Forslag til endringer i frokostdirektivene

Status

Forslaget er nå til vurdering nasjonalt og til behandling i Europaparlamentet og Rådet. 

Sammendrag av innhold

De såkalte frokostdirektivene er syv direktiver som inneholder felles regler for sammensetning, betegnelse, merking og presentasjon for å beskytte forbrukers interesser og sikre disse produktenes frie bevegelighet i det indre marked. Frokostdirektivene fungerer på samme måte som handelsnormene som er fastlagt for visse landbruksprodukter i overenstemmelse med EU-Parlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1308/2013 av 17. desember 2013 om en felles markedsordning for landbruksprodukter og om opphevelse av Rådets forordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/20072, da de inneholder tekniske beskrivelser av landbruksprodukter, deres sammensetning, egenskaper og de fremstillingsmetoder som anvendes. 

EU-kommisjonen har kommer til at fire av de syv frokostdirektivene skal revideres, herunder Rådets direktiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning, Rådets direktiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktsaft og visse lignende produkter bestemt til konsum, Rådets direktiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, marmelade og fruktgelé samt kastanjepuré bestemt til konsum og Rådets direktiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse former kondensert melk og melkepulver bestemt til konsum.

Disse fire direktivene er per i dag gjennomført i norsk rett i følgende forskrifter 

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning

- Forskrift 13. mai 2013 nr. 509 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften)

- Forskrift 3. juli 2003 nr. 939 om syltetøy og lignende produkter

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 930 om kondensert melk og melkepulver

Disse forskriftene har hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 (matloven) §§ 9 og 10. 

Bakgrunnen for endring av fire av syv frokostdirektiv

Produkter hvor det er fastsatt felles regler må kun markedsføres under de respektive betegnelser i direktivene, forutsatt at de er i overenstemmelse med disse reglene. Bruken av  betegnelsene bringer normalt med seg en betydelig handelsverdi, da forbrukerne gjenkjenner disse og treffer beslutning om kjøp på bakgrunn av betegnelsene.

Foreldede regler kan hindre innovasjon eller føre til at forbrukernes forventninger ikke blir oppfylt. I sånne tilfeller bør reglene tilpasses. De någjeldende frokostdirektivene er mer enn ti år gamle. I løpet av de siste tiårene har næringsmiddelmarkedene utviklet seg betydelig på grunn av innovasjon, men også på grunn av endringer i samfunnets forventinger og forbrukernes etterspørsel. Derfor er det vurdert at bestemmelsene i frokostdirektivene bør revideres.

Revisjonen skjer også på bakgrunn av EU-kommisjonens farm to fork-strategi og FNs mål for bærekraftig utvikling. I farm to fork-strategien ble det annonsert at revisjonen av EUs handelsnormer, som forventes også å omfatte frokostdirektivene på grunn av deres likhet med handelsnormene, vil sikte mot å sikre utbredelsen og tilgjengeligheten av bærekraftige produkter. EU-kommisjonen har også forsøkt å tilrettelegge for å lette omstillingen til sunnere kostholdsvaner og rette fokus i retning av endring av produkters sammensetning, hovedsakelig for næringsmidler med høyt innhold av fett, sukker og salt. EU-kommisjonen har også annonsert at for å sette forbrukerne i stand til å treffe kvalifiserte og bærekraftige næringsmiddelvalg, vil den overveie å foreslå en utvidelse av obligatoriske opprinnelsesangivelser til visse produkter, samtidig med at den fullt ut tar hensyn til virkningene det har på det indre marked. 

Når det gjelder direktiv 2001/110/EF om honning, henvises det i formannskapets konklusjoner om næringsdeklarasjon, ernæringsprofiler og opprinnelsesmerking på forsiden av emballasje av 15.-16. desember 2020. Der kom medlemsstatene med oppfordringer til Rådet (landbruk og fiskeri) om å revidere nevnte direktiv med fokus på å angi opprinnelseslandene for honning som brukes i honningblandinger, og for honningblandinger, og oppfordret EU-kommisjonen til å starte arbeidet med et lovgivingsforslag om endring av direktivet i overenstemmelse med dette. EU-Parlamentet oppfordret gjennom sin beslutning av 20. oktober 2021 om en farm to fork-strategi til et rettferdig, sunt og miljøvennlig næringsmiddelsystem også Kommisjonen til å foreslå lovgivningsmessige endringer av merkingsreglene for honning, som vil føre til bedre informasjon til forbrukerne. 

Innholdet i endringene

Endringene er foreslått med hensyn til å tilrettelegge for sunnere kostholdsvaner gjennom å endre krav til de aktuelle produkters sammensetning. De endringene som er foreslått innebærer:

- Det vil kreves mer bær og frukt i syltetøy ved å øke minimumsinnhold av frukt til 450 g/1000 g (i stedet for dagens 350 g/1000 g). Hittil har denne mengden vært reservert for "ekstra syltetøy" og "ekstra gelé". For betegnelsen «Syltetøy ekstra» og «Gelé ekstra» vil minimumsinnhold av frukt bli 550g/1000 g.

- Fruktjuiceprodusenter vil få muligheten til å fjerne alt eller deler av sukker som er naturlig i fruktjuice og likevel kunne benytte betegnelsen  "juice".

- I honning er det en tett forbindelse mellom honningens kjennetegn, kvalitet og opprinnelse. Honning må derfor merkes med nøyaktig identifikasjon av opprinnelsesland for blandingshonning høstet fra flere land.

- For kondensert melk og melkepulver vil laktosefrie produkter kunne være inkludert i merkekravene, noe som anses å ville bidra til å hjelpe forbrukere som har laktoseintoleranse.

Merknader
Rettslige konsekvenser

I EU/EØS:

Hver og ett av de fire direktivene som berøres av dette forslaget er selvstendige rettsakter som regulerer de berørte produktene. Den generelle næringsmiddellovgivningen kommer til anvendelse, med mindre annet foreskrives i direktivene, men det er imidlertid ingen annen lovgivning som direkte berører de aspekter som reguleres i disse direktivene om honning, fruktjuicer og visse lignende produkter, syltetøy, marmelade og fruktgelé samt kastanjepuré eller visse former for kondensert melk og melkepulver bestemt til konsum. 

I norsk rett:

Endringene i frokostdirektivene må inntas i norsk rett ved endring av de forskriftene som er tilknyttet frokostdirektivene som gjelder per i dag.

Per i dag gjelder følgende Råds direktiver:

- Rådets direktiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning

- Rådets direktiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og lignende produkter bestemt til konsum

- Rådets direktiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om marmelade (syltetøy) og fruktgelé samt kastanjepuré bestemt til konsum

- Rådets direktiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse former for konservert helt eller delvis inndampet melk bestemt til konsum

Følgende norske forskrifter må endres når regelverksendringene i de fire direktivene trer ikraft i EØS/-EFTA-statene:

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning

- Forskrift 13. mai 2013 nr. 509 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften)

- Forskrift 3. juli 2003 nr. 939 om syltetøy og lignende produkter

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 930 om kondensert melk og melkepulver

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er sannsynlig at endringene vil ha økonomisk betydning for norsk næring, da det stilles skjerpede krav til innhold i næringsmidlene som er berørte.

Mattilsynet er i kontakt med bransjen for få mer kunnskap om konsekvensene regelverksforslaget har. 

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Endringene i frokostdirektivene må inntas i norsk rett ved endring av de forskriftene som er tilknyttet frokostdirektivene som gjelder per i dag.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)201
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag