Aroma: Sletting av røykaromaene SF-001 til SF-010 fra Unionslisten

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Rettsakten sletter røykaromaene SF-001 til SF-010 som er oppført på EUs liste over røykaromaer i vedlegg til forordning (EU) nr. 1321/2013, men med en utsettelse på fem år, fram til 1. juli 2029, for næringsmidler i

• kategori 1.7 (ost og osteprodukter)
• kategori 8 (kjøtt)

  (Sakkynd. inst. merknader)

  Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

• kategori 9.2 (bearbeidet fisk og bearbeidede fiskerivarer, herunder krepsdyr og bløtdyr)
• kategori 9.3 (fiskerogn)

For alle andre produkter vil det være en utsettelse på to år, dvs. fram til 1. juli 2026.

Bakgrunn for endringene om å slette røykaromaene SF-001 til SF-010

Før eventuell fornyelse av godkjenning som røykaroma oppført på unionslista for røykaroma, måtte produsentene søke om regodkjenning, og legge fram nødvendig data for vurdering av EFSA. EFSAs konklusjon ble lagt fram 16. november 2023.

EFSA konklusjon:

• datagrunnlaget ikke tilstrekkelig for 6 røykaromaer til å gjøre en tilstrekkelig helserisikovurdering

• kunne ikke utelukke tilstedeværelsen av små partikler, inkludert nanopartikler, for 5 røykaromaer

• kunne ikke utelukke bekymring for gentoksisitet for noen av de 8 røykaromaene

• 6 røykaromaer med innehold av enten furan-2(5H)-on alene eller furan-2(5H)-on og benzen-1,2-diol (catecol), som alle kan være gentoksiske

• manglende data for SF-004 og SF-009 og kunne ikke utelukke en bekymring for gentoksisitet

EFSAs vurdering kom tett på utløpsdatoen for røykaromaene, hvilket førte til at røykaromaene automatisk fikk en forlenget godkjenning fram 1. juli 2024.

Begrunnelse for rettsakten

Med bakgrunn i mulig gentoksisk helsefare besluttet KOM og medlemslandene (MS) å forby røykaroma.

På grunn av omfattende bruk av røykaroma og de fordeler røykaroma har i forhold til røyking av mat, ble det bestemt å gi overgangsordninger på henholdsvis 2 og 5 år, avhengig av produktkategori.

Sakkyndiges merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

I arbeidet med regelverksutvikling for røykaromaer har Mattilsynet hatt tett dialog med næringen, departementene og andre land.

Det har tidligere vært anerkjent av EFSA at røykaroma har vært helsemessig tryggere enn røyking av mat.

Regelverket for røykaroma (aromaforskriften) og regelverket for visse forurensende stoffer gjør at risikohåndteringen vurderes ulikt for produkter med røykaroma og røykte produkter. 

I røykte produkter er det tillatt med et visst nivå av de gentoksiske produktene PAH-er, da forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler setter grenseverdier for disse i mange matkategorier (produktgrupper).

Under etablering av unionslisten over godkjente røykaromaer var vurderingen at røykaromaer som var oppført på denne listen var helsemessig tryggere å bruke enn å røyke produktene. Grunnen er at nivåene av PAH-er var ansett å være vesentlig lavere eller fraværende i produkter med røykaroma. Dette førte til at flere virksomheter i Norge og andre land gikk vekk fra røyking av mat til å bruke røykaroma.

Endringer i regelverket, som sletter røykaromaene SF-001 til SF-010, vil mest sannsynlig føre til at røykaroma blir erstattet av røyking - hvis ikke det ikke blir utviklet nye røykaromaer som ikke er gentoksiske.

Innspill fra næringen før vedtak av forordning (EU) 2024/2067

Helsemessige konsekvenser:

Da røykaroma ble tatt i bruk, var det anerkjent at røykaroma inneholdt vesentlig lavere nivåer av PAH enn røyka mat, og var derav helsemessig tryggere. Dette gjorde at flere store virksomheter i Norge og andre land endret produksjonen sin og gikk vekk fra røyking til å bruke røykaroma. Hvis det ikke blir utviklet nye røykaroma, vil alternativet være å erstatte røykaroma med røyking av mat. Norske myndigheter setter spørsmål ved om dette gir tryggere mat ved at PAH-inntaket vil kunne øke i den norske befolkningen.

Økonomiske konsekvenser:

For næringen vil det ha økonomiske konsekvenser ved at man må legge ned produksjonsutstyr som har vært tilegnet produksjon med røykaroma, for så å bygge opp med nytt produksjonsutstyr tilegnet produksjon med røyking. Dette vil føre til større økonomiske investeringer for næringen.

Miljøkonsekvenser:

Økt bruk av røyka mat vil kunne føre til økt utslipp av røyk som kan ha negative miljøkonsekvenser. Næringen er bekymret for at utslippstillatelser av røyk vil hindre produksjon av røyka mat for enkelte virksomheter, eventuelt at det kan bli større investeringer knyttet til omleggingen.

Kvalitetsmessige konsekvenser:

Sammensetningen på mange produkter må endres når man legger om fra røykaroma til røykt produkt. Det vil kreves en større innsats i omleggingen med testing og utprøving av produkter, for til slutt å oppnå et akseptabelt produkt. Næringen er bekymret for hvordan en kvalitetsendring av produktet («tilsvarende produkt») vil påvirke omsetningen deres.

Svinn og matavfall:

For særlig mange pølseprodukter vil en omlegging av produksjonsmetode fra bruk av røykaroma til røyking av produktet gjøre at man må endre tarmtype fra plasttarm til naturtarm. Produkter med naturtarm har kortere holdbarhet. En omlegging til røyking av mat vil derfor gi kortere holdbarhet på produktene. Kortere holdbarhet har større muligheter for svinn, og føre til mer matavfall.

Arbeid med andre lands myndigheter og Kommisjonen

Både Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet har hatt tett dialog med næringen og andre land.

Før rettsakten ble vedtatt i EU, sendt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol brev til EU-kommisjonæren Stella Kyriakides hvor ministeren uttalte at det er hensiktsmessig at EFSA gjør en farevurdering av røykt mat vs. mat med røykaroma før en endelig beslutning tas. Norge pekte også på at det bør være lang overgangsordning, og med mulig differensiering av overgangsordning avhengig av produktkategori røykaromaene ble brukt i.

I svarbrev uttalte EUs kommisjonær Stella Kyriakides at de vil samarbeide med EFSA om en komparativ risikovurdering av røyket mat vs. bruk av røykaroma, men at de trenger oppslutning fra Medlemsstatene og Norge - og uttalte at de håpet de kunne regne med Norge i innsamling av data.

Innspill til offentlig høring av forordning (EU) 2024/2067

Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KFL) viser til tidlige dialog og innspill i denne saken, og er takknemlig for samarbeidet som er gjort i forkant av vedtaket av endringsforordningen.

De uttaler at det er flere anlegg i Norge som baserer sin produksjon på bruk av flytende røyk. Det er snakk om minst 4-5 anlegg av en viss størrelse som må gjøre store investeringer eller ombygginger. Enkelte bedrifter har produsert mer enn 14 000 tonn produkter med røykaroma i løpet av 2022.

I kjøttindustrien brukes røykaroma hovedsakelig i form av regenerert røyk/flytende røyk, eller som ingrediens i krydderblandinger og lignende. Konsekvensen ved å forby bruk av røykaroma vil gi ekstremt store produksjonsmessige, økonomiske og bygningsmessige utfordringer for bransjen. Industrien trenger forutsigbarhet.

KLF synes det er svært uheldig at endringsforordning (EU) 2024/2067 vedtok ikke å godkjenne røykaromaene. De mener dette vil ha en negativ effekt på virksomheten til røkt kjøtt og andre matprodusenter i Norge, og antakelig hele EU. De er likevel takknemlig for at kjøttprodukter har fått en mer tilstrekkelig overgangstid i denne saken.

Det kom innspill fra Dolmøy Seafood, som uttalte seg hverken for eller i mot forslaget som var lagt fram om endring av forordning (EU) nr. 1321/2013.

Oppsummert

Når nå EU først har vedtatt å fjerne røykaromaene SF-001 til SF-010 før en komparativ risikovurdering av røykt mat vs. mat med røykaroma er utført, så ser Mattilsynet positivt på at det har blitt en forholdsvis lang overgangsordning for utfasing av røykaromaene som er oppført på EUs liste for røykaromaer. Dette vil kunne gi muligheter for at næringen kommer opp med nye røykaromaer hvor man kan utelukke nærvær av gentoksiske stoffer. Den lange overgangsordningen vil også danne grunnlag for en komparativ risikovurdering av røykaroma vs røyka mat. Dette mener Mattilsynet vil bidra til å kunne danne et hensiktsmessig regelverk på sikt, og som ivaretar forbrukeren på en helsemessig god måte.

Mattilsynet finner det akseptabelt at matkategoriene deles i to grupper, hvorav kjøtt-, fisk- og osteprodukter får 5 års overgangsordning, mens andre produkter fått to års overgang for muligheter til bruk av røykaroma.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Furan-2(5H)-on alene og benzen-1,2-diol (tilhørende gruppe polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)), som det er knyttet bekymring til i produkter tilsatt røykaroma, er ikke regulert i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Kommisjonen har derfor begynt arbeid med å tilrettelegge for innhenting av data for furan-2(5H)-on alene og benzen-1,2-diol i røyka produkter med tanke om å kunne regulere disse stoffene. I tillegg vil de hente inn PAH-data i røyka produkter. Tilsvarende vil også produkter med røykaroma bli analysert, slik at EFSA kan utføre komparative studier av de to metodene røyking av produkter og bruk av røykaroma. Kommisjonen ønsker at dette arbeidet skal være ferdig i løpet av 2025.

I tillegg blir benzen-1,2-diol (FL 04.029) tatt ut av EUs unionsliste for aromastoffer, med egen kommende forordning. 

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2024/2067
Basis rettsaktnr.:	1321/2013
Celexnr.:	32024R2067

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	06.06.2024
Frist returnering standardskjema:	19.06.2024
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	26.06.2024
Høringsfrist:	16.08.2024
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende
• Høringsbrev