Dyrehelseforordningen - AHL landdyranlegg, rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Rettsakten utfyller bestemmelsene i kapittel 1 (registrering, godkjenning, føring av fortegnelser og registre) og kapittel 2 (sporbarhetskrav til holdte landdyr og formeringsmateriale) i avdeling I (landdyr, formeringsmateriale og animalske produkter fra landdyr) i del IV (registrering, godkjenning, sporbarhet og forflytning) i dyrehelseforordningen (EU) 2016/429 (AHL). 

Rettsakten fastsetter bestemmelser om:

• tidsfrister og prosedyrer for overføring av informasjon fra driftsansvarlige til de elektroniske databasene for holdte storfe, sauer, geiter og svin,
• enhetlig tilgang til data i de elektroniske databasene for holdte storfe, sauer, geiter og svin, samt tekniske spesifikasjoner og driftsmessige krav til slike databaser,
• tekniske krav og metoder for utveksling av elektroniske data om storfe mellom EØS-statenes databaser, samt anerkjennelse av databasenes funksjonsdyktighet,
• tekniske spesifikasjoner, format og utforming av identifikasjonsmerker til holdte storfe, sauer, geiter, svin, kamelider og hjortedyr,
• tekniske spesifikasjoner, format og utforming av identifikasjonsmerker til holdte fugler av papegøyefamilien,
• godkjenning av elektroniske identifikasjonsmerker til holdte storfe, sauer, geiter, svin, kamelider, hjortedyr og fugler av papegøyefamilien, 
• konfigurasjon av identifikasjonskoden til holdte storfe, sauer, geiter, kamelider og hjortedyr,
• tidsfrister for merking av holdte storfe, sauer, geiter, svin, kamelider og hjortedyr som blir født i eller innført til EU,
• fjerning, endring og erstatning av identifikasjonsmerker til storfe, sauer, geiter, svin, kamelider og hjortedyr, samt tidsfrister for dette, og
• overgangsbestemmelser om bruk av identifikasjonsmerker som er godkjent etter tidligere regelverk.

De viktigste endringene sammenliknet med dagens regelverk er at rettsakten:

• fastsetter detaljerte tekniske krav for å sikre at opplysninger i de elektroniske databasene for storfe, sauer, geiter og svin kan utveksles mellom EØS-statene på et bestemt format,
• fastsetter tekniske spesifikasjoner og krav til formatet og utformingen av flere typer identifikasjonsmerker,
• fastsetter tidsfrister for merking av dyr av flere landdyrarter,
• standardiserer konfigurasjonen av identifikasjonskoden til dyr av flere landdyrarter, og
• fastsetter bestemmelser om fjerning, endring og erstatning av identifikasjonsmerker for flere landdyrarter.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er tenkt gjennomført i en ny forskrift som utfyller bestemmelsene i dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften) sammen med delegerte forordninger (EU) 2019/2035 og 2020/1625. Foruten bestemmelsen som gjennomfører forordningene, vil forskriften også kunne inneholde utfyllende nasjonale bestemmelser som utnytter handlingsrommet i forordningene.

Rettsakten krever endring i: 

• forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking og registrering av lamadyr og oppdrettshjort,
• forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel med dyr),
• forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe,
• forskrift 10. august 2007 nr. 955 om krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr innenfor EØS,
• forskrift 23. april 2008 nr. 395 om krav til identifikator, avleser og prøvingslaboratorium ved elektronisk identifikasjon av småfe,
• forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt, og
• forskrift 10. mai 2011 nr. 482 om sporbarhet av svin.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten retter seg direkte eller indirekte mot:

• driftsansvarlige for storfe, svin, sauer, geiter, kamelider, hjortedyr eller fugler av papegøyefamilien,
• fabrikanter av identifikasjonsmerker til storfe, svin, sauer, geiter, kamelider, hjortedyr eller fugler av papegøyefamilien,
• prøvingslaboratorier som tester transpondere som blir inkorporert i elektroniske identifikasjonsmerker til storfe, svin, sauer, geiter, kamelider, hjortedyr eller fugler av papegøyefamilien, og
• Mattilsynet.

Rettsakten krever at de driftsansvarlige skal overføre opplysninger om fødsler og dødsfall av storfe og om forflytninger av svin, sauer, geiter og svin til de elektroniske databasene for dyreartene innen tidsfrister som fastsettes nasjonalt. Det får konsekvenser for dem først dersom det fastsettes andre tidsfrister enn de som gjelder i dag. 

Rettsakten sikrer driftsansvarlige for storfe, sauer, geiter eller svin rett til å få lese visse opplysninger som er registrert om anleggene deres i de elektroniske databasene uten å måtte betale for det.  

Rettsakten utløser behov for å gjennomgå og oppdatere Mattilsynets skjematjenester og tilsynssystemer. Dette er engangskostnader, som er inkludert i overslaget over kostnadene med å gjennomgå og oppdatere disse tjenestene/systemene gitt i EØS-posisjonsnotatet for dyrehelseforordningen. I tillegg kan Mattilsynets årlige kostnader med å forvalte tjenestene og systemene komme til å øke.

Rettsaktens bestemmelser om utveksling av storfedata mellom EØS-statenes databaser får ikke konsekvenser for noen her i landet så lenge ikke Norge deltar i datautvekslingsordningen. 

Rettsakten viderefører i stor grad krav som allerede gjelder for godkjenning av identifikasjonsmerker til visse dyrearter. Samtidig innfører rettsakten tilsvarende krav for godkjenning av identifikasjonsmerker til andre/flere dyrearter. En kan ikke utelukke at merkefabrikantene får kostnader med å tilpasse seg rettsakten, men deres egen vurdering er at kostnadene neppe vil øke vesentlig.  

Rettsakten gir rom for å bruke identifikasjonsmerker til storfe, sauer, geiter og svin, som er godkjent etter dagens regelverk, i en overgangsperiode på to år. Implisitt medfører dette at merkefabrikantene får to år på seg til å innhente ny godkjenning av tidligere godkjente merker. Videre bidrar det til at de driftsansvarlige for dyr av disse artene kan få tilgang på brukbare identifikasjonsmerker inntil merkene enten er godkjent på nytt eller at nye merker er godkjent etter det nye regelverket. Det bidrar også til at de kan få brukt opp merker de har anskaffet før det nye regelverket trer i kraft og dermed unngå økonomiske tap dersom merkene ikke skulle bli godkjent på nytt. 

Nasjonalt handlingsrom

Rettsakten gir EØS-statene eller vedkommende myndighet nasjonalt handlingsrom til å:

• fastsette tidsfrister for å overføre opplysninger om storfe, sauer, geiter og svin til de elektroniske databasene (artikkel 3),
• godkjenne bruk av elektroniske øremerker til svin (artikkel 9(4)),
• kreve tilleggstesting av elektroniske merker til storfe, sauer, geiter, svin, kamelider, hjortedyr og fugler av papegøyefamilien for å sikre at de fungerer under norske forhold (artikkel 11(2)),
• fastsette tidsfrister for merking av storfe, sauer, geiter, svin, kamelider og hjortedyr (artiklene 13 - 17),
• tillate at identifikasjonsmerker fjernes eller endres (artikkel 18),
• tillate at identifikasjonsmerker erstattes og fastsette tidsfrist for merking med erstatningsmerke (artikkel 19),
• tillate bruk av identifikasjonsmerker til storfe, sauer, geiter og svin som er godkjent etter tidligere regelverk i en overgangsperiode (artikkel 20), og
• tillate tilleggsinformasjon på/i identifikasjonsmerker (vedlegg II del 1).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Rettsakten er forelagt representanter for husdyrnæringen og slakteribransjen med spørsmål om den krever endring i deres databaser, som utveksler data med Mattilsynets databaser. Svar er bare mottatt fra Animalia. Animalia sier de må benytte samme format på opplysninger de skal utveksle med Mattilsynet. En endring av eksisterende opplysninger eller innføring av nye ID’er eller opplysninger vil medføre behov for endring også i næringens systemer. Da Animalia enda ikke vet hva som endres og til hva, kan de ikke si noe om kostnad.

Rettsakten har vært forelagt representanter for fabrikanter av merker til dyr med spørsmål om hvilke konsekvenser den kan få for dem. Deres vurdering er at rettsakten neppe medfører store kostnader for dem da identifikasjonsmerkene deres er allerede er godkjent av ICAR og oppfyller relevante ISO-standarder. De sier også de er i stand til å tilby et større spekter av identifikasjonsmerker hvis dette skulle passe bedre på noen dyrearter enn merkene de tilbyr i dag.   

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2021/520
Basis rettsaktnr.:	Forordning (EU) 2016/429
Celexnr.:	32021R0520

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	26.03.2021
Frist returnering standardskjema:	16.07.2021
Dato returnert standardskjema:	23.06.2021
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	03.03.2021
Høringsfrist:	20.04.2021
Frist for gjennomføring: