Revisjon av gasstransmisjonsforordningen

Status

Bakgrunn

For å nå målet om klimanøytralitet i 2050, har EU forpliktet seg til reduksjon av klimagassutslipp med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030. En rekke strategier og virkemidler har blitt utarbeidet for dette formålet, under overbygningen Europas grønne giv. For hydrogen- og avkarboniseringspakken er EUs hydrogenstrategi (COM (2020) 301) og EUs strategi om integrasjon av energisystemer (COM (2020) 299) viktige grunnlag. Av EUs klimalov (2021/1119/EU) følger at Europakommisjonen skal revidere relevant lovgivning for å legge til rette for at klimamålene nås. Som ledd i dette arbeidet la Europakommisjonen frem første del av 'Fit for 55'-pakken (‘Klar for 55’-pakken) 14. juli 2021. Andre del ble lagt frem 15. desember: New EU framework to decarbonise gas markets (europa.eu). Denne delen omfatter blant annet hydrogen- og avkarboniseringspakken for gassmarkedet. Det gjeldende gassmarkedsregelverket (2009/73/EF  og 715/2009/EF) ble implementert i EØS-avtalen som en del av tredje energimarkedspakke, gjennom EØS-komitévedtak 93/2017; se også behandlingen i Stortinget i mars 2018.  De nye reglene omdanner og opphever direktiv om felles regler for det indre gassmarkedet 2009/73/EF og forordning om betingelser for adgang til gasstransmisjonsnett 715/2009/EF.

Revisjonen av gasstransmisjonsforordningen henger tett sammen med revisjonen av gassmarkedsdirektivet, og må leses i sammenheng med dette. Det vises til eget EØS-notat. I henhold til gassmarkedsdirektivet er formålet med revisjonen er å redusere bruken av fossile energikilder og øke bruken av fornybare energikilder. Regelverket skal etablere regler for transport, forsyning og lagring av naturgass og overgang fra et energisystem basert på naturgass til et system basert på fornybare og lavkarbon gasser. Etablering av nye regler for et marked for hydrogen er et helt nytt aspekt ved regelverksforslagene. Det introduseres helt nye kapitler og bestemmelser knyttet til et hydrogenmarked. I tillegg er det nytt at gassmarkedsregelverket omfatter alle typer gasser, fra fornybare til syntetiske gasser, i tillegg til naturgass. Hensynet til forbrukere, og til å ivareta energifattige vektlegges gjennom en rekke av bestemmelsene i direktivet.

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina la Europakommisjonen frem meldingen REPower EU (COM (2022) 108) i mars 2022. Det er et mål å øke forsyningssikkerheten i EU gjennom å redusere avhengigheten av russisk gass så tidlig som mulig. Meldingen ble fulgt opp med en REPower EU plan (COM (2022) 230) som ble lagt frem 18. mai 2022, med tilhørende forslag til endringer iblant annet gasstransmisjonsforordningen 715/2009/EF, og gassforsyningssikkerhetsforordningen 2017/1938/EU. Forslagene inneholder blant annet insentiver til økt fylling av gasslagre. Det ble samtidig også lagt frem endringer i øvrige deler av ‘Fit for 55’-pakken, som energieffektiviseringsregelverket og fornybardirektivet 2018/2001/EU, med tilhørende delegerte rettsakter om beregning av fornybarandel for hydrogen og fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO). Det har blitt satt nye mål om produksjon av hydrogen på 10 millioner tonn og import av samme mengde innen 2030. Europakommisjonen anmoder Rådet og Europaparlamentet om å behandle hydrogen- og avkarboniseringspakken raskt, i lys av situasjonen som ligger til grunn for REPower EU.

Sammendrag av innhold

Den foreslåtte forordningen består av 8 kapitler/deler med i alt 69 artikler.

Kapittel I omhandler forordningens formål. Hovedformålet med forordningen er å etablere ikke-diskriminerende regler for tilgang til systemene for naturgass og hydrogen, og å legge til rette for fremveksten av et velfungerende marked for gasser, med høy grad av forsyningssikkerhet, og mekanismer for å harmonisere tilgang til nett for grensekryssende handel med gasser.   I Kapittel I inntas også definisjonene av hovedbegrepene som brukes i forordningen. Det vises til at definisjonene som følger av gassmarkedsdirektivet får anvendelse også for forordningen, i den utstrekning de er relevante.

Kapittel II består av 4 deler. 

Del 1 omhandler de generelle reglene for organisering av markedene og tilgang til infrastruktur. Det introduseres en rekke nye bestemmelser som retter seg mot hydrogen, fornybare og lavkarbon gasser.

I artikkel 3 nedfelles generelle prinsipper som markedene skal baseres på. Dette omfatter blant annet at gasspriser skal være basert på tilbud og etterspørsel, at systemoperatører skal samarbeide med hverandre for å gi brukerne frihet til å kunne reservere kapasitet på uavhengig grunnlag, og at tariffer skal struktureres på en måte som bidrar til markedsintegrasjon, forsyningssikkerhet og sammenkobling av ulike gassnettverk. Del 1 inneholder videre bestemmelser om utskillelse av regulerte nettverkseiendeler, for å sikre at inntekter fra tjenester knyttet til gass, hydrogen og / eller elektrisitet benyttes til dekning av utgifter knyttet til de respektive eiendelene. Del 1 omfatter ellers bestemmelser om tjenester for tredjepartsadgang operatører for transmisjonssystemene, operatører for hydrogennett, lager for naturgass, hydrogenterminaler, LNG-fasiliteter og hydrogenlager. Videre omfattes krav om markedsvurdering av etterspørsel etter fornybare og lavkarbon gasser. Denne delen av forordningen omfatter videre prinsipper for mekanismer for kapasitetstildeling og prosedyrer for flaskehalshåndtering for transmisjonssystemoperatører, og for lager for naturgass, hydrogenterminaler, fasiliteter for hydrogenlager og LNG, handel med kapasitetsrettigheter, balanseringsregler, sertifisering av transmisjonssystemoperatører og operatører for hydrogennett og samarbeid mellom transmisjonssystemoperatører.

Del 2 omhandler regler for tilgang til nett. I likhet med under del 1 introduseres en rekke nye bestemmelser som retter seg mot hydrogen, fornybare og lavkarbon gasser.

Det gis regler for tariffer for tilgang til nett, rabatt på tariffer for fornybare og lavkarbon-gasser. Det foreslås en tariffrabatt på 75 % for tilgang til gassnettverket for produksjonsinnretninger for fornybare og hydrogengasser. Samme rabatt skal gis på inngang og utgang fra lagerinfrastruktur. På mellomlandsforbindelser, inngang/utgang til tredjeland og inngang LNG-terminaler skal det gis en rabatt på 100 % for lavkarbon- og fornybare gasser. Det gis videre bestemmelser om transparens for inntekter fra transmisjonsnettoperatører for gass.

Del 3 omhandler bestemmelser knyttet til systemdrift for transmisjon, lager, LNG og hydrogenterminaler. Det gjelder nærmere bestemt regler angående fast kapasitet for fornybare og lavkarbongasser, grenseoverskridende koordinering av gasskvalitet og innblanding av hydrogen på koblingspunkter for mellomlandsforbindelser mellom medlemsland i naturgass-systemet m.m. Transmisjonssystemoperatører (TSO) skal i henhold til art. 20 i forslaget akseptere gass med opptil 5 pst (volum) innblandet hydrogen på grensekryssende sammenkoblingspunkter fra 1. oktober 2025. Art. 19 inneholder bestemmelser om «Cross-border coordination on gas quality» med en prosedyre som kan involvere TSO’er, nasjonale regulatorer og ACER. Bestemmelsene om europeisk nettverk for transmisjonsnettoperatører for naturgass (ENTSO-G) hører inn under denne delen, herunder bestemmelser om organisering av ENTSO-G, og oppgaver for denne, som blant annet omfatter utarbeidelse av nettkoder for gass. Bestemmelser om byrået for samarbeid mellom europeiske regulatorer (ACER) hører også inn under del 3, samt bestemmelser om nasjonale reguleringsmyndigheter, høring av nettkoder, nettutviklingsplan og arbeidsprogram. Det er også en bestemmelse om dekning av kostnader for ENTSO-Gs oppgaver, regionalt samarbeid mellom transmisjonsnettoperatører, bestemmelser om ti-års nettutviklingsplan, transparens for transmisjonsnettoperatører og fasiliteter for naturgass, hydrogenlager, LNG-fasiliteter og hydrogenterminaler. Det følger også dokumentasjonsplikt for alle systemoperatører i inntil fem år.

I del 4 introduseres en rekke bestemmelser knyttet til operatører for distribusjonsnettet. Dette utgjør en ny del av gassmarkedsregelverket. I denne delen gis regler for fast kapasitet for fornybare og lavkarbongasser. Det skal sikres to-veis gasstrøm mellom distribusjons- og transmisjons-systemer og transparens. Videre omtales områder hvor distribusjons- og transmisjonsoperatører skal samarbeide. Distribusjonssystemoperatører for naturgassskal samarbeide på unionsnivå gjennom den nye europeiske enheten for distribusjonssystemoperatører (EU DSO entity), og det foreslås at prosedyrereglene i henhold til ACER-forordningen også gis anvendelse for systemoperatører i distribusjonsnettet. DSO-enheten gis videre tilleggsoppgaver, som blant annet omfatter utvikling av nettkoder, herunder samarbeid med ENTSO-G om vedtakelse av beste praksis for drift, planlegging og planlegging av transmisjons- og distribusjonssystemer, samt rapportering på gasskvalitet.

Kapittel III er et helt nytt kapittel, som omhandler dedikerte nett for hydrogen. Bestemmelsene retter seg mottilgangen til dedikerte hydrogennettverk, herunder hvordan operatører for hydrogennettverk skal samarbeide for å unngå at kvalitetsforskjeller for hydrogen begrenser handel på tvers av grensene.  Videre introduseres det europeiske nettverket for nettoperatører for hydrogen (ENNOH), med beskrivelse av oppgaver og ansvar for ENNOH. Dette omfatter blant annet utarbeidelse av nettkoder, ti-års-nettutviklingsplan for hydrogen, samarbeid med ENSTO-E og ENTSO-G, samt utarbeidelse av en årlig oversikt for forsyning av hydrogen i medlemsland der hydrogen brukes for elektrisitetsproduksjon og for forsyning av husholdninger. Inntil ENNOH er etablert, gis bestemmelser om en overgangsperiode, der Europakommisjonen setter opp en midlertidig plattform som involverer ACER og relevante markedsdeltakere, ENTSO-E og ENTSO-G, samt DSO-enheten. Plattformen vil ha ansvar for relevante spørsmål av viktighet for utvikling av et hydrogennett og -marked. Inntil ENNOH er etablert er det ENSTO-G som har ansvaret for utarbeidelse av nettutviklingsplaner for gass og hydrogen. Det gis videre en bestemmelse om at kostnadene knyttet til ENNOH skal dekkes av operatørene for hydrogennett, og dekkes gjennom tariffene. Det stilles videre krav om omfattende høringer på et tidlig stadium  ved utførelsen av oppgavene til ENNOH. Nettoperatører for hydrogen skal bidra i form av regionalt samarbeid til ENNOHs oppgaver. Det gis ellers bestemmelser med krav om transparens for tjenestene som ytes av hydrogennettoperatører overfor nettkunder, og krav om arkivering av denne informasjonen, samt informasjon knyttet til hydrogenlager m.m. i fem år. Det skal utarbeides en nettkode med ytterligere detaljer om krav til transparens.

ACER skal overvåke utførelsen av oppgavene til ENNOH og rapportere til Europakommisjonen angående dette. Det gis videre bestemmelser om presumsjon for samsvar med harmoniserte standarder som allerede har blitt offentliggjort i Official Journal. Avslutningsvis under kapittel III delegeres myndighet til Europakommisjonen for spesifisering av kravene som stilles til operatører av hydrogennett, hydrogenlagre eller hydrogenterminaler etter gassmarkedsdirektivet artikkel 46 (se eget EØS-notat).

I kapittel IV fastsetter bestemmelser for nettverkskoder og retningslinjer. Kommisjonen gis fullmakt til etablering av nettkoder på en rekke områder, blant annet innenfor områdene energieffektivisering, interoperabilitet, fordeling av kapasitet og tariffer. Det gis videre bestemmelser om innhenting av informasjon fra medlemsland og nasjonale regulatorer, samt virksomheter til Europakommisjonen. Bestemmelsen stiller krav om konfidensialitet fra Europakommisjonen knyttet til håndtering av informasjonen. Avslutningsvis under kapittel IV gis bestemmelser om sanksjoner og for brudd på forordningen eller nettkodene og retningslinjene. Medlemslandene skal sikre at brudd på regelverket møtes med effektive og forholdsmessige sanksjoner, og at sanksjonene er egnede for å forhindre nye lovbrudd. Europakommisjonen gis også myndighet til å vedta bøter direkte mot virksomheter som ikke oppfyller plikten til informasjon overfor Europakommisjonen.

Kapittel V gir diverse sluttbestemmelser og inkluderer artikler blant annet om unntak fra deler av kravene i regelverket, på bestemte vilkår, for ny naturgass- og hydrogeninfrastruktur, unntak for transmisjonssystemer innenfor et avgrenset eller isolert geografisk område ihht. gassmarkedsdirektivet artikkel 80, samt delegering av myndighet til Europakommisjonen. Videre redegjøres det for endringer i ACER-forordningen (EU) 2019/942, REMIT-forordningen (EU) No 1227/2011 og forordning (EU) 2017/1938 (gassforsyningssikkerhetsforordningen).

Merknader

Rettslige konsekvenser

Regelverket vil kunne medføre behov for endringer i norsk lov, slik som naturgassloven (lov 28. juni 2002 nr. 61) og petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72). Det vil også kunne medføre behov for samtykke fra Stortinget for innlemmelse i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

 Regelverksforslagene har vært på høring i Norge. Det har kommet merknader knyttet til enkeltbestemmelser i forslagene, slik som reglene for sertifisering av lavkarbongasser, langtidskontrakter for naturgass, tak på innblanding av hydrogen og fornybare gasser og nettverkstariffer, samt krav om teknologinøytralitet. Overordnet støttes imidlertid formålet og initiativet med regelverksendringene av høringsinstansene.

Status

Vurdering

Andre opplysninger

Vedlegg

New EU framework to decarbonise gas markets (europa.eu)

EU economy and society to meet climate ambitions (europa.eu)

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2021)804
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon