Forslag til revisjon av CLP forordningen

Status

Etter trilogforhandlinger har Parlamentet, Rådet og EU-kommisjonen blitt enige om en konkret lovtekst som reviderer CLP-forordningens artikler, og som må vedtas etter formelle prosedyrer. Det forventes at endringene publiseres i EU-tidende første halvår 2024.

Det har tidligere vært omfattende konsultasjonsprosesser med berørte aktører og interessenter i EU/EØS. Norske myndigheter har deltatt i arbeidet i EU knyttet til utvikling av revisjonen av regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen. 

EU-kommisjonens forslag til revisjon av CLP-forordningens artikler har vært på høring i Norge. Miljødirektoratet mottok ingen kommentarer til forslaget.

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 1272/2008 stiller krav til klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).

Revisjon av CLP ble annonsert i den europeiske kjemikaliestrategien for bærekraft som EU-kommisjonen lanserte i 2020, og som er en sentral del av EUs grønne giv med tanke på å redusere forurensning og å oppnå et giftfritt miljø. EU-kommisjonen offentliggjorde 19. desember 2022 et forslag til endringer i CLP-forordningens artikler og et forslag til delegert rettsakt som innfører nye fareklasser i CLP-forordningen. Sistnevnte er endelig vedtatt: EUR-Lex - 32023R0707 - EN - EUR-Lex (europa.eu). 

Bakgrunn for revisjonen

CLP-forordningen skal sikre både et velfungerende indre marked for kjemikalier og et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø. Utviklingen i markedet, vitenskapelige fremskritt og erfaringer fra de 15 årene som CLP-forordningen har eksistert viser at det er behov for å revidere forordningen. Identifiserte utfordringer er:

• Enkelte formuleringer i CLP-forordningen er upresise og åpner for ulike tolkninger.
• Kommunikasjonen av kjemiske farer fungerer ikke optimalt under dagens forordning, noe som fører til at kunnskapen om farer ved stoffene og hvordan de skal håndteres ikke når ut til de som trenger informasjonen.
• På grunn av utviklingen i markedet er det behov for oppdaterte regler for nettsalg, refillsalg og digital kommunikasjon av informasjon.
• Det har vist seg at farlige kjemikalier ikke blir identifisert og klassifisert i tilstrekkelig grad. Medlemsstatenes ansvarlige myndigheter og det europeiske kjemikaliebyrået ('ECHA') trenger blant annet bedre verktøy for å effektivisere prosessen med å klassifisere stoffer. Dette gjelder spesielt for hormonforstyrrende eller miljøfarlige kjemikalier.

Til sammen hemmer de identifiserte svakhetene i dagens forordning det indre markedet og gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for menneskers helse og miljøet.

Innholdet i den reviderte forordningen

Forslaget til endringer i CLP-forordningen skal styrke og forenkle lovgivningen for å sikre giftfritt miljø. For å løse de identifiserte utfordringene foreslås følgende tre hovedtiltak:

1. Forbedre identifisering og klassifisering av farlige stoffer ved å

• Innføre nye fareklasser for hormonforstyrrende stoffer og  miljøgifter (stoffer som brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringskjeden eller er mobile i miljøet, og som kan gi alvorlige langtidseffekter på helse og miljø).
• Prioritere de nye fareklassene for harmonisert klassifisering.
• Publisere årsakene til avvikende selvklassifiseringer i ECHAs klassifiserings- og merkingsfortegnelse, sammen med navnet på virksomheten som har notifisert klassifiseringen.
• Sette frist for oppdateringer av notifiserte selvklassifiseringer.
• Styrke prioriteringen av harmonisert klassifisering på et tidlig stadium.
• Åpne for at EU-kommisjonen, med hjelp fra ECHA eller EFSA, kan foreslå harmoniserte klassifisering- og merking av stoffer

2. Forbedre informasjon om kjemiske farer ved å

• Innføre regler for emballering og merking av stoff og stoffblandinger som omsettes via refillstasjoner, og begrense muligheten for refillsalg av farlige kjemikalier.
• Øke lesbarheten til CLP-etiketter ved å regulere etikettformatering.
• Åpne for at tilleggsinformasjon som ikke er obligatorisk i henhold til FNs globale harmoniserte system for klassifisering og merking av farlige stoffer (GHS) kun gjøres tilgjengelig via internett.  
• Tillate bredere bruk av utbrettbare etiketter for kjemikalier som omsettes i flere EU-land, og spesifisere kravene til utbrettbare etiketter.
• Gi unntak fra merkekravene for kjemikalier som selges til forbrukere i bulk, og derfor ikke har emballasje (f.eks. drivstoff).

3. Rette opp juridiske mangler og tilrettelegge for bedre etterlevelse av regelverket

• Spesifisere regler og innføre plikter for nettsalg av faremerkede stoff eller stoffblandinger.
• Innføre plikt om innsendelse av giftinformasjon for distributører og innføre krav til varsling av giftinformasjonssentraler ved tap av informasjon, for eksempel når kjemikalier flyttes mellom medlemsstatene eller merkes om.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved CLP-forskriften. Gjennomføring av den nye forordningen vil skje ved endringer i denne forskriften. Når den nye forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å gjennomføre den.

Flere regelverk henviser til CLP-forordningen, blant annet forurensingsloven, storulykkeforskriften, avfallsforskriften, produktforskriften, arbeidsmiljøregelverk og EU kjemikalieregelverk der andre sektorer i Norge har ansvar alene eller sammen med KLD (REACH, leketøy, biocider, plantevernmidler, kosmetikk, matkontaktmateriale). CLP-forskriftens fareklassifisering brukes for å regulere farlige stoffer i de andre regelverkene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til revidert CLP-forordning styrker eksisterende kjemikalieregelverk i EØS-området og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.  

EU-kommisjonens kvantitative og kvalitative konsekvensutredninger av forslaget til revisjon av CLP-forordningen, inkludert innføringen av nye fareklasser i CLP, viser at miljø- og samfunnsnytten ved å innføre de foreslåtte, nye reglene er vesentlig høyere enn kostnadene.

Virksomheter som omfattes av endringene vil få økede krav til registrering, dokumentasjon og merking. EU-kommisjonen anslår at revisjonen av CLP-forordningen og innføringen av nye fareklasser samlet vil medføre betydelige kostnader for virksomheter som omsetter kjemikalier på EU-markedet. Kostnadene knytter seg både til administrative årlige kostnader for å oppfylle de nye reglene (28,47 millioner euro totalt i EU) og tilpasningskostnader for frivillig substitusjon i forsyningskjeden for stoffer som blir omfattet av de nye fareklassene (26,40 millioner euro totalt i EU). Samtidig forventes det at effektivisering og harmonisering av merkeregler vil gi besparelser på 39,5 millioner euro per år totalt i EU. Fordelene med å revidere CLP-forordningen kommer hovedsakelig fra økt beskyttelse av helse og miljø. Ifølge EU-kommisjonen vil forslaget kunne gi besparelser i offentlige helsevesen og besparelser som følge av mindre forurensning på mer enn 300 millioner euro per år totalt i EU. I tillegg kommer muligheten for å effektivisere myndighetenes tilsyn med regelverket.

Norske virksomheter som berøres av revisjonen av CLP-forordningen vil få tilsvarende kostnader som virksomhetene i EU-landene. Norske virksomheter blir forpliktet til å følge regelverket, som blir felles for virksomheter som opererer på det europeiske markedet. Tilsvarende vil europeiske virksomheter som bringer kjemikalier i omsetning i Norge måtte møte de nye kravene. De aller fleste norske virksomheter som framstiller, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse virksomhetene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i EU-regelverket. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.  

Sakkyndige instansers merknader

Informasjon fra arbeidet med forslaget til revidert EU-forordning har blitt lagt ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet.

EØS-notat (foreløpig posisjonsnotat) for forslaget til rettsakt ble sendt SU Miljø på skriftlig prosedyre for innspill/merknader (19.4.23 - 27.4.23). Det kom ingen merknader til notatet.

Vurdering

Forslaget til rettsakt vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2022)748
Basis rettsaktnr.:	(EU)1272/2008

Norsk regelverk

Høringsstart:	17.03.2023
Høringsfrist:	28.04.2023
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon