Førerkortdirektivet

Status

Status

Forslaget til nytt førerkortdirektiv ble kunngjort av Kommisjonen 1. mars 2023.

Forslaget innebærer at førerkortdirektivet (2006/126) oppheves og erstattes av nytt førerkortdirektiv. I tillegg foreslås det endringer i direktiv 2022/2561 om yrkessjåførkompetanse og forordning 2018/1724 om «Single Digital Gateway». Rettsgrunnlaget for forslaget er traktaten om den Europeiske unions funksjonsmåte artikkel 91 (1) bokstav c, i transportkapittelet.

Forslaget ble diskutert i TTE-rådsmøtet 1. juni 2023 Transport, Telecommunications and Energy Council (Transport) - Consilium (europa.eu)

Forslaget ble også presentert av Kommisjonen for EFTA WGT i møtet 14. juni 2023. Der fremkom blant annet at diskusjonene så langt var begrenset til temaene førerrett med ledsager, prøveperiode og tredjelandsførerkort. Forslagene knyttet til tredjelandsførerkort har hovedsakelig blitt positivt mottatt, mens forslaget om førerett med ledsager særlig for førerkort i klasse C har mottatt kritikk av flere medlemsstater og vurderes redusert til et valgfritt tiltak.  Flere land er skeptiske til forslaget om prøvepriode, herunder 0,0 promillegense i prøveperioden. Sistnevnte virker å være tatt ut av forhandlingene.

Draft Report fra MEP Rapportør Karima Delli ble fremmet 19 juli: 19-JUL-23-TRAN-Draft-Report-EU-Driving-Licences.pdf (euissuetracker.com). TRAN komiteen diskuterte utkastet 18. september.

Blant forslagene i rapporten er å innføre en ny førerkortklasse B+ for kjøretøy over 1 800 kg, typisk SUV-er og pickuper, med krav om to års erfaring med kl B. Dette særlig under henvisning til at disse kjøretøyene er trafikkfarlige, tar mye plass og er mindre energieffektive. Forslaget fikk blandet mottakelse i diskusjonene 18. september. I rapporten er det også foreslått blant annet hastighetsbegrensninger avhengig av kjøretøytype, økt minstealder, ikke førerrett med ledsager, endringer i administrativ varighet, krav til helsesjekk – ikke bare selvvurdering.

Rapportutkastet skal behandles videre i EP, pt med sikte på endelig behandling EP i februar eller mars 2024.

Directive of the European Parliament and of the Council on driving licences, amending Directive (EU) 2022/2561 of the European Parliament and of the Council, Regulation (EU) 2018/1724 of the European Parliament and of the Council and repealing Directive 2006/126/EC of the European Parliament and of the Council and Commission Regulation (EU) No 383/2012

Sammendrag av innhold

Innledning

Kommisjonen fremmet 1. mars 2023 tre forslag til rettsakter som til sammen omtales som Trafikksikkerhetspakken. Disse skal bidra til å nå EUs nullvisjon – ingen dødsfall i trafikken fra 2050. I pakken inngår forslag til nytt førerkortdirektiv med forslag til endringer som berører trafikksikkerheten, fri bevegelighet, det grønne skiftet og grunnleggende rettigheter innenfor EU.

Rettsaktens formål er å forbedre trafikksikkerheten og legge til rette for fri bevegelighet innenfor den europeiske union. I tillegg skal det nye direktivet i større grad hensynta digitalisering og det grønne skiftet.

Direktivet har åtte vedlegg.

Vedleggene I, II og III omhandler krav til førerkortets innhold og utforming, minstekrav til førerprøven og minstekrav til førers fysiske og mentale helse. Samtlige vedlegg har mindre oppdateringer.

Vedlegg IV fastsetter minstekrav for sensorer ved praktisk førerprøve.

Vedlegg V og VI inneholder minstekrav til kurs og til praktisk prøve for de som henholdsvis ønsker å føre vogntog med tillatt totalvekt 3501-4250 kg med klasse B eller gjennomfører progressivt erverv av førerkort for motorsykkel.

Vedlegg VII viser datoene for kunngjøring og implementering av annet førerkortdirektiv med endringsdirektiver samt yrkessjåførdirektivet. Vedlegg VIII er en sammenligningstabell (lovspeil) over artiklene i tredje og fjerde førerkortdirektiv.

Forslaget inneholder generelt sett en del justeringer i oppbygging og struktur. Forslaget tar også høyde for justeringer som følger av det nye personvernregelverket/personvernforordningen (GDPR). Forslaget er i stor grad i overensstemmelse med tredje førerkortdirektiv (2006/126/EC), men med nye endringer for å møte endrede behov i samfunnet. De viktigste endringene er omtalt punktvis under.

Tiltak rettet mot nye sjåfører.

• Unge sjåfører kan få utstedt førerkort i klassene B og C fra de er 17 år gamle, men må kjøre med ledsager fram til fylte 18 år. Stilles egne krav til ledsageren (artikkel 14).
• Prøveperiode på minst to år for førere som får utstedt førerkortet for første gang. I perioden gjelder en særskilt og streng promillegrense på 0.0 g/mL (artikkel 15).
• Personer med fast bopel i annen medlemsstat enn der de har sitt statsborgerskap kan ved førstegangsutstedelse ta førerprøven for klasse B i en EU-stat der vedkommende forstår språket (artikkel 17 nr. 4).

Krav til fysisk og psykisk helse.

• Krav til obligatorisk egenerklæring om egen fysiske og psykiske helse for lette klasser A og B (vedlegg III)
• Aldersgrensen for når man kan stille krav om helsesjekk ved fornyelse av førerkort foreslås hevet fra 50 år til 70 år. Den foreslåtte regelen vil gjelde for førerkort for både lette og tunge kjøretøy (artikkel 10).
• For personer med diabetes foreslås å utvide intervallet for den regelmessige medisinske vurderingen fra 5 til 10 år for førerkortgruppe 1, mens den for gruppe 2 fortsatt skal være tre år (vedlegg III).

Regler som gjelder kjøretøy.

• Ny regel for de som har førerkort begrenset til kjøretøy med automatisk gir. Utvidelse til å kjøre med manuelt gir skje også ved opplæring, ikke bare test som i dag.
• Førerkort i klasse B foreslås å gi førerett for kjøretøy med alternativt drivstoff (særlig elbil og hydrogenbil) der vekten overstiger 3 500 kg, men ikke 4 250 kg (artikkel 9 nr. 2 bokstav h).
• Forslag om å fjerne kravet om trinnvis opplæring i C-klassene og D-klassene (artikkel 9). Mulighet for å ta CE og DE (buss og lastebil med tilhenger) uten bestått C eller D (buss og lastebil).
• Det foreslås et valgfritt unntak som tillater å kjøre visse kjøretøy med førerkort i klasse kategori B1, samt gjensidig anerkjennelse av valgfrie ekvivalenser (artikkel 9).

Fri bevegelighet.

• Innføring av digitalt førerkort som standard (artikkel 5, jf. artikkel 3 nr. 4).
• Valgfri mulighet til å påføre QR-kode i stedet for microchip (artikkel 4 nr.6).
• Den administrative gyldigheten av førerkortet for lette førerkortklassene foreslås til 15 år – i dag kan den være mellom 10 og 15 år (artikkel 10).
• Etablerer et rammeverk for innbytte av førerkort fra tredjeland uten krav til prøve. Kun for stater med tilstrekkelig høye trafikksikkerhetsstandarder og skal fastsettes etter egen prosess (artikkel 12).

Det grønne skiftet.

• Nye regler for førerprøve med hensyn til moderne kjøretøy og teknologi (vedlegg II).
• Opplæring tilpasses slik at føreren blir mer bevisst på miljøet (vedlegg II).

Informasjonsutveksling

• Videreføring gjeldende regelverk samt tydeliggjøring av adgangen til å utveksle informasjon om førerkortopplysninger mellom medlemslandene (artikkel 19).

Merknader

Første førerkortdirektiv (Rdir 80/1263/EØF) ble opphevet 1. juli 1996 ved ikrafttredelsen av annet førerkortdirektiv (Rdir 91/439/EØF). Tredje førerkortdirektiv er hjemlet i Romatraktatens artikkel 71 og ble vedtatt den 20. desember 2006 etter samarbeidsprosedyren i Romatraktaten artikkel 251, og er tatt inn i EØS-avtalen.

Rettsgrunnlaget for forslaget til fjerde førerkortdirektiv er traktaten om den Europeiske unions funksjonsmåte artikkel 91 (1) bokstav c, i transportkapitelet.

Førerkortdirektivene er innarbeidet i norsk rett ved forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. og forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Rettslige konsekvenser

Forslaget innebærer at førerkortdirektivet (2006/126/EF) oppheves og erstattes av nytt førerkortdirektiv. Implementering av direktivet vil forutsette endringer i førerkortforskriften, trafikkopplæringsforskriften og trolig også endring av vegtrafikkloven.

Tiltak rettet mot uerfarne sjåfører

Kommisjonen foreslå å åpne for å utstede førerkort i klassene B og C med begrensede rettigheter til personer som har fylt 17 år. Hvis vedkommende har bestått teoretisk og praktisk prøve, foreslår Kommisjonen at vedkommende kan kan få utstedt førerkort med kode 98.02 i de aktuelle klassene, samt kjøre med ledsager fram til de fyller 18 år. Det stilles særlige krav til ledsagerens kompetanse. Ledsageren må være minst 25 år, ha førerett i den aktuelle klasse, ikke være fradømt føreretten i løpet av de siste fem årene, ikke blitt dømt for trafikkrelatert kriminalitet og ha påkrevd utdanning etter yrkessjåførdirektivet (YSK) hvis det skal kjøres lastebil. Forslaget vil kreve endring i førerkortforskriftens regler om minstealder, evt også trafikkopplæringsforskriften. Videre er minstealderen for førerett i klasse B lovbestemt til 18 år i vegtrafikkloven § 24. Gjennomføring vil derfor trolig forutsette endring av lovbestemmelsen.

I forslagets artikkel 15 foreslås det også å innføre en prøveperiode på minst to år for personer som får utstedt førerkortet for første gang, med harmoonisert kode 98.01. Forslaget er ikke begrenset til enkelte klasser, men gjelder generelt. I prøveperioden er det i Kommisjonens forslag foreslått nulltoleranse for alkohol (0.0 g/mL).

Krav til fysisk og psykisk helse.

Det foreslås å innføre et obligatorisk egenerklæringsskjema med hensyn til fysisk og psykisk helse ved førstegangs utstedelse og fornyelse av førerkort i lette klasser, jf vedlegg III nr. 3. om førerkortgruppe 1. Kandidaten skal gjennomgå en medisinsk undersøkelse dersom det av egenerklæringsskjemaet fremkommer forhold som tilsier dette. I Norge stilles det som hovedregel krav om egenerklæring ved første gangs utstedelse av førerkort i klassene AM, S, T, A1, A2, A, B og BE og krav om medisinsk undersøkelse dersom egenerklæringsskjemaet tilsier dette. Ved fornyelse kreves som hovedregel ikke egenklæringsskjema. Førerkortforskriften må dermed endres dersom dette forslaget blir vedtatt

Videre er det foreslått å heve den nedre aldersgrensen for når det kan kreves helsesjekk ved fornyelse av førerkort fra 50 til 70 år. Norge har i dag krav om helseattest fra fylte 80 år for å fornye føreretten i lette klasser, jf. førerkortforskriften § 4-1 første ledd.. Førerkortforskriften er på denne bakgrunnen i tråd med Kommisjonens forslag, og trenger ikke endres. 

For personer med diabetes foreslås det å utvide intervallet for den regelmessige medisinske vurderingen fra 5 år til 10 år for førerkortgruppe 1 (klasse AM, S, T, A1, A2, A, B, BE, - lette klasser), mens den for gruppe 2 (buss og lastebil) foreslås uendret på tre år. Førerkortforskriften må endres dersom dette forslaget vedtas. 

Det er også forslag om endringer når det gjelder alkoholavhengighet og førerrett. Det gjeldende absolutte forbudet mot førerkort for personer som er avhengig av alkohol i vedlegg III pkt 14  foreslås myket opp med et unntak der det benyttes alkolås. Dette er noe bla Sverige og Finland har vært opptatt av da det har lagt begrensninger på deres alkolåsprogram. Det vil også gi større muligheter til bruk av alkolås for personer med alkoholproblemer i Norge.

Forslaget er lagt frem for Helsedirektoratet.

Regler som gjelder kjøretøy.

I forslaget til nytt direktiv foreslås det å innta en ny regel for kjøretøy med automatgir hvor det gis anledning til å fjerne kode 78 (førerett begrenset til kjøretøy med automatgir) på førerkortet dersom førerkortinnehaveren består en egen praktisk prøve, eller dersom vedkommende gjennomfører et særskilt opplæringsprogram. Etter trafikkopplæringsforskriften § 29-8 første ledd kan føreretten utvides til ordinær førerett ved å avlegge kun praktisk prøve. Dersom dette vedtas vil trafikkopplæringsforskriften måtte endres for også å tillate kurs for å fjerne kode 78, jf. vedlegg II, bokstav B nr. 5 (1) c.

Kommisjonen foreslår å utvide vektgrensen for kjøretøy i klasse B for kjøretøy med alternativt drivstoff, jf. artikkel 9. Dette gjelder i praksis først og fremst elbiler og hydrogenbiler. Forslaget innebærer at førerett i klasse B gir rett til kjøring av kjøretøy med alternativt drivstoff opp til 4 250 kg, opp fra 3500 kg. Forslaget gjelder både personbiler og varebiler (ethvert kjøretøy i klasse B).  Forslaget er videre enn gjeldende direktiv som har en lignende regel som er begrenset til varebiler, og med vilkår om at vektøkningen fra 3500 til 4250 tilsvarer vektøkningen som skyldes at bilen med alternativt drivstoff har et tyngre motorsystem, for eksempel på grunn tunge batterier. Videre er det en nasjonal mulighet, som kan benyttes etter søknad til Kommisjonen (ESA for EØS-landene). Etter Kommisjonens forslag skal denne muligheten ikke lenger være valgfri, men obligatorisk for medlemsstatene.

Det at forslaget til ordlyd innebærer en utvidelse ift gjeldende direktiv når det gjelder hvilke kjøretøy som omfattes er ikke nærmere omtalt i forslaget, kun at det er endret fra valgfritt til obligatorisk. Det er dermed noe usikkerhet rundt forslaget. Hvis forslaget blir stående, forutsetter implementeringen endring i førerkortforskriften.

I forslagets artikkel 9 foreslås det å fjerne kravet om å ha førerkort for lastebil eller buss før vedkommende kan få førerrett for buss med tilhenger eller lastebil med tilhenger (krav om førerrett i klasse C eller D for å erverve førerett i klasse CE eller DE). Etter norsk førerkortregelverk gjelder krav om trinnvis ervervelse av førerett. Det innebærer at enhver som vil ta førerkort i tyngre klasser først må ha klasse B, deretter klasse C og/eller D (buss og lastebil). Når vedkommende har førerrett i klasse C eller D, kan vedkommende ta opplæring og test i CE eller DE (buss eller lastebil med tilhenger). Kommisjonen foreslår her å åpne for å «gå rett på» buss eller lastebil med tilhenger fra klasse B, uten å forutsette førerrett for buss eller lastebil først. Førerkortforskriften er på denne bakgrunnen ikke i tråd med Kommisjonens forslag.

I tillegg foreslår kommisjonen å gi rett til å føre kjøretøy i kategori D1E (minubuss med tilhenger) for innehavere av førerkort i klasse D1 og C1E (minibuss og lett lastebil med tilhenger), eller D1 og CE (minibuss og lastebil med tilhenger). Implementering forutsetter endring i førerkortforskriften.

Forslagets artikkel 9 nr. 4 c) etablerer valgfri mulighet for statene til å la unge under 21 år med førerrett i klasse B1 (tunge firehjulede motorsykler) føre kjøretøy i klasse B, så lenge kjøretøyet i klasse B er begrenset til 45 km/t og veier opp til 2500. Klasse B1 er valgfri og ikke innført i Norge. Norge er ikke forpliktet til å gjøre endringer som følge av dette forslaget Fri bevegelighet

Kommisjonen foreslår at det innføres et digitalt førerkort for hele EU. Digitalt førerkort skal innføres som standard utstedelsesformt innen fire år fra vedtakelsesdatoen (artikkel 3 nr. 4 og artikkel 5). Norge har allerede innført et digitalt førerkort (førerkortforskriften § 15-3). Dette gjelder imidlertid kun for kjøring i Norge. Forslaget innebærer at digitale førerkort anerkjennes i hele EU, og vil gjøre det enklere å kjøre rundt i Europa. Dersom forslaget blir vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen vil det kreves noe arbeid for å sikre at de rettslige sidene er på plass for å kunne anerkjenne og verifisere andre lands digitale førerkort samt det norske digitale førerkortet i andre land. Krav om digitalt førerkort som standard utstedelsesformat  vil også kreve at norsk regler (førerkortforskriften) endres.

Kommisjonen foreslår å gjøre det enklere å få tatt førerprøven på sitt eget språk. Etter forslagets artikkel 17 nr. 4 foreslår Kommisjonen å innta unntak om at personer som har fast bopel i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap, og som tar førerkort i klasse B for første gang, og som ikke behersker språket der vedkommende bor eller kan benytte tolk, kan ta førerprøven (både teoretisk og praktisk) i en annen EU-stat der vedkommende forstår språket. Bakgrunnen for dette er tanken om at det ikke er språket som skal være testen for kandidaten, men hvorvidt kandidaten forstår de trafikkmessige forholdene ved å erverve førerkortet i klasse B. I Norge er det Statens vegvesen som fastsetter de steder (innad i Norge) hvor førerprøve kan gjennomføres, jf. trafikkopplæringsforskriften § 29-1 første ledd. 

Norge kan tilby tolk på de fleste språk. Den norske trafikkopplæringsforskriften § 29-1 fjerde ledd etablerer rett for kandidaten til å benytte tolk "[d]ersom språkproblemene er store", mot at kandidaten selv dekker kostnadene til tolk. Forskriften samsvarer delvis med Kommisjonens forslag, men enkelte presiseringer av vilkårene for bruk av tolk kan bli nødvendige. 

For det fysiske førerkortet foreslås det også å innta en valgfri mulighet til å påføre en QR-kode på førerkortet i de tilfellene der førerkortet ikke inneholder microchip (artikkel 4 nr. 6). Norske regler anses her å være i samsvar med forslaget, jf. førerkortforskriftens vedlegg 2 § 2, som henviser til at førerkortet skal følge kravene i det tredje førerkortdirektivet, herunder de valgfrie elementene med hensyn til utforming. Det må imidlertid gjøres justering i henvisningen til det nye direktivet når dette blir innført.

I forslagets artikkel 10 nr. 2 foreslås det at lengden på den administrative gyldigheten av førerkortet som hovedregel skal være 15 år for de lette førerkortklassene (AM, A1, A2, A, B, B1 og BE). I dag  er kravet at det skal være mellom 10-15 år. Norge har etter førerkortforskriften § 4-1 krav om at førerkortet som utgangspunkt har 15 års gyldighet. Både direktivforslaget og førerkortforskriften gir adgang til å begrense lengden av hensyn til trafikksikkerheten. Norske regler er følgelig i samsvar med forslaget.

Videre foreslås det nye regler om anerkjennelse av førerkort fra stater utenfor EØS (artikkel 12). Personer med førerkort fra stater med tilstrekkelig høye trafikksikkerhetsstandarder skal kunne bytte førerkortet fra en tredjestat med førerkort utstedt i EU, uten å måtte gjenta opplæring og prøver. I tillegg vil andre krav være enhetlige i hele unionen. Forslaget forutsetter en gjennomføringsrettsakt for å avklare hvilke staters førerkort som skal kunne erstattes med førerkort fra EØS-stater. Innbytte fra tredjeland er i dag regulert av førerkortforskriften § 10-2. Det er kun bestemte land som skal kvalifiseres for innbytterett, men etter bestått praktisk førerprøve. Norske regler skiller seg fra det som er foreslått i det nye direktivet. Forutsetter endring i førerkortforskriften.

Det grønne skiftet

Det er lagt inn nye kunnskap- og ferdighetskrav i temaene for teoretisk og praktisk prøve. Dette for å ta hensyn til forandringer som gjelder kjøretøy med alternativt drivstoff. Det skal vurderes kunnskap og kompetanse knyttet til avanserte førerstøttesystemer og andre automatiserte teknologier i kjøretøyet. I tillegg skal opplæringen tilpasses slik at sjåføren lærer om hvordan utslipp kan begrenses, samt forberede sjåføren på hvordan nullutslippskjøretøy skal kjøres.

Det stilles i tillegg krav til en test av evnen til å oppfatte farer i trafikken («Hazard perception test»)  på simulator i alle førerkortklasser.

Norske regler, særlig trafikkopplæringsforskriften, må her tilpasses språklig og innføre slik test dersom dette forslaget vedtas.

Informasjonsutveksling.

I den foreslåtte veisikkerhetspakken er det foreslått endringer i CBE-direktivet (2015/413) samt foreslått direktiv om inndragning av førerkort (2023/0055). Dette er gjenspeilet i artikkel 19 i forslaget til nytt førerkortdirektiv. Den foreslåtte bestemmelsen gir adgang til å benytte RESPER for informasjonsutveksling. Artikkel 19 tydeliggjør i hvilke tilfeller opplysninger kan utleveres/behandles og til hvilket formål, herunder hjemmel til bruk av CBE-direktivet og inndragningsdirektivet. Førerkortforskriften § 16-2 tredje ledd regulerer i dag adgangen til å innhente opplysninger gjennom EUs elektroniske meldingsutvekslingssystem (RESPER), mens adgangen til å dele opplysninger gjennom dette systemet er regulert i førerkortforskriften § 16-5 andre ledd. For begge tilfeller gjelder det ved trafikkovertredelser. Dersom forslag til førerkortdirektiv og nytt CBE-direktiv blir innlemmet i EØS-avtalen, vil Norge måtte endre regler for å være i samsvar med direktivene.

Forslaget vil vurderes nærmere sammen med JD og Politidirektoratet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. og forskrift 19. januar 2004 nr. 299 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. endres. Det må også foretas en gjennomgang av øvrig regelverk for å vurdere behov for ytterligere endringer. Hovedtyngden av arbeidet vil være nye forskrifter, eventuelle læreplaner og administrative tiltak samt justeringer i systemene som benyttes i førekortforvaltningen. Det måtte utvikles digitale løsninger for å møte det nye digitale førerkortet i EU. Omfanget av dette er vanskelig å estimere både med hensyn til økonomiske og administrative konsekvenser. Hvilken løsning som velges vil også avhenge av om EU kommer med en felles løsning som en del av EU-wallet, eller om hvert enkelt land må utvikle en egen løsning. Denne ordningen vil trolig kreve en nærmere utredning nasjonalt.

De økonomiske og administrative konsekvensene for myndighetene vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært lagt frem for både Helsedirektoratet og Politidirektoratet, hvor de har uttalt seg særlig til de delene av forslaget som berører dem.

Helsedirektoratet har uttrykt at endringene med hensyn til fysisk og psykisk helse er hensiktsmessige.

Politidirektoratet har uttalt at det i forbindelse med å la unge sjåfører ta førerkort i klasse C fra 17-årsalderen bør gjøres en nærmere vurdering av om dette er trafikksikkert.

Vurdering

Direktivet vurderes som akseptabelt og EØS-relevant.

Overordnet

Norge stiller seg positiv til den generelle omstruktureringen og justeringene som tar høyde for den pågående digitale utviklingen samt det grønne skiftet innenfor EU. Endringene fremstår som positive med hensyn til å fremme trafikksikkerheten. Mange av endringene er i samsvar med regler Norge har allerede (i noen tilfeller er endringene mindre strenge enn i Norge). 

Førerkort i klasse B og C for 17-åringer

De foreslåtte endringene med å få utstedt førerkort i klasse B og C fra 17 år, med krav om ledsager når de kjører, vil kunne være et bidrag til bedre trafikksikkerhet i EØS. Forslaget innebærer ikke nødvendigvis større trafikksikkerhetsrisiko en den norske modellen for øvelseskjøring. Formålet med forslaget er å bidra til bedre rekruttering til sjåføryrket, og bidra til at uerfarne førere får mer erfaring før de kjører alene.

I Norge kan man begynne øvingskjøring i klasse B fra 16 års alder: Der  er et viktig bidrag til føreropplæringen i Norge, og bidrar til at kandidatene har et høyere nivå når de kan ta førerprøven som 18-åringer. Ordningen vil ikke skille seg mye fra gjeldende regler om prøvekjøring med ledsager fra 16-års alder for klasse B. Men å flytte førerprøven i klasse B et år frem vil forutsette at kandidatene når et høyere nivå tidligere, og vil kunne innebære at flere stryker på den praktiske førerprøven. Samtidig kan det å kunne gjennomføre førerprøven fra 17 år, motivere flere unge til å starte tidlig med føreropplæring og øvingskjøring. Hvis de består førerprøven tidlig i 17 års alderen, vil det kunne gi selvstendig øvingskjøring med god kvalitet over tid, som gir verdifull kjøreerfaring.

Når det gjelder klasse C, så har unge i Norge som ønsker å bli yrkessjåfører, yrkessjåførlinjer på videregående som har egnet opplegg for øvelseskjøring og få erfaring fra tidlig alder med kjøretøy i klasse C. Forslaget antas derfor i liten grad å ha positiv effekt på rekrutteringen til klasse C i Norge. Forslaget antas å være av større betydning i andre land som ikke har like godt utviklede øvingskjørings og utdanningsordninger som Norge.

Forslaget vil måtte vurderes nærmere i forhold til føreransvaret. Ved øvingskjøring anses ledsageren som fører, mens ved førerprøven og for den som har førererett og utstedt førerkort, selv med begrensning, påhviler føreransvaret føreren. I utgangspunktet vil dermed førerett med ledsager skille seg fra øvingskjøring ved at det er føreren som har føreransvaret ved kjøringen. Forholdet mellom føreren og ledsagerens ansvar må vurderes nærmere dersom forslaget blir vedtatt.

Prøveperiode i alle klasser ved førstegangutstedelse med nullgrense for promille

Det foreslås at prøveperioden skal gjelde i to år for alle førerkortklasser. I Norge i dag gjelder prøveperioden kun klasse B og innebærer blant annet dobbel prikkbelastning. Førerkort klasse B er den første førerkortklassen for svært mange betydningen ved å inkludere andre førerkortklasser anses i utgangspunktet begrenset. Dersom dette også skal gjelde mopedførerkort vil det imidlertid få større betydning.

Kommisjonen har foreslått en absolutt grense på 0,0 promille i prøveperioden. Den norske promillegrensen på 0,2 g/ml er tilnærmet en nullgrense. En ytterligere skjerping til en rettslig grense på 0,0 g/ml i prøveperioden antas derfor ikke å ha effekt på unge sjåførers holdning til promillekjøring, samt vil være utfordrende å håndheve. 0,0-grensen forutsetter endring i vegtrafikkloven. Vi registrerer at flere land har uttrykt skepsis til dette forslaget og ser positivt på at dette forslaget kan være på vei ut i de pågående forhandlingene

I tillegg til 0,0-forslaget, oppstiller forslaget valgfrie muligheter til å innføre begrensninger for prøveperioden i hvilke førerkortklasse som helst. Forslaget er ment å bidra til at medlemsstatene får verktøy til å avhjelpe utfordringer knyttet til uerfarne førere.

Vekt inntil 4250 kg med klasse B for biler med alternativt drivstoff

Forslaget om å tillate økt vekt, inntil 4250 kg med førerkort klasse B for alle kjøretøy med alternativt drivstoff vil innebære en utvidelse fra dagens regler som er begrenset til varebiler, og med nærmere tekniske begrensninger.

En slik endring vurderes i utgangspunktet positivt, da det vil kunne gjøre det enklere å benytte nullutslippskjøretøy med inntil ni sitteplasser til persontransport, som blant annet har vært etterspurt fra aktører i drosjenæringen.

Språk og tolk

Slik forslaget lyder, er det i stor grad opp til hvert enkelt land å sørge for at kandidatene får ha med seg tolk til praktisk og teoretisk førerprøve. Norge tilbyr tolk, og endringen antas ikke å få konsekvenser for Norge.

Fysisk og psykisk helse

Endringene i reglene om egenerklæring og justering i kravene til fornyelse og helseattest, fremstår som endringer av mindre betydning og er lite kontroversielle, etter Norges syn. Norge stiller seg positive til endringene.

Trinnvis opplæring for tunge klasser med tilhenger

Ved å fjerne kravet til trinnvis opplæring i klasse C og D, vil Norge måtte endre strukturen på opplæring og førerprøve. Statens vegvesen og Norge er av den oppfatning at både læringsutbytte og vurdering til førerprøven, ved å kjøre enkeltbil først, gir best kvalitet. Øvingsområde og prøveruter er forskjellig for enkeltbil og vogntog. Det kan føre til noe forringet kvalitet på opplæring og prøve..

Innbytte fra tredjeland

Norge har av hensyn til trafikksikerheten en restriktiv praksis når det gjelder mulighet til å bytte inn førerkort fra land utenfor EØS. Forslaget vil kunne innebære redusert nasjonalt handlingsrom til å selv beslutte hvilke tredjeland vi vil akseptere. Samtidig legges det til grunn at det bare skal gjelde land som Kommisjonen etter en vurdering anses å ha en tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessig standard. Det vil være viktig å vurdere muligheter til å spille inn til eventuelle gjennomføringsdirektiver om enkeltland for å sikre at trafikksikkerheten ivaretas tisltrekkelig.

Samtidig vil en slik endring kunne bidra til administrativ forenkling nasjonalt. Det er ressurskrevene nasjonalt å skulle vurdere trafikksikkerhetsstandarden i land, og det vil være enklere at dette gjøres mer overordnet for EØS-området som helhet. Henvendelser fra enkeltland vil også med en slikt system kunne henvises til en slik prosess.

Digitalt førerkort

Et digitalt førerkort vil gjøre det enklere å dokumentere førerett ved grensekryssende reiser i EØS. Det vil også kunne forenkle de administrative prosessene ved utskiftning, fornyelse eller innbytte.. Forutsatt hensiktsmessige kontrollverktøy vil elektronisk kontroll av gyldighet kunne innebære en mer effektiv kontroll basert på mer oppdatert informasjon om førererett.

Forslaget om at digitalt førerkort skal være standard utstedelsesformat fire år etter vedtakelse bør vurderes nærmere, herunder hvordan førerens valgfrihet til å får utstedt fysisk førerkort skal ivaretas. Førerkort i fysisk format har fremdeles egenskaper digitale formater ikke har.

Opplæring i nye temaer

Norge tror forslaget om justering og modernisering av innholdet i den obligatoriske opplæringen vil bidra til økt kunnskap og bevissthet om miljøutfordringer, kunnskap om bruk av avanserte førerstøttesystemer og automatisering på kjøretøy. Det anses som et bidrag til økt trafikksikkerhet.

Mulighet for 16-åringer til å kjøre bil begrenset til 45 kmh.

Forslaget åpner for å la personer med førerrett i klasse B1 – som kan utstedes fra 16 år -  rett til å kjøre personbiler med med fartsbegrensning inntil 45 kmt og med totalvekt inntil 1800 kg. Dette er ikke noe Norge må innføre, og det vurderes også uaktuelt nasjonalt. Det å la unge uerfarne førere kjøre tunge personbiler, med høy risiko for utbredt manipulering av fartsbegrensning anses i utgangspunktet ikke som et tiltak som bedrer trafikksikkerheten i Europa. SVV har utrykt skepsis til forslaget og ETSC har uttrykt skepsis og kalt det et «cars for kids» forslag  vurderes uansett ikke som et hensiktmsessig trafikk

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)127
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag