Gjennomføringsrettsakt til styringssystemet

Status

Rettsakten ble vedtatt 7. august 2020.

Sammendrag av innhold

EUs styringssystem for Energiunionen skal legge til rette for oppnåelse av Energiunionens mål, herunder de energi- og klimapolitiske målene i EU frem mot 2030. I tillegg skal forordningen sikre punktlig, transparent og helhetlig rapportering til FNs klimakonvensjon og under Parisavtalen. Styringssystemet skal bidra til å koordinere, integrere og strømlinjeforme medlemslandenes planlegging og rapportering på energi- og klimaområdet.

Den foreslåtte gjennomføringsrettsakten detaljerer struktur, format, rapporteringsprosess og revisjon av informasjon rapportert av medlemsland etter styringssystemet. Gjennomføringsrettsakten vil oppheve gjennomføringsrettsakt (EU) nr. 749/2014 fra 1. januar 2021. Det er gjort unntak for rapportering av utslippsregnskap i 2021 og 2022 og revisjonen av disse siden dette inneholder data for 2019 og 2020, som omfattes av forordning (EU) nr. 749/2014.

Kapittel II – tilpasning, auksjonsinntekter og støtte til utviklingsland.

Medlemslandene skal hvert andre år rapportere informasjon om nasjonal planlegging og strategi for klimatilpasning. Kravene til rapportering er nærmere beskrevet i et anneks og vil i stor grad samsvare med rapporteringskravene under FNs klimakonvensjon. Land som auksjonerer kvoter fra EUs kvotesystem skal hvert år rapportere på bruk av inntekter fra dette gjennom detaljerte tabeller nærmere beskrevet i et anneks. Landene skal hvert andre år rapportere informasjon om finansiell og teknologisk støtte til utviklingsland. Kravene er nærmere beskrevet i flere anneks. Rapporteringen skal i den grad det er mulig, være i tråd med kravene til rapportering under FNs klimakonvensjon.

Kapittel III – foreløpig utslippsregnskap, utslippsregnskap og bokføring av utslipp og opptak

Styringssystemet tilsier at medlemslandene innen 31. juli hvert år skal rapportere approksimerte utslippstall for det foregående året. Det vil si at det i 2021 skal rapporteres tall for året 2020. Formatet er nærmere beskrevet i et anneks. Rapporteringen er ikke på detaljert sektornivå, men skal vise om utslippene er dekket av EUs kvotesystem eller av innsatsfordelingen. Noe som er nytt sammenlignet med nåværende rapportering er at det også skal rapporteres på utslipp og opptak fra skog og arealbruk. Landene skal også rapportere på de viktigste årsakene til endringer i utslippstrend sammenlignet med siste rapportert år. Medlemslandene skal ifølge styringssystemet hvert år rapportere et utslippsregnskap til EU innen 15. mars, men også foreløpige data innen 15. januar. Utslippsregnskapene dekker en tidsserie fra 1990 til to år før rapporteringsåret, det vil eksempelvis si at det i 2020 ble rapportert for årene 1990-2018.Gjennomføringsrettsakten spesifiserer hva som skal rapporteres og det er detaljerte formater for dette i anneks.

Noe av informasjonen er lik eller relativt lik informasjonen som landene rapporterer under FNs klimakonvensjon. Dette omfatter beskrivelse av hvorfor tidligere rapporterte tall har blitt endret (rekalkulert), hvordan anbefalinger fra revisjoner har blitt fulgt opp, metode og utslippsfaktorer, usikkerheter og hvor komplett utslippsregnskapet er, konsistens med energistatistikk og om det har vært endringer i det nasjonale systemet for utslippsregnskap eller i systemet for kvoteregister siden forrige rapporterting.

Annen informasjon vil komme i tillegg til det som rapporteres under FNs klimakonvensjon. Dette omfatter et sett med indikatorer, ofte i form av utslippsintensiteter. Videre skal det rapporteres på hvordan utslipp fra EUs kvotesystem inngår i det nasjonale utslippsregnskapet. Det er også krav om utslippsregnskapets konsistens med rapportering av langtransportert forurensning og konsistens med regulering av fluorholdige gasser. Landene skal rapportere på gjennomførte transaksjoner av kvoter og må også rapportere på bruken av inntekter fra kvotesalg. Landene skal innen 15. januar og 15. mars 2027 og 2032 rapportere henholdsvis foreløpig og endelig tall for bokføring av utslipp og opptak fra skog og arealbruk. Gjennomføringsrettsakten beskriver videre en tidsplan for samarbeidet mellom medlemslandene og Kommisjonen for å utarbeide EUs utslippsregnskap og dokumentasjonen av dette.  

Kapittel IV – nasjonalt system for utslippsregnskap

Ifølge forordning (EU) 2018/1999 (styringssystemet) skal landene innen 1. januar 2021 etablere, operere og søke å kontinuerlig forbedre nasjonale systemer for utslippsregnskap for å estimere menneskeskapte utslipp og opptak. Gjennomføringsrettsakten spesifiserer kravene til planlegging, utarbeidelse og forvaltning av utslippsregnskap. Landene har allerede krav til et nasjonalt system for utslippsregnskap under Kyotoprotokollen og i fra EU, så dette innebærer ingen større endringer. 

Kapittel V – omfattende revisjon

Det skal være en omfattende revisjon (comprehensive review) av utslippsregnskapene i 2027 og 2032 for henholdsvis utslippene i 2021-2025 og 2026-2030. Revisjonen vil fokusere på utslipp dekket av innsatsfordelingen og på skogpilaren. Det Europeiske Miljøbyrået skal koordinere revisjonen og det kan gjøres tekniske korrigeringer hvis det har vært en underestimering eller overestimering over en viss grense. Gjennomføringsrettsakten beskriver hvordan samarbeidet med landene skal være under revisjonen og spesifiserer at revisjonsrapportene skal være klare i henholdsvis 30. august 2027 og 2032.

Kapittel VI – Tiltak, virkemidler og framskrivninger

Styringssystemet tilsier at Kommisjonen og medlemslandene innen 1. januar 2021 skal etablere, operere og søke å kontinuerlig forbedre nasjonale systemer for rapportering av tiltak og virkemidler og for framskrivninger. Dette inkluderer relevante institusjonelle, legale og prosedyremessige arrangement. Dette nasjonale systemet skal rapporteres innen 15. mars 2021, og kravene til det nasjonale systemet er nærmere beskrevet i et anneks i gjennomføringsrettsakten. Landene skal deretter annethvert år rapportere om eventuelle endringer i det nasjonale systemet.

Medlemslandene skal innen 15. mars 2021 og deretter hvert andre år rapportere framskrivinger av nasjonale utslipp og opptak av klimagasser. Formatet for dette er nærmere beskrevet i et anneks og dette er på et mer detaljert nivå enn det som rapporteres under FNs klimakonvensjon. Framskrivingene skal også fordeles på utslipp som er innenfor EUs kvotesystem og utslipp under innsatsfordelingen. Framskrivingene skal baseres på harmoniserte verdier for olje, kull, gass og kvotepris og rapporteringen skal også inkludere sensitivitetsanalyser.

Medlemslandene skal innen 15. mars 2021 og deretter hvert andre år rapportere på tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp eller øke opptaket. Formatet for dette er nærmere beskrevet i et anneks i gjennomføringsrettsakten. Rapporteringen er på et mer detaljert nivå enn det som rapporteres under FNs klimakonvensjon. Effekten på utslipp skal blant annet vurderes på forhånd (ex ante) og i etterkant (ex-post) og fordeles på hva som er innenfor EUs kvotesystem, innsatsfordelingen og skogpillaren. Landene skal også rapportere relevante oppdateringer av sine lavutslippsstrategier og planlagte ytterligere tiltak og virkemidler.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er ikke å anse som EØS-relevant (faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål.

Rettsakten utdyper regler i styringssystemets artikkel 19, 26, 37, 38 og 39. Alle artiklene unntatt artikkel 19 er tatt inn i klimaavtalen med EU, og må leses i lys av klimaavtalen formål og tilpasningstekster. Klimaavtalen er inkludert i EØS-avtalens protokoll 31 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019.

Rettsaktens kapittel 1, 3, 4, 5, 6 og 7 inkl. tilhørende vedlegg anses å få virkning for bestemmelser som er omfattet av klimaavtalen med EU, og bør derfor inkluderes i klimaavtalen med EU i EØS-avtalens protokoll 31. Det vil være nødvendig med en generell tilpasning som slår fast at reglene bare gjelder i den grad de relaterer seg til gjennomføring av klimaavtalen.

I kapittel 3 anses ikke artikkel 16 og 25 å få virkning for klimaavtalen med EU. Grunnen til det er at disse artiklene gjennomfører regler i styringssystemet som ikke er tatt inn i klimaavtalen med EU, og er derfor ikke nødvendig for gjennomføringen av avtalen. 

Rettsaktens kapittel 2 anses ikke å få virkning for klimaavtalen med EU ettersom den gjennomfører bestemmelser i styringssystemforordningen som ikke er inkludert i klimaavtalen med EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten inneholde en rekke krav til rapportering, som vi allerede er bundet til, ettersom rettsakten utdyper regler vi allerede har inkludert i EØS-avtalens protokoll 31. Reglene i denne rettsakten vil derfor ikke innebære mer arbeid utover de reglene fra styringssystemet som allerede er inkludert i klimaavtalen med EU.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på skriftlig prosedyre (12.11 - 20.11.2020) i spesialutvalget for miljøsaker.

Vurdering

Rettsakten er ikke å anse som EØS-relevant (faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål . En del av bestemmelsene i rettsakten vurderes imidlertid som nødvendige for gjennomføringen av klimaavtalen med EU som er tatt inn i EØS-avtalens protokoll 31 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	2018/1999

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: