten. Foreløpig har ikke kommisjonen lagt fram endelig forslag til delegert rettsakt, og vi har heller ingen signaler om/når en slik rettsakt eventuelt kommer. Inntil videre kan vi bruke forenklet metodikk som ikke krever forskriftsendringer. At materialgjenvinningen av dette avfallet skal beregnes på en mer nøyaktig måte bidrar til å øke tillit, transparens og sammenlignbarhet av dataene som EU samler inn. Rettsakten innebærer økt ressursbehov knyttet til beregninger av faktisk mengde avfall til materialgjenvinning siden det fordrer kjennskap til frasorterte mengder i behandlingskjeden. Det er gjort et arbeid på beregning av gjennomsnittlige tapsrater for ulike avfallstyper, basert på norske sorteringsanlegg. Vi har valgt å bruke disse tapsratene også for eksport avfall. Beregning av gjennomsnittlige tapsrater vil måtte oppdateres ved behov. Eksport til sortering og materialgjenvinning er relativt vanlig for norsk avfall ettersom vi ikke har kapasitet til materialgjenvinning av alle avfallstyper i Norge.

For biologisk avfall har vi et godt stykke på vei tilgang til de data vi trenger for å kunne rapportere etter de nye kravene, men det må vurderes hvorvidt direkte rapportering fra behandlingsanleggene, på et mer detaljert nivå, kan være nødvendig. Matavfall og park- og hageavfall leveres hovedsakelig til materialgjenvinning i Norge. Rettsakten innebærer at alle materialer, inkludert bionedbrytbare materialer, som blir mekanisk fjernet i eller etter gjenvinningen skal ekskluderes fra rapportert mengde. At denne behandlingskjeden i stor grad er nasjonal, gjør det lettere å få kjennskap til nødvendige data. Fra 2027 kan landene kun rapportere materialgjenvinning av biologisk avfall som er samlet inn separat.

Biologisk avfall som gjennomgår kompostering ved kilden (hjemmekompostering), kan rapporteres som materialgjenvunnet, men det er frivillig. I Norge utgjør andelen hjemmekompostering trolig under 5 % av generert mengde biologisk avfall. Rapporteringen forutsetter at det gjennomføres en undersøkelse ved første rapporteringsår og deretter hvert 5. år for å fremskaffe nødvendige tall. Rapportering av hjemmekompostering vil ikke kreve noen endring i forskrift eller i praksis, men det må vurderes nærmere om det er hensiktsmessig å samle inn nødvendig data.

Rapporteringskravet for materialgjenvunnet metall fra bunnaske fra forbrenningsanlegg skal følge en harmonisert beregning som sikrer at kun metaller som er materialgjenvunnet fra bunnaske fra husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet tas med. Det legges opp til at avfallsforbrenningsanleggene vil få ansvaret for beregning og registrering av disse mengdene.

Når det gjelder rapporteringen av mengdene mineralsk og syntetisk smøreolje som settes på markedet, er det mulig å finne data i gjeldende statistikk for smøreoljeavgiften.   Spillolje er farlig avfall og omfattet av en rapporteringsplikt i avfallsforskriften kapittel 11. Det finnes ikke regenereringsanlegg for spillolje i Norge, så oljen som går til materialgjenvinning eksporteres. Eksport av farlig avfall er omfattet av meldeplikten i regelverket for grensekryssende forsendelse av avfall, og informasjon fra eksportsamtykkene kan brukes ved rapporteringen. Norge rapporterte til ESA i 2022 for året 2020, og vi vurderte da at vi hadde tilstrekkelig datakvalitet til å oppfylle rapporteringsforpliktelsene.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2019/1004
Basis rettsaktnr.:	2008/98/EF
Celexnr.:	32019D1004

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	26.06.2019
Frist returnering standardskjema:	16.10.2019
Dato returnert standardskjema:	16.10.2020
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	29.10.2021
Nummer for EØS-komitebeslutning:	318/2021
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• EU-tidende