Forslag til nytt rammeverk for gjenoppretting og avvikling av forsikringsselskaper (IRRD)

Status

Kommisjonen har lagt frem direktivforslaget for Rådet og EU-Parlamentet. Regelverksforslaget kan endres vesentlig frem til vedtakelsen.

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen har, som del av gjennomgangen og evalueringen av Solvens II, lagt frem forslag til et nytt krisehåndteringsdirektiv for forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak. Forslaget er basert på undersøkelser gjort av EIOPA og på EIOPAs tekniske råd ved gjennomgangen av Solvens II-direktivet. Det baserer seg også på rapporter forberedt av ESRB (European Single Resolution Board) som påpeker behovet for et harmonisert krisehåndteringsrammeverk innen forsikring.

Krisehåndteringsdirektivet pålegger medlemsstatene å etablere et nærmere angitt regelverk for krisehåndtering som beskytter poliseholdere og sikrer finansiell stabilitet gjennom å gi forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak, samt myndighetene, verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Sentralt i direktivet er at det ikke er skattebetalere, men forsikringsforetakets investorer og kreditorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling

Forslaget harmoniserer nasjonal lovgivning om krisehåndtering for forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak i de medlemsstatene der slik lovgivning eksisterer i nasjonal rett, eller introduserer slik regelverk i de medlemsstatene hvor dette ikke allerede eksisterer.

Direktivet adresserer krisehåndteringsregler for forsikrings- og gjenforsikringsforetak etablert i EU som er underlagt Solvens II-rammeverket (Direktiv 2009/138/EF). Forsikringsforetak vil bli pålagt å utarbeide gjenopprettingsplaner (recovery plans) med konkrete og gjennomførbare tiltak for håndtering av finansielle krisesituasjoner basert på flere scenarier. Planene skal oppdateres minst årlig, eller dersom foretaket gjennomgår store juridiske eller strukturelle endringer. Planene skal gjennomgås og vurderes av tilsynsmyndigheten, som kan pålegge foretaket å foreta endringer i planen. 

For å begrense byrden på bransjen er det kun de foretak som til sammen utgjøre 80 % av skadeforsikringsmarkedet, livsforsikringsmarkedet og gjenforsikringsmarkedet som skal utarbeide gjenopprettingsplaner.

Målene for krisehåndtering av forsikringsforetak kommer frem av direktivets foreslåtte artikkel 18:

• Beskytte forsikrede/polisehavere, begunstigede eller andre som har forsikringskrav mot foretak
• Opprettholde finansiell stabilitet, spesielt ved å forhindre følgevirkninger og å opprettholde markedsdisiplinen
• Sikre videreføring av kritiske funksjoner

Beskytte offentlige midler ved å minimere avhengigheten av ekstraordinær finansiell støtte

Det skal opprettes en krisehåndteringsmyndighet, som skal utarbeide krisetiltaksplaner for foretak hjemmehørende i Norge. Krisehåndteringsmyndigheten skal påse at det utarbeides krisetiltaksplaner for minst 70% av markedet for skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring. Planene skal oppdateres årlig. Dersom krisehåndteringsmyndigheten, ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanene, finner at det foreligger hindringer for krisehåndtering, kan krisehåndteringsmyndigheten pålegge forsikringsforetakene å fjerne disse hindringene.

Krisehåndteringsmyndigheten skal ha myndighet til å beslutte hvilke krisetiltak som skal benyttes når et forsikringsforetak er kriserammet.  Et foretak er, eller forventes å bli kriserammet og det ikke er rimelig utsikter til at private tiltak kan forhindre det, og krisehåndtering er nødvendig pga. allmenne interesser.

Direktivet lister opp en rekke krisetiltak som kan brukes samlet eller hver for seg, men med unntak for muligheten til å skille ut aktiva/passiva som kun kan benyttes sammen med ett annet krisetiltak.

• Solvent avvikling av foretaket
• Salg av virksomheten
• Broinstitusjon
• Mulighet til å skille aktiva/passiva
• Nedskrivings/konverteringsverktøy (Bail-In)

Nedskriving og konvertering av forsikringskrav kun bør skje som siste utvei, og krisehåndteringsmyndigheten må vurdere konsekvensen av en slik nedskriving for polisehavere/skadelidte før verktøyet benyttes. Spesielt gjelder dette forsikringsavtaler som er tegnet av fysiske personer, og små og mellomstore bedrifter. Direkte forsikringskrav vil ha prioritet over andre krav, jf. Solvens II/finansforetaksloven § 21-18(2), og dermed vil dette være noe av den siste gjelden som kan nedskrives.

Direktivforslagets del IV åpner for sanksjonsmuligheter overfor foretak som ikke utarbeider, ikke opprettholder eller oppdaterer gjenopprettingsplanen, ikke utveksler nødvendig informasjon med krisehåndteringsmyndigheten eller ikke varsler tilsynsmyndigheten om at foretaket er kriserammet

Mulige sanksjoner som kan ilegges er offentliggjøring av overtredelsen, pålegg om å stanse overtredelsen, forbud for enkeltpersoner å sitte i ledelsen eller styret i forsikringsforetak eller bøter. For juridiske personer kan bøtene være opp til 10 prosent av årlig omsetning (på konsolidert nivå). For fysiske personer kan det ilegges bøter opp til 5 000 000 euro. Det åpnes også for administrative bøter som er dobbelt så store som beregnet fortjeneste ved overtredelsen

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom forslaget blir vedtatt slik det er foreslått, må nasjonale regler som svarer til direktivets innhold gjennomføres i lov. I dag reguleres soliditetssvikt i forsikringsforetak av reglene i kapittel 21 i lov av 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak (finansforetaksloven), kapittel 21. Dagens regelverk om offentlig administrasjon vil ikke kunne videreføres i sin nåværende form, men må endres for å gjennomføre direktivets bestemmelser.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverksforslaget pålegger medlemslandene å utpeke en krisehåndteringsmyndighet for forsikrings- og gjenforsikringsforetak. Det er nærliggende å tro at dette vil bli Finanstilsynet i Norge, som i dag fungerer som krisehåndteringsmyndighet for banker og kredittforetak. Forslagene til nye regler vil, sammen med regler i utfyllende nivå 2-rettsakter, gi vesentlig mer omfattende og kompliserte krav til beredskap og krisehåndtering enn det som følger av gjeldende rett. Etterlevelse av kravene vil innebære økte økonomiske og administrative byrder for foretakene og det offentlige, men vil samtidig gi redusert risiko for økonomiske problemer i enkeltforetak og i finanssystemet generelt.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert regelverkforslaget som EØS-relevant.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2021)582
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag