Direktiv (EU) 2022/738 om endring av direktiv 2006/1 om bruk av utleiekjøretøy uten sjåfør til godstransport på vei

Status

Europaparlamentets og Rådets direktiv 2022/738 om bruk av utleiekjøretøy uten sjåfør for godstransport på vei ble vedtatt 6. april 2022. Direktivet ble kunngjort i Official Journal 16. mai 2022 og trådte i kraft 6. august 2023. 

Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen.  

Sammendrag av innhold

Hovedinnholdet i det opprinnelige direktivet, direktiv 2006/1/EF, viste til at det i internasjonal godstransport skal være tillatt å bruke utleiekjøretøyer fra transportørens hjemland på visse vilkår. Direktivet er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 29a. Det ble den gang vist til at det ikke var nødvendig med endringer i norsk rett da direktivet ble ansett for å være i overenstemmelse med yrkestransportforskriften § 13.

Kommisjonen har vedtatt endringer i direktivet med det formål å optimalisere ressursfordelingen og øke fleksibiliteten i godstransportmarkedet.

Direktiv 2022/738 som endrer direktiv 2006/1, endrer artikkel 2 og 3 fra tidligere direktiv, samt tilfører ny artikkel 3a og 5a.

I henhold til de nye bestemmelsene i direktivet vil det etter endringen åpnes opp for at transportører skal kunne benytte utenlandsregistrerte leide kjøretøy i forbindelse med transportoppdrag av gods i det land virksomheten er hjemmehørende. Dette vil bety at et norsk transportfirma vil kunne leie kjøretøy fra et annet EU/EØS land til bruk i godstransport i Norge, jf. art 2. 

Kjøretøyet som leies må være registrert i overenstemmelse med lovgivning i en medlemsstat, og hvis relevant, anvendes i overenstemmelse med forordning 1071/2009 og 1072/2009 (bestemmelsene om yrkes-og markedsadgang for transportører i EØS).

Under henvisning til manglende harmonisering av avgiftsleggingen av kjøretøy i EU, og for å unngå undergraving av medlemslandenes skattefundamenter er det lagt inn noen begrensninger en medlemstat kan ta i bruk. I henhold til artikkel 3.2 bokstav a) kan en medlemsstat begrense bruken av de enkelte leiekjøretøyene til to måneder, eller b) kreve registrering i nasjonalt kjøretøyregister innen en måned. Etter bokstav c) kan medlemsstatene begrense andelen utenlandskregistrerte leiebiler til 25 pst. av kjøretøyflåten for hjemmehørende virksomheter. Medlemsstatene kan også etter bokstav d) begrense adgangen til å benytte utenlandskregistrerte leiebiler til egentransport.

Medlemsstatene skal sørge for å sikre at registreringsnummeret på et utleiekjøretøy som benyttes av en virksomhet innføres i det nasjonale elektroniske registeret som er opprettet i henhold til forordning 1071/2009 art. 16. Medlemsstatenes kompetente myndigheter skal samarbeide for å gjennomføre direktivet og skal opprette et nasjonalt kontaktpunkt med ansvar for utveksling av opplysninger med andre medlemsstater. Utveksling av opplysninger skal foregå gjennom det nasjonale elektroniske registeret, jf. art 3a.

Direktivet berører ikke bestemmelser i en medlemsstat som, med hensyn til bruk av utleiekjøretøyer, fastsetter lempeligere vilkår enn de som er oppgitt i artikkel 2 og 3.

Direkivet har videre bestemmelser om at Kommisjonen, senest 7. august 27, skal forelegge en rapport om gjennomførelsen og virkningene av dette direktivet samt at Kommisjonen skal bistås av et utvalg som skal nedsettes, jf. art 5a.

Medlemsstatene skal sette  kraft nødvendige lov- og forskriftsbestemmelser for å oppfylle direktivet senest 6. august 2023. 

Merknader

Rettslige konsekvenser

Relevant norsk lovgivning er lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) og forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften). Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven), forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandskregistrert motorvogn i Norge (midlertidigforskriften). Lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer (vareførselloven), Forskrift 27. oktober 2022 nr. 1901 om inn- og utførsel av varer (vareførselsforskriften), lov om merverdiavgift 19. juni 2009 nr. 58 (merverdiavgiftsloven), samt forskrift 15. desember nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften)

Gjeldende regelverk tillater ikke bruk av utenlandskregistrerte kjøretøy til innenlands transport med sjåfører som har fast oppholdssted i Norge, Det vil bli behov for endringer i yrkestransportforskriften og midlertidigforskriften, alternativt vareførselsforskriften. Det skulle i utgangspunktet ikke være behov for lovendringer, men dette må avklares noe nærmere. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverket i yrkestransportforskriften, midlertidigforskriften (vareførselsforskriften) må endres for å tilpasse endringene i direktivet. Statens vegvesen som er eier av det nasjonale elektroniske registeret som er nevnt i direktivets artikkel 3a og vil måtte gjøre en endring for å tilpasse regelverket. Denne endringen vil utgjøre en mindre kostnad.

Informasjon om endringene må også gjøres kjent for utekontrollen (SVV, politiet og tollmyndighetene) som er av mindre administrativ betydning.

Forslag til endringer i direktivet vil indirekte få konsekvenser for det norske skatte- og avgiftsregimet, se vurdering nedenfor om EØS-relevans.

For næringen vil forslaget medføre at det vil bli tillatt å leie kjøretøy innenfor hele EØS for bruk i næringsvirksomhet .

De økonomiske og administrative konsekvensene vil nærmere vurdert i forbindelse med høring av direktivet i forbindelse med gjennomføring av direktivet i nasjonal rett.  

Sakkyndige instansers merknader

Posisjonsnotatet er utformet i samråd med Finansdepartementet og Statens vegvesen. Forslag til endringer i norsk rett vil bli sendt på offentlig høring.

Samferdselsdepartementet inviterte til et informasjonsmøte med næringen 21. juni 2017 da forslaget fra Kommisjonen kom. Næringen ble oppfordret til å sende inn skriftlige innspill til departementet innen fredag 30. juni 2017, men det kom ingen innspill til dette forslaget.

Finansdepartementet har uttalt seg til Samferdselsdepartementet om forslaget ang. hvorhvidt forslaget vil få konsekvenser for det for det norske avgiftsregimet, se nærmere under punktet vurderinger.

Vurdering

I henhold til direktivets artikkel 1 bokstav a) forstås kjøretøy som: et motorkjøretøy, en påhengsvogn, en settevogn eller et vogntog som utelukkende er bestemt til godstransport. Videre er utleiekjøretøy definert i artikkel 1 bokstav b) som et kjørtøy, mot vederlag og i et gitt tidsrom, stilles til rådighed for en virksomhet som driver godstransport. Det er ikke foretatt en avgrensing i direktiv 2006/1 eller i endringsdirektiv 2022/738 om kjøretøyets størrelse. Endringsdirektivet er knyttet opp mot reglene i forordning 1071 og 1072/2009 om yrkes- og markedsadgang for transportører i EØS, blant annet ved at kjøretøyene skal registreres i det elektroniske registeret iht forordning 1071/2009. I henhold til endringer i disse forordningene i 2020/1055, så er også varebiler tillatt brukt i internasjonal transport. Dette medfører at også varebiler brukt til godstransport fra 2500 kg er omfattet av direktivet. 

Det er ifølge Kjøretøyregisteret ca. 65 000 registrerte lastebiler i Norge. Av kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg er 58 % av dem Euro VI eller nyere.
Tall hentet fra Kjøretøyregisteret viser at det er omtrent 219 000 registrerte varebiler med tillatt totalvekt mellom 2500 kg og 3500 kg. Av disse har omtrent 135 000 en virksomhet som registrert eier. Det finnes ingen oversikt over hvilke transportoppdrag disse kjøretøyene brukes til. Statens vegvesen viser til at endringene som følger av direktivet kan føre til at det brukes flere 2-akslede kjøretøy i norsk transport enn i dag, da slike kjøretøy er i flertall i noen deler av Europa. I Norge anvendes flest 3-akslede kjøretøy, grunnet høy lastvekt og utfordrende kjøreforhold. Norske transportører er godt kjent med norsk vei- og føreforhold. Statens vegvesen har derfor ikke grunn til å være bekymret for at direktivet vil føre til økt bruk av kjøretøy som er uegnet for det aktuelle transportoppdraget.

Statens vegvesen viser til at Norge har en høy andel Euro VI kjøretøy samt en stor andel elektriske varebiler. Direktivets fortale punkt 2 henviser til at utleiekjøretøy normalt er nyere enn kjøretøyene i en gjennomsnittlig kjøretøypark, og derav «mindre forurenende». Direktivet åpner også for at kjøretøy kan lånes eller leies av privatpersoner. Slike kjøretøy er ikke nødvendigvis nyere enn en normal kjøretøypark, men Statens vegvesen har ikke statistikk som viser hvor stor del av den europeiske kjøretøyparken som har høyere utslipp enn Euro VI. Hvor stor andel av utleiekjøretøyene som vil være privatleid er også usikkert. Direktivet kan derfor føre til at kjøretøyene som brukes til godstransport har noe høyre utslipp enn den norske kjøretøyparken i dag.

Statens vegvesen viser til at det jobbes med å få på plass en selvbetjeningsløsning der norske transportører kan registrere kjøretøyene de disponerer, i tråd med (EF) 1071/2009 art. 16 nr. 2 bokstav g. For å oppfylle direktiv 2022/738 må selvbetjeningsløsningen videreutvikles slik at norske transportører kan registrere utenlandsregistrerte kjøretøy, samt oppgi hvilket land kjøretøyer kommer fra. Videre må det nasjonale elektroniske registeret videreutvikles slik at registreringsnumrene til kjøretøyene som foretaket har til rådighet lagres der. På den måten vil også registreringsnumrene bli søkbare gjennom registeret. Det jobbes med å bygge om Transporttillatelser (løyvesystemregisteret) slik at registeret vil være mer i samsvar digitaliseringen i samfunnet. Den første delen av arbeidet med systemet forventes klart 1. oktober 2024. Dette vil derfor være det tidligste tidspunktet de utenlandsregistrerte kjøretøyene vil fremgå av det nasjonale elektroniske registeret. 

I kontroll langs vei viser Statens vegvesen til at de vil kontrollere dokumenter som påkrevd etter direktiv 2006/1 artikkel 2, som leie- eller leasingavtale og ansettelseskontrakt. Norskregistrerte kjøretøy kontrolleres på samme måte. Kontroll etter 2022/738 medfører ingen endring av kontrollpunktene.
Statens vegvesen har ingen myndighet til å håndheve reglene i midlertidighetsforskriften i kontroll langs vei. Dersom det avdekkes at et utenlandsregistrerte kjøretøy anvendes til løyvepliktig godstransport i strid med forskriften, vil de formidle informasjonen videre til Skatteetaten. Det finnes ingen direkte kanal for slik varsling til skatt i dag. Dersom andelen utenlandsregistrerte kjøretøy i løyvepliktig transport vil øke som følge av direktivet, bør det opprettes en digital kanal for varsling mellom kontrollmyndighet langs vei og Skatteetaten. Dersom det anses nødvendig at Statens vegvesen sanksjonerer slike transportører, ved overtredelsesgebyr, eller ved å holde tilbake kjøretøy som anvendes utover tillatt tidsperiode, må slike regelendringer utredes.

Kun kjøretøy fra medlemstater kan leies inn. Disse kjøretøyene er underlagt de samme EU-reglene som norskregistrerte kjøretøy. Statens vegvesen har ikke statistikk som tilsier at de europeiske kjøretøyene er i en dårligere teknisk stand enn norskregistrerte kjøretøy.

Vurdering av EØS-relevans

Finansdepartementet har vurdert spørsmålet om direktivet vil kunne få konsekvenser for det norske avgiftsregimet. De viser til at motorvogner som skal benyttes i Norge som hovedregel skal registreres i det sentrale motorvognregisteret og avgifter skal betales. Fra dette utgangspunktet er det gjort unntak for midlertidig innførsel og bruk av utenlandskregistrert motorvogn. Reglene om dette er gitt i forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandskregistrert motorvogn i Norge (midlertidigforskriften). For å kunne benytte utenlandskregistrert motorvogn i Norge må brukeren i utgangspunktet enten være bosatt i utlandet, eller ha midlertidig opphold i Norge. I tillegg oppstiller forskriften § 5 ulike alternativer der personer med fast oppholdssted i Norge kan innføre og bruke utenlandskregistrert motorvogn her. Unntakene i midlertidigforskriften dekker ikke endringene som foreslås i direktivet.

Finansdepartementet viser til at direktivet vil kunne ha betydning for vektårsavgiften, årsavgiften og engangsavgiften og forslaget kan dermed medføre bortfall av statsinntekter. I utgangspunktet er ikke skatte- og avgiftspolitikken omfattet av EØS- avtalen.

Utenriksdepartementet har vurdert om endringene er EØS relevante. Et sammendrag av vurderingen følger nedenfor.

Direktivet trådte i kraft 17. mai 2022, og er en del av EUs mobilitetspakke (Europe on the move). Direktivets virkeområde omfatter alle typer motorkjøretøy, trailere, semi-trailere eller en kombinasjon av disse som brukes til godstransport. Direktivet endrer forutgående direktiv 2006/1 som innførte harmoniserte minstekrav for bruk av utleiekjøretøy uten fører til godstransport på vei. Direktiv 2006/1 ga ikke en rett for transportørvirksomheter til å benytte utenlandskregistrerte leide kjøretøy i forbindelse med transportoppdrag av gods avgrenset til det landet virksomheten er hjemmehørende (nasjonal godstransport). Etter direktivet åpnes det nå for at transportører kan bruke utenlandskregistrerte leide kjøretøy til nasjonale godtransportoppdrag, jf. artikkel 2. Formålet med denne endringen er ifølge fortalen punkt 6 at virksomheter i større grad skal dra nytte av fordelene ved bruk av utleiekjøretøy. I fortalens punkt 2 vises det til at bruk av utleiekjøretøy kan redusere kostnadene for virksomheter og øke driftsmessig fleksibilitet, og på denne måten øke virksomhetens produktivitet og konkurranseevne. Det vises også til at utleiekjøretøyer som regel er nyere enn kjøretøy i en gjennomsnittlig vognpark, og at utleiekjøretøy derfor ofte er sikrere og mindre forurensende.

I fortalen punkt 7 vises det til at det er betydelige forskjeller mellom medlemslandene i nivået på veitransportavgifter. Direktivet tillater enkelte restriksjoner for bruk av utleiekjøretøy av hensyn til ulikt avgiftsnivå i medlemsstatene. Det presiseres imidlertid at direktivet ikke harmoniserer nasjonale avgifter på kjøretøy. Etter artikkel 3 (2) kan medlemsstatene begrense bruken av de enkelte leiekjøretøyene til to måneder og andelen utenlandskregistrerte leiebiler kan begrenses til 25 pst. av kjøretøyflåten for hjemmehørende virksomheter. Medlemslandene kan også begrense adgangen til å benytte utenlandskregistrerte leiebiler til egentransport.

Vurderingen av EØS-relevans er en rettslig vurdering hvor det sentrale kriterium i vurderingen vil være om rettsakten innholdsmessig og tematisk faller innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde slik dette er definert i avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg.

Som vist til over, gjelder direktivet i hovedsak bruken av utleiekjøretøy til nasjonale transportoppdrag. Ved å regulere bruken av utleiekjøretøy skal direktivet bidra til å redusere kostnader og øke den driftsmessige fleksibiliteten for transportvirksomheter. Mer presist følger det av direktivets fortale punkt 2 og 3 at formålet er å bedre transportvirksomheters produktivitet og konkurranseevne, samt sikre en mer miljøvennlig og sikker vognpark. Å regulere bruken av utleiekjøretøy for å bedre rammevilkårene for transportvirksomheter faller etter sitt innhold under EØS-avtalens artikkel 47 og vedlegg XIII om transport.

Direktivets hjemmelsgrunnlag er også et moment å se hen til i relevansvurderingen. Direktivets hjemmelsgrunnlag er traktaten om Den europeiske unions virkeområde artikkel 91 (1) som viser til artikkel 90 om medlemsstatenes felles transportsamarbeid. Ettersom transport også er en del av EØS-avtalens saklige virkeområde, tilsier hjemmelsgrunnlaget at direktivet er EØS-relevant. Det forutgående direktiv 2006/1 var hjemlet i tilsvarende bestemmelse, og ble innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIII om transport. Selv om direktivet har et videre virkeområde hva gjelder bruk av utenlandskregistrerte leide kjøretøy i forbindelse med nasjonale transportoppdrag, så gjelder direktivet, i likhet med direktiv 2006/1, regulering av utleiekjøretøy til godstransport. Det taler derfor for EØS-relevans at direktivet er beslektet med tidligere regelverk som ble ansett som EØS-relevant og som i hovedsak regulerer det samme.

I vurderingen av EØS-relevans kan det også være relevant å se på om rettsakten gir regler av betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, og om markedsaktørene pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser. Det fremstår som klart at direktivet, ved å regulere adgangen til bruk av utleiekjøretøy til nasjonale transportoppdrag, vil kunne påvirke det økonomiske rammeverket for transportvirksomheter. Direktivet vil også kunne påvirke rammevilkårene for aktører i andre deler av verdikjeden, særlig de aktørene hvor transportkostnader er en vesentlig kostnad. Direktivets påvirkning på det indre marked tilsier at direktivet er EØS-relevant.

EØS-avtalen omfatter ikke EUs skatte- og avgiftspolitikk, og det er derfor ingen rettslig forpliktelse til å innlemme rettsakter på dette området. Det fremgår imidlertid av fortalens punkt 7 at direktivet ikke harmoniserer nasjonale avgifter på kjøretøy. Det er heller ingen bestemmelser i direktivet som direkte eller indirekte regulerer avgiftsnivået på kjøretøy. Finansdepartementet viser i brev til SD 16. november 2023 innvirkningene direktivet kan få for avgiftspolitikken innenfor transport:

«Endringene antas særlig å kunne få betydning for lette godskjøretøy, som i motsetning til tunge kjøretøy, omfattes av engangsavgiften. De fleste sammenlignbare EU/EØS land avgiftslegger varebiler betydelig lavere enn Norge, i den grad de avgiftslegger varebiler gjennom registreringsavgifter i det hele tatt. Endringene vil kunne føre til en konkurransevridning i favør utenlandske utleiekjøretøy, på bekostning av leie og kjøp av tilsvarende norskregistrerte varebiler. Dette vil kunne redusere inntektene fra engangsavgiften og undergrave avgiftens formål om å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark.»

Det fremstår som klart at direktivet, til tross for at det ikke regulerer avgifter for utleiekjøretøy, kan få indirekte virkninger i form av konkurransevridninger som kan undergrave effekten av enkelte avgifter. Vi kan imidlertid ikke se at det er av betydning for kriteriene for vurdering av EØS-relevans. Indirekte og negative konsekvenser for norsk avgiftspolitikk er imidlertid et spørsmål som kan få betydning for om direktivet er akseptabelt for Norge. Samlet sett er vurderes det at direktivet er EØS-relevant.

Vurdering av om direktivet er akseptabelt

Direktivet anses som akseptabelt.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2017)282
Rettsaktnr.:	(EU) 2022/738
Basis rettsaktnr.:	2006/1
Celexnr.:	32022L0738

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	01.06.2022
Frist returnering standardskjema:	21.09.2023
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: