CRR3

Status

Rettsakten er vedtatt og vil tre i kraft i EU 1. januar 2025.  Kommisjonen har gjennom delegert kommisjonsforordning 2024/2795 endret ikrafttredelsestidspunktet for endringer som følger av CRR3 vedrørende reglene for markedsrisiko til 1. januar 2026, se Delegated regulation - EU - 2024/2795 - EN - EUR-Lex

Rettsakten er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene.

Rettsakten må forøvrig ses i sammenheng med direktiv 2024/1619 (CRD6 som endrer kapitalkravsdirektivet (2013/36/EU).

Sammendrag av innhold

Kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak) er i EU omfattet av kapitalkrav i forordning (EU) 575/2013 (CRR, capital requirements regulation) og direktiv 2013/36/EU (CRD, capital requirements directive). Formålet med reglene er å bidra til solide banker mv, hvor kapitalen som kreves skal speile risikoen bankene er eksponert mot.  Kapitalkravsforordningen (EU) 575/2013 er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i forskrift 22. august 2014 nr.1997 (CRR/CRD-forskriften) § 2 første ledd.

Den siste store revisjonen av CRR var i 2019, se forordning (EU) 2019/876 (CRR2). Forordning 2024/1623 (CRR3) endrer regler for beregning av kapitalkravet. Endringene tar blant annet sikte på å gjennomføre den reviderte Baselstandarden i europeisk rett.

Kapitalkravet for det enkelte foretak tar utgangspunkt i summen av beregningsgrunnlag for ulike risikoer, herunder kredittrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko og risiko knyttet til svekket kredittverdighet hos motparten (”CVA”-risiko). For noen av beregningsgrunnlagene er det flere beregningsmetoder som kan benyttes. Det skilles mellom standardmetoder som i utgangspunktet skal benyttes for beregning av kapitalkravet og interne målemetoder (for eksempel "IRB-metoden" for kredittrisiko) som kan benyttes etter tillatelse fra tilsynsmyndigheten. De viktigste endringene i kapitalkravsforordningen er:

En mer risikofølsom standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko.

CRR3 gir en mer finmasket og risikofølsom tilnærming enn gjeldende standardmetode og endrer risikovekten for ulike kategorier engasjement, herunder eksponeringer med pant i eiendom (se nedenfor), eksponeringer mot andre banker mv. og ratede eksponeringer.

Nye regler for eksponeringer med pantesikkerhet i fast eiendom, herunder skjerpede krav om verdsetting.

Lån med pant i eiendom utgjør en betydelig del av bankenes eksponeringer. Gjennom CRR3 innføres en mer differensiert risikovekting av slike engasjement. Lån med lav belåningsgrad får lavere risikovekt enn etter gjeldende regelverk. Dette vil reduseres forskjellen mellom risikovekten for foretak som bruker interne metoder og foretak som bruker standardmetoden.

Det er i CRR3 nye krav til verdsetting av pant og endrede krav til metodikk for overvåkning og oppdatering av panteverdier. Ved re-verdsetting av eiendommer kan verdien som legges til grunn for å vurdere belåningsgrad, ikke overstige gjennomsnittsverdien for eiendommen, eller en sammenlignbar eiendom, over de siste seks årene for boligeiendom og over de siste åtte årene for næringseiendom. Det kan unntaksvis brukes eiendomsverdi høyere enn dette gjennomsnittet eller verdien som lå til grunn ved opprettelsen av lånet, hvis verdiøkningen utvilsomt skyldes oppgraderinger av eiendommen. I tilfeller hvor institusjonen ikke har tilstrekkelig datagrunnlag til å revaluere eiendommen skal verdien ikke økes utover verdien fra låneinnvilgelse med mindre oppgraderinger av eiendommen utvilsomt har økt verdien. Det presiseres forøvrig at ESG-vurderinger må hensyntas i vurderingen av om oppdatert verdivurdering er nødvendig. CRR3 inneholder også nærmere krav til institusjonenes bruk av statistiske modeller ved overvåkning og verdivurderinger

Forordningen inneholder et nasjonalt valg om å tillate å fravike de restriktive reglene for oppskrivning for fast eiendom som stilles som sikkerhet for lån i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett.

Begrensninger i bruk av interne modeller.

Institusjoner som har tillatelse fra tilsynsmyndighetene, kan beregne hele eller deler av kapitalkravet for kredittrisiko med interne modeller, også omtalt som IRB-metode ("Internal Ratings Based"). Metoden innebærer at risikovekten beregnes på eksponeringsnivå ut fra kundens misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eventuelt en såkalt konverteringsfaktor (KF) for kredittlinjer mv. Det skilles mellom grunnleggende IRB (der bare PD estimeres) og avansert IRB (der også LGD og KF estimeres).

CRR3 tillater ikke bruk av IRB-metoden for egenkapitaleksponeringer og innskrenker muligheten til å benytte avansert IRB-metode med egne LGD- og KF-estimater for eksponeringer mot visse store foretak og eksponeringer mot institusjoner eller andre foretak i finanssektoren. CRR3 innfører også enkelte regulatoriske minimumsnivå for parameterne PD, LGD og KF.

Endring i skaleringsfaktoren ved bruk av interne modeller

CRR inneholder en skaleringsfaktor som innebærer at beregningsgrunnlaget ved bruk av IRB skaleres opp med en faktor på 1,06. Med CRR3 fjernes denne skaleringsfaktoren.

Innføring av et nytt kapitalkravsgulv ved bruk av interne modeller.

Det innføres et nytt kapitalkravsgulv (minstekrav til beregningsgrunnlag) for institusjoner som benytter interne modeller for én eller flere risikokategorier. Kapitalkravsgulvet innebærer at det samlede beregningsgrunnlaget minst skal være 72,5 prosent av det beregningsgrunnlaget ville vært med ved bruk av standardmetoder for alle risikokategorier. Kapitalkravsgulvet fases gradvis inn fra 50 prosent til 72,5 prosent av beregningsgrunnlaget basert på standardmetoder over en femårs periode. Det er også gitt enkelte andre overgangsregler knyttet til beregningene etter standardmetoden som innebærer at gulvkravet blir fullt gjeldende fra 2032.

Én ny felles beregningsmetode for operasjonell risiko.

CRR åpner for tre ulike metoder for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko: Basismetoden (basert på foretakets inntekt), standardmetoden (differensiert etter forretningsområder) eller avansert metode (der foretakene kan bruke egne metoder for å identifisere operasjonell risiko).

CRR3 erstatter disse metodene med én ny metode basert på en såkalt virksomhetsindikator.  Virksomhetsindikatoren er igjen basert på en rente- og utbyttekomponent, en tjenestekomponent og en finanskomponent.

Nye regler for beregning av markedsrisiko i handelsporteføljen.

Bankene skal etter CRR beregne kapitalkrav for markedsrisiko for eksponeringer i handelsporteføljen. Med CRR3 innføres strengere og mer omfattende reglene for hvilke instrumenter som skal tilordnes henholdsvis handelsporteføljer og bankporteføljer

For institusjoner med omfattende markedsrisikovirksomhet innføres det en ny standardmetode som er vesentlig mer detaljert og omfattende enn gjeldende standardmetode. Formålet er at metoden i større grad skal gjenspeile markedsrisikoen i virksomheten.

CRR3 innfører også en ny forenklet standardmetode for institusjoner med mellomstor handelsporteføljevirksomhet og ikke-kompleks markedsrisiko.

Nye regler for beregning av kredittverdijusteringsrisiko (CVA)

For derivater som ikke handles på regulerte markeder (OTC-derivater) skal foretakene beregne kapitalkrav for risikoen for endring i motpartsrisiko som følge av endring i kredittspread eller markedspriser. Det såkalte CVA-tillegget kan etter CRR beregnes etter tre ulike metoder. avansert metode, standardisert metode eller en såkalt "opprinnelig engasjement"-metode. Med CRR foretas den enkelte endringer i metoder og vilkår for å bruke de ulike metodene. Foretakene kan etter dette benytte standardmetode, basismetode eller forenklet metode. Hovedregelen er at bankene skal benytte basismetode, med mindre det gis tillatelse til å bruke standardmetoden. Banker med lite omfang på OTC-derivater/verdipapirfinansiering kan benytte forenklet metode.

Nasjonale valg

Kapitalkravsregelverket er et fullharmoniseringsregelverk der bruk av nasjonale soliditetskrav i hovedsak er begrenset til tiltak som anses nødvendige av hensyn til finansiell stabilitet eller spesielle forhold i de enkelte markedene, jf. punkt 12 i fortalen til CRR.

CRR3 inneholder enkelte nye nasjonale valg, jf. også omtale av de ulike områdene over:

• unntak fra nye og mer konservative krav til verdsetting av fast eiendom for beregning av belåningsgrad for sikkerhetsmassen i OMF-foretak.
• om eksponeringer til kunder med pantesikkerhet i fire eller flere boligeiendommer, som etter regelverket kan anses som utlån med pant i bolig, skal flyttes til klassen foretakseksponeringer.
• om det skal være anledning til, i en overgangsperiode, å fortsatt benytte kredittvurderinger der det legges til grunn statsstøtte for eksponeringer mot institusjoner.
• unntak fra nye regler om at kapitalkravsgulvet for banker som bruker interne modeller skal gjelde på alle konsolideringsnivåer.
• om institusjoner som bruker interne modeller i en overgangsperiode kan benytte lavere risikovekter for eksponeringer med pantesikkerhet i boligeiendom i beregningen av kapitalkravsgulvet.

Eksisterende nasjonale valg i CRR, blant annet om adgangen til å fastsette høyere risikovekter for lån med pant i eiendom og risikovektgulv for banker som bruker IRB, videreføres.

Endrede regler for rapportering til tilsynsmyndighetene

CRR3 innfører plikt til å rapportere eksponering mot ESG-risiko og eksponering mot kryptovaluta,. Rapportering av eksponering mot ESG skal inkludere, men er ikke begrenset til, eksisterende og nye eksponeringer mot foretak i fossile næringer, og eksponering mot fysisk risiko og overgangsrisiko knyttet til klima. Det gjøres også endringer i kravet til rapportering av aggregerte data for eksponeringer mot hvert av de nasjonale eiendomsmarkedene knyttet til tap i forbindelse med eksponeringer med pant i bolig- og næringseiendom.

Offentliggjøring av informasjon

Krav til offentliggjøring (pilar 3) skal bidra til økt markedsdisiplin og å gjøre det lettere å sammenligne institusjonene. CRR3 innfører plikt for foretak, med unntak institusjoner som omfattes av definisjonen "liten og ikke-kompleks institusjon", til å rapportere informasjonen som skal offentliggjøres til EBA samtidig eller så raskt som mulig etter at institusjonene publiserer sine finansielle rapporter. For institusjoner som omfattes av definisjonen "liten og ikke-kompleks institusjon" vil EBA gjøre uttrekk av informasjon fra den ordinære tilsynsrapporteringen som EBA får videresendt fra Finanstilsynet og publisere denne

Merknader
Rettslige konsekvenser

Både den opprinnelige forordningen 575/2013 (vedtatt i 2013), endringsforordningen 2019/876 (CRR2) og endringen som følger av denne forordningen (CRR 3), gjennomføres ved inkorporasjon (dvs henvisning til EU-forordningene) i CRR/CRD-forskriften § 2.

Økonomiske og administrative konsekvenser

CRR3 innebærer en mer risikofølsom standardmetode og begrensninger på bruk av IRB for visse porteføljer. Banker med en betydelig andel boliglån i porteføljen og som bruker standardmetoden, får lavere kapitalkrav for boliglån med lav til moderat belåningsgrad. Lavere kapitalkrav for lån med pant i næringseiendom kan også bidra til samlet sett lavere kapitalkrav for standardmetodebankene.

IRB-banker med betydelige utlån til store foretak, kan få skjerpede kapitalkrav når de må bruke regulatoriske LGD-estimater i stedet for egne estimater. Banker som ikke har tillatelse til å benytte egne LGD-estimater vil få lavere kapitalkrav ettersom de regulatoriske LGD[1]estimatene reduseres. Øvrige IRB-banker ventes å få lavere kapitalkrav som følge av at justeringsfaktoren i risikovektformelen fjernes. Det nye kapitalkravsgulvet for IRB-banker vil ikke være bindende under de første årene av overgangsordningen, og antas å ha beskjeden effekt for de fleste bankene etter utløp av overgangsordningen i 2032.

Endring i vektingsreglene for operasjonell risiko forventes å redusere kapitalkravet, mens endringene i reglene for markedsrisiko og CVA-risiko forventes å ha mindre betydning for norske banker.

De samlede effektene på kapitalkrav er dog usikre og påvirkes av nasjonale valg.  

Innføring av krav om å rapportere informasjon som skal offentliggjøres til EBA, vil innebære at de største norske bankene må rapportere til EBA.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2021)664
Rettsaktnr.:	2024/1623
Basis rettsaktnr.:	575/2013
Celexnr.:	32024R1623

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	20.06.2024
Frist returnering standardskjema:	18.07.2024
Dato returnert standardskjema:	02.07.2024
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	05.06.2024
Høringsfrist:	04.09.2024
Frist for gjennomføring:	01.01.2025

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende
• Høringsbrev