Forslag til endring av rapportering av miljødata fra industri

Status

Forslaget er til vurdering i EFTA-landene.

Forslaget ble sendt på skriftlig prosedyre til  spesialutvalget for miljø (18.11 - 25.1.2022). 

Sammendrag av innhold

Kommisjonen la 5. april 2022 frem et forslag til forordning som skal regulere innsamling og rapportering av miljødata fra industrianlegg og etablere en ny industriutslippsportal. Kommisjonens forslag følger opp Kommisjonens arbeid med revisjon av IED-direktivet og evaluering av forordning (EF) nr. 166/2006, utslippsregisterforordningen om utslipp og overføringer av forurensende stoffer, som etablerte E-PRTR (European Pollutant Release and Transfer Register). E-PRTR er en oppfølging av Kiev-protokollen. Protokollen stiller krav til etablering og offentliggjøring av databaser for å gi innsyn i forurensende utslipp fra industri og overføring av avfall over landegrenser. Forordningen som er foreslått skal oppheve og erstatte forordning (EF) nr. 166/2006. Kommisjonen foreslår endringer for å forbedre nytteverdien av E-PRTR.

Endringene er omtalt nedenfor. Endringene i punkt 1 og 2 er allerede gjennomført i EU. I tillegg foreslås nye endringer (punkt 3 til 8), som skal gjelde fra og med 1. januar 2026:

1. Ny industriutslippsportal erstatter den tidligere nettsiden med E-PRTR-data. (Denne er etablert og finnes her.)
2. Rapportering av produksjonsdata for alle anlegg omfattet av E-PRTR fra og med rapporteringsåret 2023.
3. Virkeområdet justeres og tilpasses slik at aktiviteter dekket av IED (industriutslippsdirektivet), MCPD (direktiv om mellomstore forbrenningsanlegg) og avløpsdirektivet inkluderes.
4. Utvide antall stoff som omfattes av reguleringen, ved å inkludere prioriterte stoff fra vanndirektivet, direktiv om miljøkvalitetskrav innenfor vannpolitikken (begge dekket av vannforskriften og forurensningsforskriften), stoff definert som med svært høy risiko etter REACH, og stoffer dekket av grunnvannsdirektivet og luftkvalitetsdirektivet – totalt 52 nye stoff.
5. I tillegg til produksjonsvolum bør det rapporteres på komplementerende data, særlig med hensyn til ressursbruk (energi, vann og råvarer).
6. Oppdatere analysemetoder som brukes av de driftsansvarlige av anleggene.
7. Sørge for at bedriftene aktivt bekrefter at de er under terskelverdi for rapportering av et gitt stoff, dersom dette ikke rapporteres.
8. Tillate at medlemslandene rapporterer på vegne av driftsansvarlige som driver oppdrett av husdyr som kan mangle ressurser til å rapportere presise data.

Forslagene er detaljert ut i de enkelte artiklene i forslaget.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Ikke behov for endringer i norsk regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vil kreve tilpasninger i forurensningsmyndighetenes rapporteringsløsning og oppfølging av bedrifter/rapportører. Det vil også medføre en mindre økning i rapporteringsbyrden for industrien og behov for oppfølging fra forurensningsmyndighetene.

Korte kommentarer til de enkelte punktene nevnt under "Sammendrag av innhold":

1. Portalen er etablert. Norske data vises ikke, grunnet forsinkelse med etablering av uttrekk av data fra Miljødirektoratet sin database. Dette henger sammen med overgang til ny databaseløsning.
2. Miljødirektoratet får allerede rapportert produksjonsdata fra norske bedrifter. Sannsynligvis må det noen justeringer til, for å sikre at myndighetene får data på riktig format. Miljødirektoratet må strukturere databasen for å sikre dataflyt og "tagging" av data.
3. Dette er i utgangspunktet ikke utfordrende. Det er ikke begrensninger i virkeområdet når det gjelder rapportering av utslipps- og avfallsdata.
4. Det må sikres at relevante stoff rapporteres fra aktuelle virksomheter, men det er i utgangspunktet enkle, tekniske justeringer med tanke på databehandlingen
5. I Norge rapporteres energiforbruk allerede, mens vannforbruk og råvarer ikke rapporteres systematisk, selv om mange bedrifter likevel rapporterer slike data. Det er uansett behov for en strukturering av vann- og råvaredata.
6. Det rapporteres ikke på analysemetoder etc. i dag, men det kan legges til rette for dette i rapporteringsløsningen.
7. Det er i utgangspunktet ikke noen nedre terskelverdi for rapportering i Norge, dette vil derfor neppe bli utfordrende.        
8. Det er ikke klarlagt hvordan rapportering på vegne av driftsansvarlige som driver oppdrett av husdyr skal foregå. Det vil antageligvis måtte brukes standardfaktorer, men teknisk løsning må vurderes nærmere.

Norge er for øyeblikket forsinket med rapportering av data til E-PRTR. Dette skyldes behov for oppdateringer av uttrekksløsninger for data fra vår database (både E-PRTR og EU Registry, som er koblet sammen), som er forsinket pga. at utviklerressursene har blitt prioritert til arbeid med ny databaseløsning ("Tilde" skal overta for "Forurensning").

Vurdering

Norge har siden 1992 samlet inn data fra norske industrivirksomheter, også de som vil omfattes av endringer i virkeområde. Ingen av de nye datakomponentene vil i utgangspunktet være problematiske for norske myndigheter eller norske virksomheter, men det må gjøres tekniske tilpasninger for å legge til rette for rapporteringen. I tillegg må virksomhetene varsles i god nok tid til at de får etablert rutiner som forberedelse for endringene rapporteringen. Med tanke på myndighetenes rapportering på vegne av oppdrettere av husdyr, vil det være behov for en teknisk løsning som gir forurensningsmyndighetene mulighet til å gjennomføre dette. Det er i utgangspunktet Statsforvalterne som følger opp forurensning fra husdyrproduksjon. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2022)157
Basis rettsaktnr.:	Regulation (EC) No 166/2006

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• Kommisjonens forslag