Miljøpåstander og miljømerker

Status

Prosessen i EU

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.Parlamentet vedtok sin forhandlingsposisjon i plenum 12. mars 2024 

Prosessen i Norge og EØS

Forslaget ble sendt på høring fra Barne- og familiedepartementet 25. april 2023 med frist for innspill 15. august: Høring av forslag til EU-regelverk om miljøpåstander og miljømerker - regjeringen.no et ble i etterkant sendt et supplerende høringsbrev, og høringsfristen ble utvidet til 1. september.

Sammendrag av innhold

Bakgrunnen for forslaget er at EU-kommisjonens studier viser at samtidig som 94% av europeere mener at beskyttelse av miljøet er viktig for dem, så viser studier også at det er vanskelig å gjøre gode miljøvalg ved kjøp av varer og tjenester. En studie fra 2020 viste at mer enn 50% av miljøpåstandene var vage, villedende eller ikke begrunnet, og 40% ikke underbygget i det hele tatt. En vurdering av 232 aktive mlijømerker i EU viste at nesten halvparten av dem ikke var verifisert eller hadde en svak verifisering. 

Forslaget til et nytt "grønnvaskingsdirektiv" regulerer påstander og merker som eksplisitt eller implisitt gir uttrykk for at et produkt eller virksomhet har en positiv, mindre negativ eller ingen påvirkning på miljøet, eller er knyttet til forbedringer av produktet eller virksomheten over tid når det gjelder miijøpåvirkning. Forslaget innebærer at miljøpåstander og miljømerker må underbygges og verifiseres av kvalifisert uavhengig tredjepart før påstanden fremmes eller merket brukes. 

Forslaget utfyller Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/825 av 28. februar 2024 om endring av direktiv 2005/29/EF og 2011/83/ EU med hensyn til styrket forbrukervern ved den grønne omstillingen gjennom bedre informasjon og bedre beskyttelse mot urimelig praksi.  

Artikkel 1 fastsetter virkeområdet. Forslaget gjelder miljøpåstander, herunder påstander framsatt i form av miljømerker, knyttet til produkter eller næringsdrivende. Det gjelder i næringsdrivendes handelspraksis overfor forbrukere. Direktivet kommer ikke til anvendelse der annet EU-regelverk regulerer samme forhold, for eksempel regler om EUs miljømerke eller om merking av økologiske produkter.

Artikkel 2 inneholder en rekke definisjoner, hvorav noen viser til definisjonene i forslaget til styrket forbrukervern i det grønne skiftet, som ikke er ferdigbehandlet i EU.

Artikkel 3 fastsetter minstekrav til underbygging av miljøpåstander og -merker. De skal blant annet underbygges ved alminnelig anerkjent vitenskapelig dokumentasjon, vise at miljøpåvirkning, miljøaspekter og miljøprestasjon påstanden viser til er vesentlige ut fra et livssyklus-perspektiv. Videre skal vurderingen blant annet gi informasjon om produktet er vesentlig bedre enn det som er vanlig praksis, og om en forbedring på ett område fører til en forverring på et annet. Det skal også gjøres klart om påstander knyttet til drivhusgassutslipp gjelder kompensasjoner eller drivhusgassreduksjon eller- opptak innenfor virksomheten eller verdikjeden.

Artikkel 4 fastsetter tilleggskrav for sammenlignende påstander, for å sikre at sammenligningen ikke blir villedende.

Artikkel 5 fastsetter krav til kommunikasjon av miljøpåstander og -merker. Blant annet skal skal bare forhold som er underbygget i samsvar med artikkel 3-5 omfattes, og påstander som gjelder framtidig miljøprestasjon skal inkludere en tidfestet forpliktelse for forbedringer. Når påstander og merker kommuniseres skal de ledsages av opplysninger, fysisk eller i form at en nettlenke, QR-kode e.l.om produktet/den næringsdrivende og en rekke spesifiserte opplysninger om hvordan påstanden underbygges.

Artikkel 6 inneholder bestemmelser som skal sikre at sammenligning av et produkt med et annet produkt ikke skal være villedende

Artikkel 7 fastsetter at miljømerker skal oppfylle kravene i artikkel 3-6 og at de skal verifiseres i samsvar med artikkel 10, jf. artikkel 11.

Artikkel 8 fastsetter mer detaljerte krav til miljømerkeordninger, dvs. sertifiseringsordninger som sertifiserer at et produkt, en prosess eller en næringsdrivende oppfyller kravet til et miljømerke. Kravene som stilles er relativt like styringskriteriene for en rekke anerkjente ordninger, og inkluderer blant annet krav som skal sikre åpenhet, teknisk ekspertise, klagerordninger og håndtering av manglende overholdelse av vilkårene for merket. Ett av formålene med direktivforslaget er å begrense antallet merkeordninger. Artikkel 8 inneholder derfor også noen bestemmelser som skal begrense utbredelsen av merkordninger. Dersom direktivet tas inn i EØS-avtalen, vil Norge ikke regnes som et tredjeland i forhold til bestemmelsene. Fra gjennomføringsfristen for direktivet vil følgende gjelde:

• Nasjonale eller regionale ordninger som er etablert av offentlig myndighet og som er etablert før fristen, er tillatt, forutsatt at de oppfyller kravene i direktivet. Det skal ikke etableres nye ordninger.
• Ordninger som er etablert av offentlig myndighet i tredjeland, og som er etablert før fristen, kan fortsette, forutsatt at de oppfyller kravene i direktivet. Ordninger som etableres etter fristen, må i tillegg til å oppfylle kravene godkjennes av kommisjonen for å kunne brukes på det europeiske markedet. Godkjenning vil kun bli gitt dersom merkene tilfører en betydelig merverdi sammenlignet med eksisterende merker..Private merkeordninger som er etablert før fristen må oppfylle kravene i direktivet. Ordninger som etableres etter fristen, må i tillegg til å oppfylle kravene i direktivet, søke om godkjenning i et medlemsland. Godkjenning skal kun gis dersom merket tilfører en betydelig merverdi sammenlignet med eksisterende merker og bidrar til å støtte grønn omstilling for små og mellomstore bedrifter, sammenlignet med eksisterende merker. 

Artikkel 9 fastsetter krav til at de næringsdrivende foretar en gjennomgang og oppdatering av informasjonen som brukes som underlag for en påstand, når omstendighetene tilsier det, og senest innen 5 år. 

Artikkel 10 beskriver hvordan dokumentasjon og kommunikasjon av miljøpåstander og -merker, samt merkeordninger, må verifiseres av en akkreditert uavhengig tredjepart før påstanden eller merket kan brukes i kommersiell kommunikasjon. Dersom kravene er oppfylt, vil det bli utstedt et samsvarssertifikat, som kan brukes på tvers av det indre markedet.

Artikkel 12 fastsetter at medlemsstatene skal sette i verk tiltak som små og mellomstore bedrifter kan dra nytte av, for eksempel retninglinjer for å øke kunnskapen om hvordan regelverket kan oppfylles. 

Artikkel 13 pålegger medlemsstatene å peke ut en eller flere myndigheter som skal være ansvarlig for anvendelse og håndheving av bestemmelsene.

Artikkel 14 fastetter hvilken myndighet disse skal ha for å kunne føre tilsyn, gjøre undersøkelser og håndheve bestemmelsene, inkludert ileggelse av sanksjoner etter artikkel 17 ved overtredelser.

Artikkel 15 fastsetter at myndigheten(e) skal gis ansvar for å overvåke at regelverket etterleves i praksis, blant annet gjennom regelmessige kontroller. Når overtredelser avdekkes skal den næringsdrivende gis en frist på 30 dager til å bringe forholdet i orden, for eksempel ved å endre en påstand, legge fram dokumentasjon eller ikke lenger bruke påstanden eller merket. 

Etter artikkel 16 skal den eller de som har en legitim interesse kunne inngi en klage på brudd på regelverket. Klager skal ha mulighet til å bringe myndighetens avgjørelse, handling eller unnlatelse av å handle inn for domstol eller at annet uavhengig og upartisk offentlig organ.

Artikkel 17 setter krav til nasjonale bestemmelser om sanksjoner ved brudd på regelverket. 

Artikkel 18 og 19 fastsetter nærmere regler for kommisjonens fastsettelse av delegerte rettsakter og at kommisjonen skal bistås av en komite. 

Artikkel 20 pålegger medelmstatene å overvåke anvendelsen av direktivet og formidle informajon til kommisjonen på årlig basis. Videre skal kommisjonen foreta en evaluering av direktivet innen 5 år etter gjennomføringsfristen. 

Artikkel 22-24 medfører at direktivet settes på listen i vedlegg til rettsakter om et felles system for utveksling av informasjon, direktiv om vern av forbrukernes kollektive interesser og forordning om samarbeid mellom håndhevingsmyndigheter og blir dermed omfattet av disse. 

Foretak med færre enn 10 ansatte og med en årlig omsetning på høyst 2 millioner euro (mikroforetak) er unntatt fra flere av bestemmelsene (artiklene 3.3, 4.3 og 5.2, 5.3 og 5.6), med mindre de ønsker å få ustedt et samsvarssertifikat.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forbrukertilsynet anvender i dag mer generelle bestemmelser i markedsføringsloven som grunnlag for vurdering av miljøpåstander og miljømerker. Forslaget vil medføre endringer i norsk regelverk, blant annet markedsføringsloven og merkeloven.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil kunne medføre ikke ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser. 

For det offentlige vil det kunne medføre behov for økte ressurser til blant annet tilsyn og håndheving. Det er vanskelig å anslå hvor stort dette behovet er fordi strenge og mer presise krav, samt krav til at påstander og merker skal verifiseres, ventelig vil medføre redusert bruk av miljøpåstander. I tillegg vil krav om at påstander og merker skal verifiseres gjøre tilsynet enklere, fordi en akkreditert uavhengig tredjepart har kontrollert påstanden/merket og utstedt samsvarssertifikat før påstanden fremsettes eller merket brukes. Kravene til akkreditering og sertifisering kan medføre økte kostnader til drift av det nordiske miljømerket Svanen. 

For de næringsdrivende vil forslaget ventelig medføre økte kostnader og administrative byrder for de som ønsker å fremsette miljøpåstander eller ha merkeordninger, på grunn av kravene til underbygging og sertifisering. På den annen side vil redusert bruk av miljøpåstander og færre, men pålitelige merkeordninger, føre til styrket tillit fra forbrukerne til de som bruker pålitelige påstander og merker, og dermed mer rettferdig konkurranse. 

Konsekvensene vil bli vurdert fortløpende på bakgrunn av innspill som mottas i den nasjonale høringsrunden og hvordan de foreslåtte bestemmelsene justeres under behandlingen av forslaget i EU. 

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Barne -og familiedepartementet vurderer i utgangspunktet forslaget som positivt, fordi det kan bidra til å legge til rette for gode mijløvalg for forbrukerne, samtidig som det kan sikre en mer rettferdig konkurranse næringsdrivende imellom når det gjelder miljøpåstander og merker.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)166
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag