Revisjon av pakkereisedirektivet

Status

Status

Prosessen i EU

EU-kommisjonen la 29. november 2023 frem forslag til revidert direktiv om pakkereiser. (COM(2023) 905 Final). 

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Prosessen i Norge og EØS

Barne- og familiedepartementet sendte forslaget på nasjonal høring 20. februar 2024, med frist for innspill 19. april. Høringssaken og mottatte innspill: Høring - EU-kommisjonens forslag til endringer i pakkereisedirektivet - regjeringen.no

Sammendrag av innhold

En evaluering av pakkereisedirektivet av 2015 og ulike utfordringer som oppstod som følge av Covid-pandemien, har avdekket behov for forbedring og forenkling av direktivet. Det er avdekket utfordringer knyttet til medlemsstatenes gjennomføring av direktivet, noe som har resultert i ulik forbrukerbeskyttelse i statene. Det er oppdaget at enkelte definisjoner i direktivet er kompliserte, for eksempel for sammensatte reisearrangementer, og at direktivet mangler regulering av enkelte forhold. Det overordnede formålet ved en revisjon av pakkereisedirektivet av 2015 er å styrke forbrukerbeskyttelsen, også ved større kriser, samt å forbedre systemet og dermed tilliten til pakkereiser i det indre markedet. Som følge av at endringsdirektivet skal gjøre reglene enklere og tydeligere, antas det også å bidra til å lette byrden for næringslivet/pakkereisearrangørene. 

Tilsvarende pakkereisedirektivet av 2015 er forslaget om revidert pakkereisedirektiv et fullharmonisert direktiv, dvs. medlemsstatene kan ikke ha verken strengere eller lempeligere nasjonale regler.

Forslaget inneholder regler som regulerer visse forhold mellom pakkereisearrangør og underleverandør/tjenesteyter. Det foreslås regler som begrenser pakkereisearrangørens adgang til å kreve forhåndsbetaling av en pakkereise. Nærmere bestemt foreslås det at det som hovedregel ikke skal kreves mer enn 25% forhåndsbetaling før 28 dager før avreise/pakkereisen starter. Unntak foreslås der høyere forskuddsbetaling er nødvendig for å sikre organisering eller gjennomføring av pakkereisen. Dette er typisk betaling til underleverandører. Det foreslås bestemmelser som skal sikre reisendes refusjon av forhåndsbetaling ved avbestillinger og avlysninger, også ved ekstraordinære omstendigheter. Nærmere bestemt foreslås det at ved avlysning eller avbestilling av pakkereise skal underleverandør refundere mottatt beløp til pakkereisearrangør for tjenester som ikke blir levert,  innen en uke. Det foreslås regler om vouchers (tilgodebevis), og regler som beskytter vouchers og tilbakebetalingskrav ved arrangørens senere konkurs.  

Direktivet skal evalueres fem år etter at det er trådt i kraft.

Nærmere om foreslåtte endringer i pakkereisedirektivet av 2015:

I artikkel 1 foreslås det inntatt et tillegg, slik at visse aspekter ved kontrakter mellom pakkereisearrangører og underleverandører omfattes.   

I artikkel 2 foreslås det inntatt en bestemmelse om at direktivet også omfatter rettighetene  pakkereisearrangører har overfor underleverandører i tilfelle avlysning eller avbestilling eller ikke-levering av en tjeneste som inngår i pakkereisen.

I artikkel 3 (2) er det foreslått endring i definisjonen av pakkereise i bokstav b). Endringen skal også rette opp et overlapp i definisjonene av pakkereise og sammensatt reisearrangement. Det er tatt inn et alternativ om at kjøp av reisetjeneste nr. 2  fra et utsalgssted innen tre timer fra kjøp av første reisetjeneste, kan utgjøre en pakkereise. Det fremgår at ved kjøp av reisetjeneste gjennom lenket online bestillingsprosess, anses reisetjenestene å utgjøre en pakkereise dersom den næringsdrivende som den reisende har inngått en avtale med, overfører den reisendes andre personlige opplysninger til en annen næringsdrivende. 

En pakkereise utgjøres altså av minst to ulike reisetjenester kjøpt for samme reise eller ferie. Dersom den ene av disse er "andre reisetjenester". (direktivet artikke 3 nr. 1 bokstav d), må denne utgjøre en betydelig andel av den samlede verdien, for at kombinasjonen skal utgjøre en pakkereisen. I fortalen nr. 18 til pakkereisedirektivet er dette forholdstallet anslått til 25%. Nå er det foreslått å innta kravet om 25%  i  direktivet i artikkel 3 (2) andre ledd bokstav b. 

Bestemmelsen om sammensatte reisearrangementer (linked travel arrangement) i artikkel 3 nr. 5 foreslås forenklet og i sin helhet erstattet med ny tekst. Det innebærer at oppdelingen i bokstav a og b opphører.

Artikkel 5

I  nr. 1 d) er det lagt til "i samsvar med artikkel 5a".

I  bokstav g) har bestemmelsen har fått et tillegg der det spesifiseres at den reisende som følge av uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter som spesifisert i artikkel 12 (2), kan si opp/avlyse en pakkereisekontrakt uten å måtte betale avbestillingsgebyr.  

Ny artikkel 5a omhandler begrensninger i adgangen til å kreve forskuddsbetaling for pakkereiser som inngås før 28 dager før pakkereisen skal starte. 

Artikkel 7

Nr. 2 bokstav b foreslås endret, slik at det fremkommer at det også skal fremgå av forhåndsinformasjon og av innhold i kontrakten at pakkereisearrangøren  er ansvarlig for refusjoner som skyldes opphør eller endringer av kontrakten. Det fremgår at den reisende også skal informeres om at vedkommende også kan kontakte arrangøren via forhandleren, hvis aktuelt. 

I artikkel 7 foreslås det også et nytt nr. 2a hvor det skal fremgå at relevant informasjonsskriv i Annex I skal være vedheftet kontrakten. Og at kontrakten skal inneholde en tydelig referanse til det informasjonsskjemaet.

Artikkel 12 gjelder opphør av pakkereise. 

Nr. 2 utvider området for uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter som kan medføre at den reisende ikke skal betale avbestillingsgebyr. 

Det foreslås inntatt en ny nr. 3a som begrenser retten for den reisende til å avbestille uten krav om avbestillingsgebyr. Dette er blant annet dersom det er gitt offisielle advarsler mot å reise til bestemmelsesstedet, eller at man der, eller etter hjemreise, vil bli utsatt for vesentlige restriksjoner. 

I nr. 4 er det lagt til at avbestillingsgebyret skal være forsvarlig. Det er også inntatt en bestemmelse om at refusjon/tilbakebetaling skal gjøres innen 14 dager, uavhengig av om den reisende spesielt ber om refusjon. 

Et nytt andre ledd i nr. 4 innholder en bestemmelse for de tilfelle at medlemsstater introduserer eller opprettholder mekanismer som sikrer at refusjon gjøres i tide. I så fall skal kommisjonen og kontaktpunktene i andre medlemsstater informeres om disse mekanismene. Det fremgår at det er begrenset adgang for  medlemsstatene til å finansiere slike mekanismer. 

Artikkel 12a er ny og gjelder en rekke bestemmelser om vouchers/tilgodebevis. Det skal blant annet være frivillig for den reisende å akseptere et slikt bevis, og arrangøren skal skriftlig informere den reisende klart og tydelig om at den reisende har rett til full refusjon innen 14 dager, at vedkommende ikke er forpliktet til å akseptere tilgodebeviset, etc.

I artikkel 17 som gjelder insolvensbeskyttelse, er nr. 1 første ledd utvidet til å omfatte tilbakebetalingskrav og vouchers/tilgodebevis.

I nr. 2 er det tatt inn at sikkerheten skal være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved refusjoner, returreiser og tilgodebevis, til alle tider. Dekningen skal ta hensyn til perioder mer høyest omsetning og endringer i salgsvolumene. 

Nytt innhold i nr. 3 (som forskyver innholdet i nr. 4 og nr. 5)  gjelder at medlemsstatene må ha tilsyn med insolvensgarantiarrangementet for arrangører etablert på deres territorium, ha tilsyn med markedet som tilbyr insolvensbeskyttelse, og må, hvis nødvendig, kreve et sekundært beskyttelsesnivå. Det fastslås at medlemsstatene som hovedregel ikke kan bidra til å finansiere insolvensbeskyttelse med mindre det er i samsvar med  EUs statsstøtteregler. 

I  nr 6, hvor innledningen tilsvarer gjeldende artikkel 17 nr. 5, foreslås det at tilbakebetaling til den reisende skal skje innen tre måneder etter at den reisende har oversendt nødvendige dokumenter, slik at kravet kan undersøkes.

Etter nr. 7 foreslås det at i visse tilfelle kan det kreves at forhandlere som mottar betalinger også skal stille insolvensbeskyttelse, tross bestemmelsen i artikkel 13 nr.1 andre ledd. (Det fremgår her blant annet at medlemsstatene kan bestemme at også forhandler er ansvarlig for gjennomføring av en pakkereise). 

Artikkel 18 nr. 2 har i første setning fått et tillegg  som gjelder utveksling av informasjon om insolvensbeskyttelse og om innførte mekanismer som skal sikre effektiviteten av refusjoner for opphørte pakkereisekontrakter. 

Artikkel 19 gjelder insolvensbeskyttelse for sammensatte reisearrangementer. Endret ordlyd synes ikke å endre materielt innhold. Etter ny ordlyd er den næringsdrivende som "tilrettelegger" for sammensatt reisearrangement ("facilitate") erstattet med den som "inviterer" en reisende til å inngå kontrakt. Denne skal fortsatt stille insolvensbeskyttelse for betalingen vedkommende mottar. Det fremgår at kontrakten med ny næringsdrivende skal gjelde en annen type reisetjeneste, selv om dette fremgår av definisjonen av sammensatte reisearrangementer i artikkel 3(5), som det også vises til. Den som er ansvarlig for transport, er erstattet med den som er ansvarlig for returreise.  

Artikkel 22 har fått et nytt andre ledd. Her fremgår det at dersom en tjenesteyter avlyser en tjeneste som inngår i en pakkereise, eller unnlater å levere den, skal tjenesteyteren innen syv dager refundere pakkereisearrangøren alle betalinger som arrangøren har gjort for denne tjenesten. Syvdagersperioden starter dagen etter dagen tjenesten ble avlyst/kansellert,eller den dagen tjenesten skulle vært levert, om det var tidligere.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Direktivet er hjemlet i EU-traktatens artikkel 114.

Gjennomføring av direktivet vil medføre behov for endringer i pakkereiseloven og forskrifter til loven. Rettsakten grupperes i Gruppe 1 (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet). 

Ved innlemmelse i EØS-avtalen må det tas forbehold om Stortinges samtykke, jf. EØS-avtalen artikkel 103, fordi gjennomføring av rettsakten krever lovendring. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av direktivet vil medføre noe høyere kostnader til reisegaranti for arrangørene, fordi de må stille garanti også for tilbakebetalingskrav og vouchers (tilgodebevis) som er oppstått før arrangøren gikk konkurs, og dermed ikke dekkes av dagens regelverk. Innføring av plikt for underleverandører til å tilbakebetale arrangører for tjenester som ikke blir levert etter avbestilling/avlysning av pakkereise, medfører noe likviditetsforbedring for arrangørene som har plikt til å refundere de reisende innen 14 dager. Noe økte kostnader for arrangørene antas å bli dekket inn i form av noe høyere priser for de reisende. Kommisjonen har anslått at prisene for pakkereiser vil øke med 0,3%. 

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)905
Basis rettsaktnr.:	Direktiv 2015(EU)2015/2302

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag