Forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Parlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat i plenum 13. mars 2024. 

Sammendrag av innhold

17. oktober 2023 la kommisjonen frem et forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning. Formålet med revisjonen er å tilpasse regelverket til digitale markeder, forbedre tilgangen til utenomrettslig tvisteløsning i grenseoverskridende saker og forenkle prosedyrene for alle aktørene som er involvert.

For å oppnå formålet foreslås det blant annet å utvide virkeområdet for direktivet om alternativ tvisteløsning til å omfatte alle former for forbrukertvister, også faser før kontraktsinngåelse som for eksempel villedende prismarkedsføring og utelatelse av prekontraktuell informasjon. Tvisteløsningen skal også dekke andre lovpålagte rettigheter, for eksempel bytte av tjenestetilbyder og beskyttelse mot geoblokkering.

Det foreslås en ny støttefunksjon eksempelvis hos de europeiske forbrukersentrene som skal bistå og veilede forbrukerne i grenseoverskridende tvister og i de digitale verktøy som kommisjonen innfører for å lede forbrukerne til riktig organ for alternativ tvisteløsning. Dette forslaget må ses i sammenheng med at Kommisjonen foreslår å oppheve forordningen om nettbasert klageportal for behandling av forbrukertvister (forordning (EU) 524/2013).

Artikkel 2 fastsetter direktivets virkeområde. Gjeldende direktivs anvendelsesområde er begrenset til tvister vedrørende kontraktsforpliktelser knyttet til salg av varer eller tjenester. Kommisjonen foreslår å utvide virkeområdet til næringsdrivende som selger varer eller tjenester, herunder digitalt innhold og digitale tjenester, til forbrukere som er bosatt i EU og tvister utenfor kontrakt eller vedrørende faser forut for avtaleinngåelsen hvor forbrukere har rettigheter, uavhengig av om forbrukeren i siste ledd inngår en avtale eller ikke.

Det gjøres videre endringer i direktivets definisjoner i artikkel 4, nærmere bestemt definisjonene av «nasjonale tvister» og «grenseoverskridende tvister» for å tilpasse definisjonene til et utvidet virkeområde.

I artikkel 5 nr. 1 foreslås det en plikt for medlemsstatene til å opprette organer for alternativ tvisteløsning som har kompetanse til å behandle tvister mellom forbrukere og næringsdrivende utenfor EU. I artikkel 5 nr. 2 gjøres det ulike presiseringer for å blant annet beskytte forbrukere med begrenset digitale ferdigheter, for eksempel ved at de på anmodning har rett på å få tilgang til dokumenter i ikke-digitalt format. I artikkel 5 nr. 4 presiseres det at det ikke kan stilles uforholdsmessige strenge krav til forbrukerne når det gjelder å oppnå kontakt med den næringsdrivende i forkant av at en prosess om alternativ tvisteløsning innledes. I artikkel 5 nr. 8 foreslås det en svarfrist på maksimalt 20 arbeidsdager for næringsdrivende til å melde tilbake til et organ for alternativ tvisteløsning om hvorvidt de ønsker å delta i prosedyren for alternativ tvisteløsning eller ikke.

I artikkel 7 foreslås det at organene for alternativ tvisteløsning skal rapportere hvert annet år om deres virksomhet, istedenfor årlig. Endringene gjøres for å lette den administrative byrden på organene. Kravet om å rapportere om samarbeid mellom organene for alternativ tvisteløsning foreslås fjernet.

I artikkel 13 foreslår Kommisjonen å fjerne kravet som pålegger næringsdrivende å gi forbrukere opplysninger om ordningen for alternativ tvisteløsning.

Kommisjonen foreslår videre i artikkel 14 å styrke bistanden til forbrukerne, nærmere bestemt ved å opprette et kontaktpunkt for alternativ tvisteløsning som blant annet kan henvise forbrukerne til riktig organ for alternativ tvisteløsning og bistå med klageprosessen i grenseoverskridende saker.  

I artikkel 19 foreslås enkelte av opplysningskravene til organene for alternativ tvisteløsning fjernet.

Artikkel 20 nr. 8 fastsetter at Kommisjonen skal utvikle og vedlikeholde brukervennlige verktøy som forbrukerne kan benytte til å finne frem til rett organ for alternativ tvisteløsning i sin sak.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forslaget vil medføre behov for endringer i norsk regelverk. Direktivet om alternativ tvisteløsning er i dag gjennomført i godkjenningsloven og forskrift om klageorganer for forbrukersaker, som vil måtte endres.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser, særlig på bakgrunn av forslaget om å utvide direktivets virkeområde. Det samme gjelder forslaget om et kontaktpunkt for alternativ tvisteløsning.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Barne- og familiedepartementet vurderer i utgangspunktet forslaget for positivt, ettersom forslaget skal forenkle og effektivisere eksisterende prosedyrer for alternativ tvisteløsning og tilpasse dette til digitale markeder.

Andre opplysninger

Barne- og familiedepartementet sendte kommisjonens forslag på høring 30. januar 2024 med høringsfrist 2. april 2024: Høring - EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning og oppheving av forordning om nettbasert tvisteløsning - regjeringen.no

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)649
Basis rettsaktnr.:	2015/2302, 2019/2161, 2020/1828

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: