UP

Status

Når tysk ratifikasjon er på plass, vil systemet tre i kraft som en prøveordning i 2021, med full ikrafttredelse i de EU-medlemsstatene som deltar i ordningen i 2022.

Sammendrag av innhold

EU har i lang tid arbeidet med å etablere et såkalt fellesskapspatent og et felles europeisk tvisteløsningssytem i patensaker. Ideen med fellesskapspatentet er at patenter skal kunne meddeles for hele EU-territoriet under ett, og ikke som i dag for den enkelte EU-stat. Etableringen av et felles tvistelønsingssystem henger sammen med at patenter i Europa i dag er nasjonale rettigheter. Europeiske patenter meddelt av Det europeiske patentverk er meddelt på grunnlag av samme regelverk og samme prosedyrer. Det europeiske patentverket er en del av Den europeiske patentorganisasjonen som har grunnlag i den europeiske patentkonvensjonen. Dette systemet er ikke en del av EU, men alle EUs medlemsstater er tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen, sammen med Norge og en del andre europeiske land som ikke er EU-medlemmer. 

25 EU-land ble i desember 2012 enige om et regelverk om enhetspatenter, jf. forordning 1257/2012 om fellesskapspatenter, med tilhørende forordning 1260/2012 om krav til oversettelser. I tillegg ble det inngått en avtale 19. februar 2013 om etablering av en felles domstol for enhetspatentene («Agreement on a Unified Patent Court»). Alle EU-medlemsstatene unntatt Spania og Polen har undertegnet avtalen. Formålet er å gjøre det enklere og billigere å oppnå patent med virkning for alle EU-landene som deltar i ordningen under ett. Domstolavtalen er til nå ratifisert av 16 land, herunder Danmark, Finland, Italia, Frankrike og Sverige. Avtalen kunne i utgangspunktet tre i kraft når 13 EU-land har ratifisert, men dette må omfatte de tre landene med størst andel av europeiske patenter i kraft i året før undertegningen. Disse tre landene var Frankrike, Tyskland og Storbritannia, men etter at Storbritannia har trukket sin ratifikasjon som følge av brexit, overtas den ene plassen av Italia. I mars 2020 underkjente den den tyske føderale forfatningsdomstolen (Bundesverfassungsgericht) grunnlovsmessigheten av det tyske parlamentsvedtaket om ratifikasjon fordi det ikke var fattet med to tredjedelers flertall. I november 2020 ble nytt ratifikasjonsvedtak fattet av det tyske parlamentet med to tredjedelers flertall, og etter andre gangs behandling i desember 2020 forventes snarlig tysk ratifikasjon. Dermed forventes at systemet trer i kraft som en prøveordning i 2021, med full ikrafttredelse fra 2022.

Ordningen med enhetspatenter legger opp til at enhetspatenter skal kunne meddeles av Det europeiske patentverket med virkning for alle EU-medlemsstatene som deltar i ordningen under ett. Vilkårene for meddelelse av patent skal være de samme som det som ellers gjelder etter den europeiske patentkonvensjonen. Etter at et europeisk patent er meddelt, skal innehaveren kunne be om enhetlig effekt i de EU-landene som deltar i ordningen. Utgangspunktet er at det ikke skal være krav til ytterligere oversettelser når patentet er publisert av Det europeiske patentverket på fransk, engelsk eller tysk. I en overgangsperiode skal det likevel være krav om oversettelse til engelsk der patentet foreligger på tysk eller fransk, og til et hvilket som helst av de offisielle språkene i EU-medlemsstatene hvis patentet foreligger på engelsk. Ved etterfølgende rettssaker er det krav om oversettelse til språket der et inngrep er skjedd eller der inngriperen er bosatt.

Tvister om enhetspatenter skal behandles av egen domstol for enhetspatentene, som skal ha jurisdiksjon over saker om gyldighet og inngrep i enhetspatenter, samt over europeiske patenter meddelt i EU-medlemsstatene som deltar i ordningen. Avtalen om en domstol for enhetspatenter har regler om beskyttelsens omfang og begrensninger, og om sanksjoner mot inngrep. Det er lagt opp til at domstolen i første instans skal bestå av en sentral avdeling med sete i Paris og avdelinger i London og München. Ankedomstolen skal ha sete i Luxembourg. Spørsmål om tolkning av EU-retten skal forelegges for EU-domstolen. Avdelingen i London forventes flyttet som følge av brexit.

Selv om Norge som EØS-stat ikke kan delta i en eventuell ordning med enhetspatent, vil ordningen stå åpen for norske virksomheter, som dermed vil kunne søke om og inneha slike patenter.

Rettslige konsekvenser

Ordningen har ikke rettslige konsekvenser for Norge.

Økonomiske og adm konsekvenser

Ordningen har ikke direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge, men kan virke positivt for norsk næringsliv, som kan oppnå enklere og billigere patentering i de EU-medlemsstatene som deltar i ordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for immaterialrett, som består av berørte departementer og Patentstyret, vurderer at ordningen ikke er EØS-relevant. Ordningen med enhetspatenter er bare åpen for EU-medlemsstater, og norsk deltakelse ville uansett ikke vært aktuelt av konstitusjonelle grunner.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon