Beregningsmetode for mengden av fornybar energi brukt til kjøling, inkludert fjernkjøling
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/759 av 14. desember 2021 om endring av vedlegg VII til direktiv (EU) 2018/2001 med hensyn til en beregningsmetode for mengden av fornybar energi brukt til kjøling, inkludert fjernkjøling
Commission Delegated Regulation (EU) 2022/759 of 14 December 2021 amending Annex VII to Directive (EU) 2018/2001 of the European Parliament and of the Council as regards a methodology for calculating the amount of renewable energy used for cooling and district cooling
EØS-notat | 04.12.2024 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 03.12.2024
Spesialutvalg: Energi
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Energidepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi
Kapittel i EØS-avtalen:
Status
Rettsakten er publisert i Official Journal og har trådt i kraft i EU.
Sammendrag av innhold
Forordningen fastsetter metodikk for hvordan omgivelsesvarme og energi til kjøling skal beregnes i beregningen av landenes fornybarandel, jf. fornybardirektivets artikkel 7 (2018/2001). I del A gjentas innholdet i fornybardirektivets vedlegg 7 om hvordan omgivelsesvarme fra varmepumper skal beregnes. Bare varmepumper med effektivitet over en viss grense kan regnes med. I del B fastsettes metodikken for hvordan fornybar energi til kjøling kan beregnes slik at det er konsistent med øvrige vurderinger. Det settes noen rammer for hva som skal inngå i beregningen:
- Det dreier seg om kjøling av bygninger, inkludert fjernkjøling, og kjøling av prosesser der ønsket temperatur er mellom 2 og 30 grader Celsius.
- Følgende kjøleformål skal ikke inngå i beregningene:
- Transportsektoren
- Kjøling og frysing for oppbevaring av mat o.l.
- Kjøling av energianlegg, industrielle prosesser og annet som kan utnyttes som overskuddsvarme
- Metodikken omfatter aktive kjølesystemer, både frikjøling og kjøling med omvendt varmepumpe eller kjøleaggregat. Passiv kjøling gjennom arkitektoniske løsninger eller ventilasjon med frisk luft omfattes ikke. Det er dermed kjøling som skal leveres til omgivelsene som skal beregnes.
- Fornybar elektrisitet til drift av kjølesystemene blir allerede rapportert som del av samlet kraftforbruk og telles ikke med.
- Bare anlegg med en viss effektivitet kan regnes med. Seasonal Performance Factor (SPF) skal beregnes etter samme metodikk som for økodesign og energimerking av produkter, med primærenergifaktor for elektrisitet satt til 2,1
I noen land utgjør energi til kjøling et betydelig forbruk, mens det i nordlige regioner utgjør mindre. Metodikken er tatt i bruk av Eurostat ved innhenting av nasjonale data. Per i dag er energi til
kjøling i Norge ansett som begrenset og norske data er derfor ikke levert. Kjøling i bygninger er i vekst, slik at rapportering også for Norge trolig vil bli aktuelt.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører ingen endringer i norsk rett. Høring er vurdert som unødvendig.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten stiller krav til myndighetenes fornybarrapportering. Det vil derfor kreve noe mer administrativt arbeid
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
Institusjon: | Kommisjonen |
Type rettsakt: | Forordning |
KOM-nr.: | |
Rettsaktnr.: | 2022/759 |
Basis rettsaktnr.: | |
Celexnr.: | 32022R0759 |
EFTA-prosessen
Dato mottatt standardskjema: | 24.01.2022 |
Frist returnering standardskjema: | 16.05.2022 |
Dato returnert standardskjema: | |
EØS-relevant: | Ja |
Akseptabelt: | Ja |
Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
Materielle tilpasningstekster: | Nei |
Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
Endring av norsk regelverk: | Nei |
Høringsstart: | |
Høringsfrist: | |
Frist for gjennomføring: |