Gjennomføringsforordning om datasett med høy verdi (HVD)

Status

HVD-forordningen (EU) 2023/138, er en gjennomføringsforordning til åpne data-direktivet (EU) 2019/1024. Forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen den 21. desember 2022, og er under vurdering i EØS-EFTA-statene. Forordningen får virkning for EU-landene fra 9. juni 2024.

Sammendrag av innhold

Gjennomføringsforordningen vil kreve Stortingets samtykke, da den antas å ha budsjettmessige konsekvenser for både statlige og kommunale organer. Dette blant anent fordi bestemmelsene i gjennomføringsforordningen krever at enkelte datasett skal tilgjengeliggjøres gratis og gjennom bestemte tekniske løsninger. 

Sammenhengen med åpne data-direktivet - ODD

Åpne data-direktivet, Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 av 20. juni 2019 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor - Omarbeidelse, (ODD) er en omarbeiding av det tidligere PSI-direktivet (2003/98/EC). PSI-direktivet, som endret med direktiv (EU) 2013/37/EU), er tatt inn i EØS-avtalen og nasjonalt i offentleglova. Formålet med ODD er å tilgjengeliggjøre åpne data som offentlig sektor besitter. Ved at åpne data enkelt er tilgjengelig, kan dataene viderebrukes av enhver til ethvert formål og fremme digital nyskaping, eksempelvis for kunstig intelligens.

Nytt i ODD er bl.a. krav om aktiv tilrettelegging for viderebruk for visse datasett av høy verdi (High Value Datasets, HVD). ODD gir EU-kommisjonen myndighet til å bestemme hvilke datasett som skal anses for å være av høy verdi. Disse skal angis som gjennomføringsrettsakter til direktivet. Spesifiseringen skal bygge på en vurdering av dataenes evne til å skape vesentlige sosioøkonomiske og miljømessige fordeler og nyskapende tjenester. Datasettene skal være tilgjengelig for viderebruk, i maskinleselige formater gjennom programmeringsgrensesnitt (API, «application programming interface») og eventuelt massenedlasting der det er relevant.

Kravene til datasett av høy verdi, gjelder som for ODD generelt – åpne data – det vil si data som ikke er underlagt tredjepersoners rettigheter. Data beskyttet av opphavsrett, taushetsbelagte data, forretningshemmeligheter o.l. faller i utgangspunktet utenfor virkeområdet. Det samme gjelder i stor grad personopplysninger, men slike data kan behandles forutsatt at kravene i personvernforordningen, (EU) 2016/679, overholdes. 

Datasett av høy verdi skal uten unntak være gratis tilgjengelig, men medlemslandene har anledning til å utsette i inntil to år for offentlige organer som er forpliktet til å generere inntekter for å dekke en betydelig del av sine kostnader forbundet med utførelsen av organets offentlige oppgaver og der gratis tilgang vil ha en vesentlig innvirkning på organets budsjetteter. Kravet om gratis tilgang omfatter ikke biblioteker, universitetsbiblioteker, museer og arkiver.

Nærmere om innholdet i HVD-forordningen – forordningsteksten

HVD-forordningen er hjemlet i åpne data-direktivet (ODD) artikkel 14. Teksten i gjennomføringsforordningen består av relativt få artikler. Disse omhandler virkeområder og definisjoner samt overordnede krav til tilgjengeliggjøringen av relevante datasett. Virkeområdet og definisjonene til HVD er i utgangspunktet sammenfallende med virkeområdet til ODD. Til forskjell fra ODD, er imidlertid offentlige foretak eksplisitt unntatt fra HVD-forordningens virkeområde.

Datasettene skal tilgjengeliggjøres i tråd med vilkårene i lisensen Creative Commons Public Domain Dedication (CC0) eller Creative Commons BY 4.0, eller tilsvarende åpen lisens, så fremt sistnevnte er mindre restriktiv enn de forannevnte. Lisensgiver kan kreve å bli navngitt av viderebrukeren.

Offentlige organer som er omfattet av gjennomføringsforordningen og som innehar datasett av høy verdi, skal gjøre datasettene tilgjengelig i maskinleselige formater gjennom programmeringsgrensesnitt (API-er) som korresponderer med viderebrukerens rimelige behov. Organet skal utpeke et kontaktpunkt for spørsmål og problemer knyttet til API-ene, og skal sørge for at datasettene er merket som datasett av høy verdi i metadataene til datasettet. Kravene i forordningen gjelder også for eksisterende maskinleselige datasett av høy verdi som ble produsert før gjennomføringsforordningen trådte i kraft.

Gjennomføringsforordningen krever at medlemslandene rapporterer til EU-kommisjonen innen to år etter at gjennomføringsforordningen trådte i kraft. Rapporten skal angi tiltakene som er gjennomført for å oppfylle forordningen. Enkelte av kravene kan rapporteres inn gjennom henvisninger til relevante metadata. Rapportene skal deretter oppdateres løpende hvert annet år.

De nærmere materielle kravene, og spesifikasjonene for de enkelte datasettene, framgår av et vedlegg til forordningen i form av en detaljert tabell med tekniske krav. Kravene er knyttet opp mot en rekke spesifikke EU-rettsakter. Der det framgår av vedlegget, skal datasettene også tilgjengeliggjøres gjennom massenedlasting.

HVD-forordningen spesifiserer datasett av høy verdi innenfor følgende seks tematiske kategorier: (1) geodata, (2) jordobservasjon og miljø, (3) meteorologi, (4) statistikk, (5) selskaper og eierskap, og (6) mobilitet. Tabellen er inndelt i samsvar med disse seks tematiske kategoriene.

Nærmere om innholdet i HVD-forordningen – vedlegget med de tekniske kravene

Kategorien (1) «geodata» omfatter basis geografisk informasjon. Nærmere krav til geografisk oppløsning, metadata, lisensvilkår for viderebruk og henvisninger til rettsakter med nærmere krav, er angitt i tabellen.

Kategorien (2) «jordobservasjon og miljø» omfatter miljø- og klimadata, jordobservasjonsdata fra satellitter og andre fjernmålingsplattformer og fra observasjoner på stedet og i felten. Nærmere krav til geografisk oppløsning, metadata, lisensvilkår for viderebruk og henvisninger til rettsakter med nærmere krav, er angitt i tabellen.

Kategorien (3) «meteorologi» omfatter en rekke meteorologiske data (værdata) som angitt i tabellen. Her fremgår også nærmere krav til metadata, oppdatering og lisensvilkår for viderebruk.

Kategorien (4) «statistikk» omfatter statistikkdata med unntak av mikrodata. Nærmere krav til metadata, lisensvilkår for viderebruk og henvisninger til rettsakter med nærmere krav, er angitt i tabellen.

Kategorien (5) «selskaps- og eierskapsdata» omfatter grunnleggende informasjon om enkeltselskaper i tråd med (EU) 2013/34 (konsolidert regnskapsdirektiv) og (EU) 2004/109 (direktiv om krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer). Nærmere krav til metadata, oppdatering, lisensvilkår for viderebruk og henvisninger til relevante rettsakter er angitt i tabellen.

Kategorien (6) «mobilitet» omfatter data om transportnettverk, nærmere bestemt for veitransport, jernbanetransport, vann- og sjøtransport, lufttransport og kabelbanetransport.

Nærmere krav til geografisk oppløsning, metadata, oppdatering, lisensvilkår for viderebruk og henvisninger til rettsakter med nærmere krav, er angitt i tabellen.

Flere av de tematiske kategoriene omfatter geografisk informasjon hvor spesifikasjonene tar utgangspunkt i INSPIRE-direktivet (2007/2/EF). Det omfatter datasett under kategoriene geodata, jordobservasjon og miljø og mobilitet. Disse dataene skal ha geografisk oppløsning opp til målestokk 1:5000. Datasettene skal enkeltvis eller i kombinasjon dekke hele medlemsstaten. Dersom data ikke er tilgjengelig i målestokk 1:5000, men i en høyere oppløsing, skal de høyere oppløselige dataene gjøres tilgjengelig.

Merknader

Det rettslige grunnlaget for HVD-forordningen er åpne data-direktivet (ODD) art. 14 nr. 1 som igjen har sitt rettslige grunnlag i artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

Åpne data-direktivet (ODD) bygger i stor grad videre på bestemmelsene i PSI-direktivet (EU) 2003/98 med endringsdirektiv (EU) 2013/37, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført nasjonalt i offentleglova og -forskrifta. Reglene om datasett av høy verdi (HVD) er imidlertid nytt med ODD. HVD-forordningens materielle innhold er derfor så langt ikke regulert i norsk rett.

Gjennomføringsforordningens krav gjelder datasett som medlemsstatene selv har bestemt å etablere, det vil si eksisterende datasett. I utgangspunktet står medlemsstatene fritt til å avgjøre hvordan datasettene skal organiseres så lenge forordningens tekniske krav blir overholdt.

I en rekke tilfeller viser forordningen til andre EU-rettsakter som innebærer ulike former for rapporteringskrav. Det bør vurderes om HVD-forordningen og henviste rettsakter sett i sammenheng kan innebære plikt til dataetablering for medlemsstatene eller liknende bindinger.
 

Rettslige konsekvenser

HVD-forordningen må gjennomføres nasjonalt «som sådan», gjennom en henvisningsforskrift. Forordningen åpner i utgangspunktet ikke for nasjonale tilpasninger. I noen få tilfeller regulerer forordningen datasett som ikke er en del av EØS-avtalen, og som det derfor vil være aktuelt å holde utenfor ved EØS-tilpasningen.

Det er ikke enda tatt stilling hvordan gjennomføringsforordningen skal gjennomføres nasjonalt.

Det er nedsatt et lovutvalg som skal utrede en lov om helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon, som skal vurdere ODD og HVD som del av sitt mandat. Lovutvalget skal levere sin lovutredning 1. juli 2024.

Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp lovutredningen i etterkant av dette, og vil da ta endelig stilling til hvordan gjennomføringsforordningen skal gjennomføres nasjonalt.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er på nåværende tidspunkt ikke gjennomført nærmere vurderinger om hvordan disse tekniske kravene om tilgjengeliggjøring vil påvirke relevante sektormyndigheter.

HVD-forordningen er imidlertid ventet å ville medføre ikke-ubetydelig økonomiske og administrative konsekvenser, da den stiller krav om at bestemte datasett skal være tilgjengelige i maskinlesbart format og gjennom programmeringsgrensesnitt (API). Dette vil trolig medføre utgifter knyttet til teknisk utvikling, vedlikehold, tilrettelegging og rekruttering av nødvendig kompetanse.  I tillegg krever HVD at det opprettes et nasjonalt kontaktpunkt knyttet til tilgjengeliggjøring av åpne data for viderebruk.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-posisjonsnotat ble behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Kommunal- og distriktsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert, ved skriftlig prosedyre 22. mai 2023. Merknader fra departement er innarbeidet i notatet.

Vurdering

Gjennomføringsforordningen vurderes som EØS-relevant, da den inngår som en regulering av det europeiske indre marked. Det er imidlertid ikke tatt endelig stilling til om forordningen anses som akseptabel, eller eventuelt behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende