Endring av liste over øyer og havner som kvalifiserer til unntak fra kvoteplikten

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 27. november 2024 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 28. november 2024. Rettsakten trer i kraft 1. januar 2025.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. 

EUs klimakvotedirektiv åpner for midlertidige unntak fra kvotepliktplikt dersom medlemsstatene vurderer at den maritime transporten dit er er viktig for øyers fastlandsforbindelse. Unntakene er hjemlet i artikkel 12(3-d) og (3-c) i direktivet. Unntaket i artikkel 12 (3-d) i klimakvotedirektivet angir at EU-kommisjonen, på forespørsel fra medlemslandene, skal foreslå en rettsakt som klargjør hvilke øyer som er midlertidig unntatt kvoteplikt. Medlemslandene skal, for de øyene og havnene som er angitt på listen i rettsakten, anse kvoteplikten som oppfylt. Sanksjoner skal dermed ikke gis frem til 31. desember 2030. Dette gjelder reiser som er gjort av passasjerskip (unntatt cruiseskip), og bilferger/"ro-pax".  Disse reisene må foregå mellom en havn på en øy under jurisdiksjonen til et medlemsland, med ingen vei- eller jernbanetilknytning med fastlandet og med et innbyggertall på under 200 000 personer (basert på data fra 2022), og en havn under jurisdiksjon til det samme medlemslandet. I tillegg gjelder unntaket når skipet ligger til havn i de havnene som er oppført på listen.  

I Kommisjonsbeslutning (EU) 2023/2895, endret gjennom Kommisjonsbeslutning 2024/1113, er det listet opp flere øyer og havner som kvalifiserer til de midlertidige unntakene fra kvoteplikten. 

Etter forespørsel fra Danmark og Hellas er det i Kommisjonsbeslutning 2024/2924 tatt inn ytterligere havner som kvalifiserer det midlertidige unntaket fra kvoteplikt. Disse er oppført i vedlegg 1 til rettsakten. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87 EF (klimakvotedirektivet) artikkel 12(3-d). Rettsakten forventes gjennomført i klimakvoteforskriften.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innlemmelsen av maritim transport i EUs klimakvotesystem vil medføre økte kostnader for skipsoperatører da de vil måtte kjøpe kvoter for sine utslipp. Kvoteprisen varierer over tid, og ligger nå rundt 80 euro per kvote. Skipsoperatører med skip som faller inn under unntakene, og som reiser på strekninger som iht. den nye rettsakten kan få unntak fra kvoteplikt frem til 31. desember 2030, trenger ikke svare kvoter for disse utslippene frem til denne datoen.  

Rettsakten medfører noe økning i omfanget av informasjon som skal verifiseres i den aggregerte utslippsrapporten på selskapsnivå, og kan derfor føre til noe merarbeid for verifikatør og for skipsoperatør. For verifikatørene vil dette bety at de kan ta betalt for mer arbeid, og for skipsoperatørene antar vi at utgiftene oppveies med tanke på at kvoter ikke vil leveres inn til oppgjør for utslippet som må verifiseres. 

Det forventes at rettsakten vil få svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter, da rettsakten gjelder øyer og havner i EU og det er forventet at reisene vil foregå med skip som vil høre til skipsoperatører som er registrert i de aktuelle medlemslandene som har øyer og havner på listen. Det kan teoretisk sett bli aktuelt at Norge også administrerer skipsoperatører med skip som opererer på de aktuelle strekningene, men dette er på tidspunktet for utarbeidelse av dette EØS-notatet ikke kjent informasjon. 

Sakkyndige instansers merknader

Basisrettsakten Kommisjonsbeslutningen (EU) 2023/2895, som ligger til grunn for Kommisjonsbeslutning (EU) 2024/2924, var på skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø 5.-18. september 2024. I EØS-notatet om Kommisjonsbeslutningen (EU) 2023/2895 ble følgende opplysninger forelagt SU Miljø:

Det vil være fire bilfergestrekninger som opereres av ferger over 5000 BT som dermed vil være omfattet av EUs kvotesystem for skipsfart fra og med 2024.

Disse er:

Halhjem – Sandvikvåg (fossildrift)

Mortavika - Arsvågen (fossildrift)

Moss – Horten (Delvis fossildrift. I 2023 brukte sambandet om lag 60 pst. marine gass olje (MGO) og 40 pst. elektrisitet)

Bodø - Værøy - Røst – Moskenes (fossildrift og delvis gratisstrekning, men på sikt omtrent 80 pst. hydrogendrift på to av ferjene.  De forventes levert august 2026 og desember 2026. Fra oppstart av ny kontrakt skal øvrig energi ikke ha direkte utslipp eller være biodrivstoff)

Det er kun fergeoperasjonen til Værøy og Røst hvor vi kunne ha satt i gang en prosess mot EU for å unnta fergeoperasjonen for de årene fergene benytter fossil fergedrift, før det går over til biodrivstoff, og dernest grønt hydrogen. Dette er del av sambandet mellom Bodø og Moskenes. Det opplyses at hele sambandet har rundt 30 000 tonn CO2-ekv. i klimagassutslipp. Strekningen Værøy-Røst i sambandet frekventeres ikke like ofte som bare Bodø-Moskenes. Vi har ikke estimert klimagassutslippene fra denne strekningen.

At forurenser skal betale, er et sentralt prinsipp i norsk klimapolitikk. I tillegg vil det aktuelle sambandet kun driftes fossilt i kort tid og de aktuelle klimagassutslippene er små.

Spesialutvalget for miljø vurderte at det ikke er grunn til å notifisere norske unntak.

Denne rettsakten, Kommisjonsbeslutning (EU) 2024/2924, har vært på skriftlig prosedyre 12. desember 2024 - 7. januar 2025 i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten utfyller EUs klimakvotedirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakter som er vedtatt med hjemmel i regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen anses i utgangspunktet EØS-relevante.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2024/2924
Basis rettsaktnr.:	(EU) 2023/2895
Celexnr.:	32024D2924

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	09.12.2024
Frist returnering standardskjema:	31.03.2025
Dato returnert standardskjema:	09.01.2025
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende