Revidert eCall forordning -krav til nødmeldingssentral

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1084 av 6. februar 2024 om endring av delegert forordning (EU) nr. 305/2013 som utfyller europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmoniserte bestemmelser for et felles EU-system for eCall

EU-dekkende automatisk nødanropstjeneste for kjøretøy som utsettes for ulykker (eCall): endringsbestemmelser Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1084 av 6. februar 2024 om endring av delegert forordning (EU) nr. 305/2013 som utfyller europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmoniserte bestemmelser for et felles EU-system for eCall Commission Delegated Regulation (EU) 2024/1084 of 6 February 2024 amending Delegated Regulation (EU) No 305/2013 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the harmonised provision for an interoperable EU-wide eCall

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 27.11.2024

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: II. Veitransport

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 6. februar 2024, ble publisert i Official journal 12.april 2024. Rettsakten trer i kraft umiddelbart dersom det opprettes ny infrastruktur for mottak av eCall. Kravene trer i kraft 1. januar 2026 for eksisterende infrastruktur for eCall nødmeldingssentraler. Forslag til nødvendige forskriftsendringer for å implementere forordningen i norsk rett vil bli sendt på nasjonal høring i 2025.

Sammendrag av innhold

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1084 av 29. november 2023 om endring i delegert forordning (EU) 305/2013 som supplerer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU (ITS-direktivet) med hensyn til en harmonisert tilgjengeliggjøring av en samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan. Endringsforordningen (EU)2024/1084 er fastsatt i medhold av direktiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer i vegtransport og for grensesnitt mot andre transportformer (ITS-direktivet).  Endringsforordningen ble vedtatt i EU 6. februar 2024, ble publisert i Official journal 12.april 2024. Rettsakten trer i kraft umiddelbart dersom det opprettes ny infrastruktur for mottak av eCall. Kravene trer i kraft 1. januar 2026 for eksisterende infrastruktur for mottak av eCall -anrop.

Hva er eCall?

eCall er det europeiske nødmeldingssystemet som skal sørge for at alvorlige ulykker på veinettet meldes automatisk fra kjøretøyet til nødmeldingssentralen. Dette skal skje ved at et standardisert datasett om ulykken som tidspunkt, lokalisering, kjøreretning og beskrivelse av kjøretøyet sendes til nødmeldingssentralen samtidig som en taleforbindelse etableres mellom kjøretøyet og nødmeldingssentralen. eCall skal også kunne aktiveres manuelt av personer som er i kjøretøyet. Formålet med dette sikkerhetssystemet er å redde liv og redusere varige skader gjennom redusert tid fra hendelsen finner sted til nødetatene er på plass. 

eCall er regulert i flere rettsakter. eCall-nødmeldingssentralen er regulert i forordning (EU)305/2013 som nå er endret ved forordning 2024/1084. eCall - nødmeldingssentralen skal være den første til å motta og håndtere eCall-anropene. Nasjonale myndigheter skal utpeke en eCall-nødmeldingssentral og et organ som skal vurdere om driften er i overenstemmelse med fastsatte krav (samsvarsmyndighet). Myndighetene skal notifisere kommisjonen om dette. Forordning (EU) 2024/1084 omhandler kravene at eCall nødmeldingssentralen må oppgraderes i henhold til nye standarder og tekniske spesifikasjoner.

 Det er også fastsatt krav om at eCall skal være standard i alle nye EU-typegodkjente biler (M1/N1) fra 31. mars 2018[1] jf. forordning (EU) 2015/758 som nå er endret ved forordning (2024/1180).  Teleoperatørene plikter å rute eCall og sikre overføring av datasett til utpekt nødmeldingssentral for eCall jf. Ekomloven § 2-11 jf. direktiv (EU) 2018/1972.  

Om forordning 2024/1084

Bakgrunnen for endringsforordning (EU) 2024/1084 er at mobilnettoperatørene planlegger å fase ut 2G/3G-nett mellom 2025 og 2030, noe som krever at eCall-systemer tilpasses de nyeste pakkekoblete ('Packet Switch) kommunikasjonsnettene (4G/5G). Den Europeiske Standardiseringsorganisasjonen CEN har i henhold til prosedyrene i forordning 1025/2012/(EU) om europeisk standardisering vedtatt nye tekniske spesifikasjoner om eCall basert på pakkekoblede nett 4G og 5G. Forordning 2024/1084 stiller derfor krav til at eCall - nødmeldingssentralene skal være i stand til å motta eCall i samsvar med de nye tekniske  spesifikasjonene for pakkekoblet eCall (4G og 5G), samtidig som at eCall-nødmeldingssentralene  fortsatt skal understøtte kretsløpskoplede cellebaserte nett (2G/3G) så lenge slike offentlige trådløse mobilnett er i drift. For å støtte mottakelse og håndtering av eCall-anrop i fremtiden, må disse tekniske spesifikasjonene tilføyes til kravene som skal oppfylles av eCall-nødmeldingssentralene.

I tillegg er det er det gjort endringer for å oppdatere forordningen for å sikre overenstemmelse med krav i EU- regelverk som har blitt vedtatt i perioden etter ikrafttredelsen av forordning (EU) 305/2013. Dette gjelder Europaparlaments og Rådsbeslutning nr. 585/2014 om innføring av den samvirkende eCall -tjenesten på  EU-plan, Direktiv (EU) 2018/1972 om opprettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (Ekom-direktivet), forordning 2023/444 om supplerende regler til direktiv 2018/1972 med tiltak for å sikre effektiv tilgang til nødmeldingstjenester gjennom nødkommunikasjon til det felles europeiske nødnummeret 112. Dette gjelder også forordning (EU) 2016/679 personvernforordningen (GDPR) da det å motta og lagre eCall-anrop innebærer behandling av personopplysninger. 

Forordning 2024/1084 endrer forordning (EU) 305/2013. Forordningen består av en bestemmelse (Artikkel 1). I Artikkel 1 nr. 1 -7 angis hvilke bestemmelser (artikler) i forordning (EU) 305/2013 som blir endret.  

Art 1 nr. 1 inneholder endringer i forordning (EU) 305/213 art 2 definisjoner. Definisjonene av begrepene «alarmsentral», «den mest egnede alarmsentralen» og «offentlig trådløst kommunikasjonsnettverk» endres ved det henvises til definisjonene av begrepene i Ekom -direktivet istedenfor at begrepene defineres i rettsaktene for eCall. Henvisning til oppdatert  CEN - standard 15722: 2020 er tatt inn i endret definisjon av minimums data sett jf. bokstav c. Videre foretas en endring i definisjonen begrepet «beredskapskontrollsenter» (nødmeldingssentral) ved at det tilføyes at sentralen skal være i stand til å motta kontekstuelle opplysninger (lokaliseringsopplysninger) fra nødanrop eller minimumsdatasett.  Dette er i tråd med krav gitt i forordning 2023/444 art 5.          

Artikkel 1 nr. 2 inneholder endringer i forordning 305/2013 artikkel 3. Bestemmelsen gjelder krav til eCall nødmeldingssentraler. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har som nevnt vedtatt nye tekniske spesifikasjoner (standarder) for eCall basert på pakkekoblede nett 4G og 5G. Mottakssentralene må samtidig fortsatt understøtter kretsløpskoplede cellebaserte nett (2G/3G) så lenge slike offentlige trådløse mobilnett er i drift. Det er derfor tatt inn krav om at mottakssentralen må kunne håndtere eCall og motta minimumsdatasettene som sendes ut fra det kjøretøymonterte utstyret i overenstemmelse med standardene:

  • Intelligent transport system – ESafety – PanEuropean eCall operating requirements’ (EN 16072:2022).
  • Intelligent transport systems – Esafety – eCall High Level Application Requirements (HLAP)’ (EN 16062:2023) så lenge det er kretsløpskoblede trådløse mobilnett (2G/3G) i drift på deres område.   
  • Intelligent transport systems – eSafety – eCall High level application Protocols (HLAP) using IMS packet switched networks’ (CEN/TS 17184:2022).

Dersom det blir vedtatt senere versjoner av standardene eller en likeverdig standard blir gjeldende i henhold til forordning 2015/758 (om krav til eCall i kjøretøy) artikkel 5 nr. 8 vil de senere versjonene av standardene også bli gjeldende for eCall- nødmeldingssentralen           

Kravet om at mottakssentralene må være i stand til å motta minimumsdatasettet og presentere dette for operatøren på mottakssentralen på en klar og forståelig måte videreføres. Dersom minimumsdatasettet inneholder valgfrie supplerende data som er definert i standard 157222:2020 skal mottakssentralen være i stand til å motta disse valgfrie supplerende data forutsatt at dataene er spesifisert i overenstemmelse med offentliggjorte CEN-Standarder eller tekniske spesifikasjoner for eCall som er det er henvist til i forordning 2015/758 som endret ved forordning (EU) 2024/1180.

Når det gjelder valgfrie supplerende datasett som er spesifisert i henhold til offentliggjorte CEN-standarder eller tekniske spesifikasjoner for eCall, som det ikke er henvist til i forordning (EU) 2015/758 som endret ved 2024/1180, oppfordres det til at mottakssentralene skal være i stand til å motta disse valgfrie supplerende datasettene og presentere disse for eCall-operatøren i samsvar med disse standardene eller tekniske spesifikasjonene.

Videre gjøres det en endring ved at henvisningen til EN 15722 erstattes med henvisning til EN 15722:2020 i artikkel 3 nr.4. Bestemmelsen angir da at mottakssentralen skal ha tilgang til et egnet geografisk informasjonssystem (GIS) eller et tilsvarende system som gjør det mulig for operatøren på eCall-nødmeldingssentralen å fastslå kjøretøyets posisjon og kjøreretning med et minimum av presisjon når det gjelder koordinatene for minimumsdatasettet, som definert i EN 15722:2020.

Artikkel 1 nr.3 omhandler endringene som gjøres i forordning 305/2013 artikkel 4. Bestemmelsen gjelder krav til samsvarsvurderingsmyndighet og samsvarsvurdering. Bestemmelsen stiller krav om at medlemsstatene skal utpeke hvilken/hvilke myndigheter som skal ha ansvar for å vurdere om driften av mottakssentralene skjer i henhold til kravene i artikkel 3 og underrette Kommisjonen om hvilke myndigheter som har ansvaret for dette. Dette er en videreføring av kravet i 305/2013. I 305/2013 er det krav om at samsvarsvurderingen skal baseres på den delen i standarden «Intelligent transport systems – eSafety – eCall end to end containernr testing» (EN 16454) som vedrører alarmsentralenes samsvar med den felleseuropeiske eCall-tjenesten. Dette endres nå til at samsvarsvurderingen skal baseres på den delen av standarden »Intelligente transportsystemer — eSafety — Fuld overensstemmelsesprøvning af eCall« (EN 16454: 2023), som gjelder mottaksentralenes samsvar med paneuropeisk eCall, forutsatt at det er kretsløpskoplete offentlige trådløse mobilkommunikasjonsnett i drift på deres område, og på den delen av den tekniske spesifikasjonen »Intelligente transportsystemer — eSafety — Gjennomgående samsvarsvurdering av IMS-eCall basert på pakkekoblede systemer« (CEN/TS 17240: 2018), som gjelder mottakssentralenes samsvar med paneuropeisk eCall. Hvis senere versjoner av den gjeldende tekniske spesifikasjon CEN/TS 17240 eller en ny likeverdig standard EN 17240 blir gjeldende i henhold til artikkel 5, stk. 8, i forordning (EU) 2015/758 (som endret ved 2024/1180), blir disse senere versjoner eller den nye standarden EN 17240, alt etter hva som er relevant gjeldende i stedet for CEN/TS 17240: 2018.

Artikkel 1 nr. 4. gjelder endringene i artikkel 5. Bestemmelsen gjelder medlemsstatenes plikt til å sikre at kravene i forordning 305/2013 som endret ved 2024/1084 kommer til anvendelse når en infrastruktur for eCall mottakssentraler innføres i samsvar med Europaparlamentets og Rådets beslutning 585/2014[2] og i samsvar med de prinsippene for spesifikasjoner og innførelse som er fastlagt i vedlegg 2 i ITS-direktivet 2010/40/EU.  

Artikkel 1 nr. 5 gjelder endringer i artikkel 6. Bestemmelsen gjelder behandling av personopplysninger. Det angis at nødmeldingssentralene herunder eCall-nødmeldingssentralene er ansvarlige for behandling av personopplysninger (Behandlingsansvarlige) i henhold personvernforordningen (GDPR) artikkel 4 nr. 7. Dersom eCall opplysninger sendes fra mottakssentralen for eCall til andre nødmeldingssentraler eller tjenerstepartnere anses disse også som behandlingsansvarlige etter GDPR.

Videre er det krav om at medlemsstatene skal sikre at det utarbeides protokoller over behandling av personopplysninger herunder om lagringstid som fastsettes i henhold til artikkel 7 nr. 2 (jf. nedenfor). Medlemsstatene skal videre sikre at protokollene utarbeides på et passende nivå og overholdes riktig. Dette må sees i sammenheng med behandlingsansvarliges plikt til å føre protokoll over behandlingsaktivitetene de er ansvarlige for jf. GDPR artikkel 30.

Artikkel 1 nr. 6 omhandler endringer som gjøres i artikkel 7. Bestemmelsen gjelder eCall -nødmeldingssentralenes ansvar for å dokumentere ovenfor samsvarsmyndigheten jf. artikkel 4 at alle krav til samsvar med standardene som er angitt i artikkel 3 er oppfylt med hensyn til den delen/delene av systemet eCall-nødmeldingssentralen er ansvarlige for og/eller styrer.   Artikkel 7 nr. 2 endres Bestemmelsen angir at  både ubearbeidede minimumsdatasett som mottas via eCall og innholdet i minimumsdatasettet som presenteres for operatøren skal lagres i en fastsatt periode i henhold til nasjonale regler. Dersom det ikke er fastsatt noen nasjonale regler skal opplysningene ikke lagres lengre enn 10 år. Dette skal gjelde i tillegg til øvrige eksisterende tiltak i forbindelse nødanrop til 112 nummeret. Årsaken til at opplysningene skal lagres er på grunn av dokumentasjonsplikten ovenfor samsvarsmyndigheten jf. artikkel 7 nr. 1.

Artikkel 1 nr. 7 endrer artikkel 8. Bestemmelsen gjelder rapporteringsplikt. Senest 1. april 2026 skal medlemsstatene forelegge en rapport for Kommisjonen om gjennomføring av forordningen. Rapporten skal som minimum inneholder en liste over hvilke myndigheter som er ansvarlig for å vurdere om driften av eCall mottakssentralene er i henhold til kravene, en liste over eCall mottakssentralene og deres geografiske dekning, en beskrivelse av samsvarsvurderingen og en beskrivelse av protokollene for personvern og vern av personopplysninger.    

Artikkel 2 gjelder ikrafttredelse og fastsetter at forordningen trer i kraft 20 dager etter publiseringen i den Europeiske Unions Tidende. Forordningen gjelder for ny infrastruktur (nye eCall - nødmeldingssentraler) som tas i bruk fra dagen for forordningens ikrafttredelse. For eCall -nødmeldingssentraler som allerede er i bruk på ikrafttredelsestidspunktet gjelder forordningens krav fra 1.januar 2026.     

 

[1] Dette kravet gjelder bare nye EU-typegodkjenninger og ikke nyregistreringer eller nye modeller. De fleste har det allerede, men på noen modeller kan produsenten velge å lage nye modell på eksisterende typegodkjenning og da kan det ta opptil 15 år før kravet slår til. Det vil si at flere som kjøper nye biler kan oppdage at de ikke har eCall i mange år framover. (ref: VD)

[2] Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 585/2014/EU av 15. mai 2014 om innføring av den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan

Merknader
EU-hjemmel

Forordning (EU) 2024/1084 er en delegert forordning vedtatt av Kommisjonen innen for rammen av direktiv 2010/40 (EU) (ITS-direktivet med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 91.

Rettslige konsekvenser

Forordningen overlater til medlemsstatene å bestemme hvilken nødmeldingssentral som skaI være mottakssentral for eCall anrop. Regjeringen har besluttet at eCall-anrop i første omgang skal mottas av 110-sentralene (brann/redning). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tillagt ansvar for å legge til rette for dette. I Norge blir alle eCall-anrop  formidlet direkte til 110-sentralene, som vurderer oppfølging og ev. varsling av de andre nødetatene. Det er ikke regulert i forskrift i dag hvilken nødmeldingssentral som har dette ansvaret.

Justis -og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrev for 2025 gitt DSB oppdrag å lede et arbeid med deltakelse også fra Helsedirektoratet og Politidirektoratet for å komme med en tilrådning om valg av e Call- nødmeldingssentral, hensiktsmessig teknisk løsning og forslag til gjennomføring av EU-krav i norsk rett knyttet til ordningen. Det skal legges opp til en siling av eCall utenom nødmeldingssentral.Samferdselsdepartementet legger til grunn at de rettslige konsekvensene av kravene  forordningen i utgangspunktet skal vurderes i dette arbeidet.  For å rekke implementeringsfristen 1. januar 2026 kan det imidlertid være nødvendig å gjennomføre en egen høring for å få forordningen implementert i norsk rett. Samferdselsdepartementet vil ha nærmere dialog med Justis og beredskapsdepartementet om dette.  Vurderingene av rettslige konsekvenser nedenfor er derfor knyttet til hvilke endringer som er nødvendige for å implementere forordningen riktig.

Behov for forskriftsendringer

Forordning (EU) 305/2013 er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjennomføring av kommisjonsdelegert forordning EU nr. 305/2013 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmonisert tilgjengeliggjøring av en samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan FOR-2015-03-27-343. Denne forskriften er hjemlet i vegtrafikkloven § 14 2. ledd jf. 1. ledd på grunn av at lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m (ITS-Loven) ikke var vedtatt på tidspunktet forordning 305/2013 ble implementert i norsk rett. Direktiv 2010/40 (EU) ITS-direktivet og øvrige delegerte rettsakter gitt i medhold av direktivet er implementert i ITS-Loven med forskrifter. Implementeringen av endringsforordning (EU) 2024/1084 medfører at forskrift i forskrift om gjennomføring av kommisjonsdelegert forordning EU nr. 305/2013 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmonisert tilgjengeliggjøring av en samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan FOR-2015-03-27-343 må endres ved at det tas inn en henvisning til forordning 2024/1084 i forskriftens § 1.

Vegtrafikkloven § 14 1. ledd og 2.ledd er en bestemmelse om godkjenning av kjøretøy, utstyr m.m. Bestemmelsen gir forskriftshjemmel til at departementet kan gi nærmere bestemmelser om undersøkelse og godkjenning (herunder typegodkjenning) av kjøretøyer og av deler og utstyr til kjøretøyer og at visse deler eller utstyr til kjøretøyer eller til vern for fører, passasjerer eller andre i trafikken skal godkjennes (eller typegodkjennes) før det tillates brukt, og kan forby handel med deler eller utstyr som ikke er godkjent. Samferdselsdepartementet mener at bestemmelsen i Vegtrafikkloven § 14 ikke gir hjemmel til at det kan stilles krav til infrastruktur for mottak av eCall anrop. I forbindelse med høringen for implementering av forordningen i norsk rett vil det derfor foreslås å implementere rettsaktene i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift med hjemmel i ITS-loven §§ 4 og 5 i likhet med øvrige delegerte rettsakter som er gitt i medhold av direktiv 2010/40/EU (ITS -direktivet). Dette vil medføre at det blir en ny forskrift om gjennomføring av delegerte forordninger (EU) 305/2013 og (EU) 2024/1084 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmonisert tilgjengeliggjøring av en samvirkende eCall-tjeneste på EU-plan hjemlet i ITS – Loven og at den gjeldende forskriften som er hjemlet i vegtrafikkloven oppheves.

Valg av eCall -nødmeldingssentral

Forordningen overlater til medlemsstatene å bestemme hvilken nødmeldingssentral som skaI være mottakssentral for eCall anrop. Det er dermed ikke nødvendig å forskriftsregulere hvilken nødmeldingssentral som skal motta eCall for å implementere forordningen og dette ble ikke forskriftsfestet ved implementeringen av forordning (EU) 305/2013. I dag mottaseCall-anrop som nevnt  av 110-sentralene (brann/redning). Det er derfor primært 110-sentralene som p.t er pliktsubjektet for forordningens krav og som må oppgraderes i henhold til de nye standardene og tekniske spesifikasjonene. Dette kan i imidlertid endres dersom det i etterkant av oppdraget Justis og beredskapsdepartementet har gitt DSB jf. ovenfor blir besluttet at en annen nødmeldingssentral skal være ansvarlig. Samferdselsdepartementet anser det derfor ikke nåværende tidspunkt som hensiktsmessig å forskriftsfeste hvilken nødmeldingssentral som skal motta eCall -anrop. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det i det pågående arbeidet om valg av eCall- nødmeldingssentral, hensiktsmessig teknisk løsning og forslag til gjennomføring av EU-krav i norsk rett vil bli vurdert om valgt nødmeldingssentral for mottak av eCall skal forskriftsfestes.

Valg av samsvarsmyndighet

Det følger av forordning 305/2013 artikkel 4 at nasjonale myndigheter skal et organ som skal vurdere om driften av eCall -nødmeldingssentralen er i overenstemmelse med fastsatte standarder og tekniske krav (samsvarsmyndighet). Myndighetene skal notifisere kommisjonen om dette. Dette er altså ikke et nytt krav som kommer med endringsforordning (EU)2024/1084. Forskriftens § 2 angir at Samferdselsdepartementet skal utpeke en samsvarsvurderingsmyndighet. I Norge har det imidlertid ikke blitt utpekt en samsvarsmyndighet, dette må gjøres for å oppfylle kravet i forordning (EU) 305/2013 artikkel 4. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det imidlertid ikke nødvendig å forskriftsfeste hvem som skal være samsvarsmyndighet for å oppfylle kravet i forordningen.  Samferdselsdepartementet legger til grunn at det i det pågående arbeidet om valg av e Call- nødmeldingssentral, hensiktsmessig teknisk løsning og forslag til gjennomføring av EU-krav i norsk rett også vil bli tatt stilling til utpeking av samsvarsmyndighet og om dette skal forskriftsfestes. Kommisjonen vil bli notifisert om valget samsvarsmyndighet.

Vurdering av behov for supplerende rettsgrunnlag (hjemler) for behandling av personopplysninger

Behandling av eCall -anrop og minimumsdatasett innebærer behandling av personopplysninger. Etter GDPR er det krav om at enhver behandling av personopplysninger må ha et lovlig behandlingsgrunnlag jf. GDPR artikkel 6. Samferdselsdepartementet vurderer at behandlingsgrunnlaget for personopplysninger i forbindelse med mottak av eCall -anrop er GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e (behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt). Etter artikkel 6 nr. 3 er det videre krav om at grunnlaget for en behandling etter artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e skal fastsettes enten i unionsretten eller i medlemsstatens nasjonale rett (supplerende rettsgrunnlag). Forordning 305/2013 som endret ved 2024/1084 stiller krav om at mottakssentralen for eCall og andre nødmeldingssentraler eller tjenestepartnere som måtte motta eCall opplysninger fra mottakssentralen for eCall er ansvarlig for behandlingen (behandlingsansvarlig) for behandling av personopplysninger etter GDPR.Ansvaret for og oppgavene til 110 -sentralene er regulert i forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann – og redningsvesenet og nødmeldingssentralen (brann og redningsvesenforskriften - FOR-2021-09-15-2755). Forskriften inneholder blant krav om at nødmeldingssentralen har plikt til å loggføre kommunikasjon med den som melder om en hendelse i form av lydopptak og hendelselogg jf. § 31. Ved en evt. overflytting av ansvar for mottak av eCall til AMK er det regulering av krav til AMK-sentralene og bestemmelser om lagringstid for lydopptak i Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) (FOR-2015-03-20-231) § 15. Ved en evt. overflytting av ansvaret til Politiet er det regulering av hvilke opplysninger som kan registreres i politioperative registre (herunder nødmeldinger og lydlogg) i Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) FOR-2013-09-20-1097 § 53-6. Samferdselsdepartementet vurderer det derfor slik at grunnlaget for behandlingen er tilstrekkelig fastsatt både i unionsretten gjennom forordningenes bestemmelser og i nasjonal rett gjennom de ovennevnte nasjonale forskriftene for brann og redning (110-sentralene) og (hvis det skulle bli aktuelt) AMK eller Politiet. Kravet til supplerende rettsgrunnlag i henhold til ovennevnte bestemmelser i GDPR er oppfylt og det vurderes derfor at det ikke er behov for endringer i norsk regelverk for å gi nødvendig hjemmel for behandling av personopplysninger uavhengig av hvilken sentral som velges.

Rapportering

I henhold til artikkel 8 skal medlemsstatene forelegge en rapport for Kommisjonen om gjennomføring av forordningen senest 1. april 2026. Rapporten skal som minimum inneholder en liste over hvilke myndigheter som er ansvarlig for å vurdere om driften av eCall mottakssentralene er i henhold til kravene, en liste over eCall mottakssentralene og deres geografiske dekning, en beskrivelse av samsvarsvurderingen og en beskrivelse av protokollene for personvern og vern av personopplysninger. Samferdselsdepartementet vil i dialog med Justis og beredskapsdepartementet komme frem til en beslutning om hvilket departement som skal være ansvarlig for at det blir rapportert til kommisjonen i henhold til kravene.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kort sikt

For å kunne håndtere eCall, basert på 4G/5G i henhold til forordningens krav fra må mottaksløsningen for 110-sentralene oppgraderes. 110-sentralene er brann- og redningsvesenets sentraler. De er kommunale. Justis og beredskapsdepartementet har opplyst om at det er gjort et tidlig anslag på kostnader, men dette er kun et estimat og det må jobbes mer sammen med leverandøren for å fremskaffe mer nøyaktige tall. Et grovt anslag på økningen er per nå investeringer på 0,5-1 mill. kr. Driftskostnader estimeres per nå til inntil 0,1 mill. kr i året. Kommunene vil forvente at staten dekker kostnadene.

Lengre sikt

Dagens eCall mottaksløsning er kun anskaffet for en midlertidig periode (prøveordning) og kan ikke bare forlenges og forlenges uten å bryte anskaffelsesregelverket. Derfor er det viktig med en endelig avklaring på om hvilken av nødmeldingssentralene som skal videreføre ansvaret for mottak og håndtering av eCall. Når ansvaret er avklart, kan den ansvarlige etat sette i gang arbeidet med å anskaffe ny eCall løsning og/eller implementere nødvendig funksjonalitet i andre kontrollromsløsninger (kommunikasjonsløsning og oppdragshåndteringsverktøy). Det har og vist seg at det er en stor andel av eCall -anropene som ikke er reelle nødanrop.  En del av det ovenfor nevnte oppdraget til DSB er derfor at det skal legges opp til en siling av eCall -anropene utenom nødmeldingssentralen. Det fremkommer videre av oppdraget at kostnader til finansiering av tjenesten skal avklares. Det gjelder utgifter til inngåelse av en tjenesteavtale for siling av eCall, teknisk mottaksløsning, drift og forvaltning av denne, samt konsekvenser for personellbehov og merutgifter ved ev. økt bemanning på sentralene.

Videreføring av 2G nettet frem til 31.12 2027

Det er et krav i forordningen 2024/1084 at nødmeldingssentralen skal være i stand til å motta eCall anrop basert på 2G så lenge 2G nettet er i drift på en medlemsstats territorium. I Norge har Telenor besluttet å utsette stengingen av 2G nettet til 31.12 2027.  Det betyr at nødmeldingssentralen må opprettholde funksjonalitet for å motta 2G basert eCall frem til dette. Krav til 4G- og 5G-basert eCall blir obligatorisk for nye typegodkjenninger av kjøretøy fra 1.januar 2027, jf. forordning (EU) 2024/1180. Samferdselsdepartementet bemerker at selv om kravene til nødmeldingssentraler og kravene for typegodkjenning av nye biler har blitt oppdatert, vil det fortsatt finnes mange kjøretøy på veien med 2G-basert eCall også om et par års tid. Det er av stor betydning for trafikksikkerheten og fremkommeligheten på veinettet at eCall-systemet fungerer som forutsatt. Vi mener at det derfor ikke kan utelukkes at stengingen av 2G-nettet muligens vil bli utsatt enda lenger slik man har mer tid til å vurdere avbøtende tiltak for gamle kjøretøy med 2Gbasert eCall.  Det vil i så fall bety at nødmeldingssentralene må opprettholde funksjonalitet for å motta 2G basert eCall enda lengre.  

Vurdering

Formålet med eCall-nødanrop er å redusere antall dødsulykker og ulykker med alvorlig skade ved å sikre tidlig varsling av nødetatene ved ulykker, redusere nødetatenes svartid, sikre raskere utrykning og raskest mulig akuttmedisinsk bistand. Videre er det et formål med bruk av eCall å gjøre det mulig for samfunnet å oppnå besparelser gjennom bedre håndtering av ulykker, minske risikoen for sekundære ulykker og dermed bedre sikre fremkommelighet for andre trafikanter. eCall er derfor et viktig tiltak for å oppnå bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på vegnettet.

Regjeringen har ambisiøse mål på trafikksikkerhetsområdet jf. Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025-2036 (NTP), som nylig ble behandlet i Stortinget. I NTP er det tallfestede etappemål om at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte, og at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. Det henvises også til at bruk av eCall fører til en mulig reduksjon av antall drepte i trafikken på 2-4 prosent i følge TØI Trafikksikkerhetshåndboken | 9.3 Automatisk ulykkesvarsling.

Samferdselsdepartementet vurderer det derfor slik at eCall er et viktig virkemiddel for å nå målet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Det er derfor viktig at utpekt nødmeldingssentral for mottak av eCall anrop oppgraderes for å kunne håndtere eCall anrop basert på 4G og 5G for. Dette henger sammen med at krav til 4G- og 5G-basert eCall blir obligatorisk for nye typegodkjenninger av kjøretøy fra 1.januar 2027, jf. forordning (EU) 2024/1180. Det må og utpekes en samsvarsvurderingsmyndighet som kan vurdere om forordningens krav er oppfylt. Forordningen anses som relevant og akseptabel for Norge

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2024/1084
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32024R1084

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 16.04.2024
Frist returnering standardskjema: 04.06.2024
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker