Forordning om beredskap i elektrisitetssektoren

Status

Forordning (EU) 2019/941 om beredskap i elektrisitetssektoren erstatter forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005, og er hjemlet i TFEU artikkel 194. Forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005 er en del av EØS-avtalen.

Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet den 5. juni 2019. Den ble publisert i EUs Official Journal den 14. juni 2019, og trådte i kraft den 1. juli 2019. Forordningen er del av EUs regelverk for å styrke sikkerheten i elektrisitetsforsyningen og fremme et mer integrert og robust energimarked i Europa.

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2019/941 etablerer et felles europeisk rammeverk for beredskap i elektrisitetssektoren, og har som hovedmål å sikre forsyningssikkerhet i EU ved å tilrettelegge for bedre koordinering og beredskapsplanlegging på tvers av medlemslandene.

Forordningen fastsetter regler for samarbeid mellom medlemslandene for å forhindre og håndtere elektrisitetskriser og har som mål å styrke EUs forsyningssikkerhet gjennom koordinerte tiltak.

Formålet med forordningen er å sørge for samarbeid mellom medlemslandene for å forebygge og håndtere elektrisitetskriser. 

Forordningen fastsetter krav til nasjonale beredskapsplaner, risikoanalyser og nødvendige nødtiltak. Den legger vekt på samarbeid mellom medlemslandene og tverrsektorielt samarbeid for å håndtere kriser som kan påvirke elektrisitetsforsyningen.

Hovedinnhold i bestemmelsene

Del 1: Generelle bestemmelser (artikkel 1-3)

I artikkel 1 beskrives forordningens formål, som er å forbedre beredskapen ved å etablere prosedyrer og verktøy for medlemsstatene til å forebygge, forberede og respondere på elektrisitetskriser på en kostnadseffektiv måte. Artikkel 2 definerer sentrale begreper, blant annet "elektrisitetskrise," "beredskapsplan" og "risikovurdering." Artikkel 3 pålegger hvert medlemsland å utpeke en kompetent myndighet som har ansvaret for å sikre at forordningens bestemmelser overholdes, samt å koordinere med andre nasjonale aktører i kriseberedskap og krisehåndtering.

Del 2: Risikovurdering (artikkel 4-9)

Artikkel 4 pålegger medlemslandene å gjennomføre en regelmessig risikoanalyse av trusler mot elektrisitetsforsyningen, hvor både nasjonal og regional risiko vurderes.

Artikkel 5 gir ENTSO-E ansvaret for å utvikle en metode for å identifisere relevante scenarioer for elektrisitetskriser på regionalt nivå. Metoden må godkjennes av ACER. I henhold til artikkel 6 skal ENTSO-E identifisere konkrete regionale scenarioer for elektrisitetskriser ved hjelp av metoden som er fastsatt i artikkel 5. Denne oppgaven kan delegeres til regionale koordineringssentre (RCC).

Artikkel 7 fastsetter at medlemslandene skal identifisere relevante nasjonale scenarioer som er konsistente med de regionale scenarioene. Artikkel 8 pålegger ENTSO-E å utvikle en metode for å vurdere om ressursdekningen er tilstrekkelig på kort sikt og sesongmessig for elektrisitetsforsyning, og denne metoden må også godkjennes av ACER. Artikkel 9 krever at kortsiktige og sesongbaserte vurderinger av ressursdekningen gjennomføres i henhold til metoden utviklet i artikkel 8.

Del 3: Beredskapsplaner (artikkel 10-12)

Artikkel 10 fastsetter at medlemslandene skal utvikle og vedta nasjonale beredskapsplaner som er basert på risikoanalysen og de scenarioene som er identifisert i tidligere artikler. Den kompetente myndigheten i hvert medlemsland er ansvarlig for å utarbeide og implementere denne planen, og skal konsultere med relevante aktører, inkludert ECG, i prosessen. Planen skal gjøres offentlig tilgjengelig, men sensitiv informasjon kan unntas.

I artikkel 11 stilles det krav til innholdet i de nasjonale beredskapsplanene, som må inkludere tiltak for å forhindre, forberede og håndtere elektrisitetskriser. Nasjonale tiltak skal være tilpasset de regionale tiltakene, og om nødvendig også bilaterale avtaler med andre medlemsland. Artikkel 12 legger vekt på at de nasjonale beredskapsplanene må inneholde regionale og, ved behov, bilaterale tiltak som skal sikre at kriser med grensekryssende virkninger håndteres effektivt. Kommisjonen, ACER og ENTSO-E kan bistå medlemslandene i utarbeidelsen av disse tiltakene dersom medlemslandene ikke blir enige seg imellom.

Artikkel 13 gir Kommisjonen ansvar for å vurdere beredskapsplanene og gi ikke-bindende anbefalinger om forbedringer etter konsultasjon med ECG.

Del 4: Håndtering av kriser (artikkel 14-16)

Hvis den kompetente myndigheten får kjennskap til at en elektrisitetskrise kan komme til å skje, skal det i henhold til artikkel 14 sendes et tidlig varsel til Kommisjonen og berørte land. Dersom krisen finner sted, skal den kompetente myndigheten erklære og informere om dette. Artikkel 15 pålegger medlemslandene å samarbeide under krisesituasjoner for å forhindre eller begrense virkningen av elektrisitetskriser. Medlemslandene skal yte bistand til hverandre basert på forhåndsavtalte regionale tiltak i henhold til artikkel 12. Artikkel 16 slår fast at alle tiltak som tas i bruk under krisesituasjoner må være i samsvar med reglene for det indre elektrisitetsmarkedet og prinsippene for systemdrift. Tiltak som ikke er markedsbaserte skal kun benyttes som en siste utvei, dersom markedsbaserte virkemidler ikke er tilstrekkelige for å hindre ytterligere forverring.

Del 5: Evaluering og kontroll (artikkel 17-19)

Artikkel 17 fastslår at den kompetente myndigheten skal utarbeide en rapport til ECG og Kommisjonen etter en elektrisitetskrise, hvor tiltak og erfaringer vurderes. Artikkel 18 gir ECG ansvaret for å diskutere flere temaer, inkludert utviklingen av risikoanalyser, sammenhengen mellom medlemslandenes beredskapsplaner, og resultatene av ENTSO-Es 10-årige nettutviklingsplan. ECG kan gi anbefalinger til medlemslandene og ENTSO-E om forbedringer på disse områdene. Artikkel 19 inneholder bestemmelser om håndtering av sensitiv informasjon, med krav om at fortrolig informasjon behandles på en sikker måte.

Del 6: Avsluttende bestemmelser (artikkel 20-24)

Den avsluttende delen av forordningen, som består av artiklene 20 til 24, oppfordrer til samarbeid mellom medlemslandene og Energy Community-landene når det gjelder utvikling av krisescenarioer og beredskapsplaner. Artikkel 24 bekrefter at forordningen trer i kraft 20 dager etter publisering i Official Journal of the European Union, og at det eksisterende Forsyningssikkerhetsdirektivet (direktiv 2005/89/EF) samtidig oppheves.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning om beredskap i elektrisitetssektoren er hjemlet i TFEU artikkel 194, og erstatter forsyningssikkerhetsdirektivet som er inntatt i EØS-avtalen. Forordningen henger sammen med annet regelverk på området.

Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for forordningsutkastet. Forordningen er vurdert som EØS-relevant av Kommisjonen, samtidig som samarbeid om kraftforsyningsberedskap faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.

Norske myndigheter har ikke ferdigstilt sin vurdering av EØS-relevans, og i forlengelsen av denne må behovet for eventuelle EØS-tilpasninger vurderes nærmere. Det vil foretas en gjennomgang av innholdet i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk ved en eventuell gjennomføring i norsk rett. Denne vurderingen er ikke ferdigstilt, og de gjenstående problemstillingene vurderes.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2016)862
Rettsaktnr.:	(EU) 2019/941
Basis rettsaktnr.:	2019/941
Celexnr.:	32019R0941

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	20.06.2019
Frist returnering standardskjema:	10.10.2019
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Til diskusjon
Akseptabelt:	Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende