Taksonomiforordningen

Status

Status

Forordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

Sammendrag av innhold

Forordningen inngår i en regelverkspakke knyttet til bærekraftig finans, Paris-avtalen og FN 2030.

Forordningen fastsetter et overordnet rammeverk for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses bærekraftig. Formålet med forordningen er å etablere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige. 

Forordningen skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter og gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Klassifiseringssystemet skal blant annet danne grunnlag for en europeisk standard for grønne obligasjoner og en felleseuropeisk merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukere. På denne måten kan bærekraftige investeringer synliggjøres, i tillegg til at muligheten for "grønnvasking", hvor finansielle produkter markedsføres som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøeffekter, kan reduseres. 

Forordningen gjelder for finansmarkedsdeltakere (som definert i forordning (EU) 2019/2088 - offentliggjøringsforordningen), for foretak som etter regnskapsdirektivet har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten, og for tiltak vedtatt av nasjonale myndigheter eller EU som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller foretaksobligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer. 

For å kunne anses som en miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet, krever forordningen at den økonomiske aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av seks definerte miljømål, ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, og oppfyller nærmere screening-kriterier fastsatt av Kommisjonen. 

Forordningen definerer følgende seks miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensning
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Forordningen stiller nærmere krav til hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling, dvs. oppnå de seks definerte miljømålene. Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette utfyllende regler med tekniske screeningkriterier for klassifisering av økonomiske aktiviteter (se forordning (EU) 2021/2139 for miljømål 1 og 2 og forordning (EU) 2023/2486 for miljømål 3 til 6).

Forordningen innebærer også endringer i offentliggjøringsforordningen. Endringene gjelder blant annet tilleggskrav om hvilke opplysninger finansmarkedsdeltakere skal gi før avtaleinngåelse og ved periodisk rapportering når det gjelder finansielle produkter som fremmer miljømessige egenskaper eller har miljømessig bærekraftig investering som mål.

Det er etablerert et forum for bærekraftig finans, bestående av relevante eksperter i tillegg til representanter fra Det europeiske miljøbyrået, EUs finanstilsynsmyndigheter, Den europeiske investeringsbanken, Det europeiske investeringsfondet og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter. Forumet skal blant annet gi råd til Kommisjonen om utvikling av tekniske screeningkriterier på bakgrunn av analyser av miljøeffekter.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk lov.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Foretakene underlagt forordningene pålegges nye rapporteringsplikter og opplysningskrav ved gjennomføringen. Kravene etter forordningene er omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for foretakene. Foretak som driver eller finansierer aktiviteter som oppfyller kriteriene for å kunne defineres som bærekraftige etter i taksonomien forventes å få bedre tilgang på kapital.

Finanstilsynet får nye oppgaver som følge av gjennomføring av forordningen, i og med at det må føres tilsyn med at aktørene etterlever opplysnings- og rapporteringskrav.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2018)353
Rettsaktnr.:	(EU) 2020/852
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32020R0852

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	07.07.2020
Frist returnering standardskjema:	21.10.2020
Dato returnert standardskjema:	13.11.2020
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	15.12.2022
Nummer for EØS-komitebeslutning:	151/2022
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	30.10.2020
Høringsfrist:	08.01.2021
Frist for gjennomføring:	15.12.2022
Dato for faktisk gjennomføring:	01.01.2023
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon
• Lovdata