Forordning om gassapparater

Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2016/426 av 9. mars 2016 om gassapparater og opphevelse av direktiv 2009/142/EF

Regulation (EU) 2016/426 of the European Parliament and of the Council of 9 March 2016 on appliances burning gaseous fuels and repealing Directive 2009/142/EC

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 17.02.2015

Spesialutvalg: Samfunnssikkerhet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 29.05.2015

Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: V. Gassapparater

Status

Norge, ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er medlem i Europakommisjonens ekspertgruppe for gassapparater. Etter at Europakommisjonens forslag til gassforordning ble fremmet 27. mars 2014, har DSB primært fulgt arbeidet i EU gjennom de nordiske landene. DSB har deltatt på nordiske møter om gassapparater, SAMGAS. 

Forordningen ble endelig vedtatt 9. mars 2016 og publisert i Official Journal 31. mars. 2016.

Sammendrag av innhold

Europaparlamentet og Rådet vedtok 9. mars 2016 forordning (EU) 2016/426 om gassapparater og om opphevelse av direktiv 2009/142/EF.
Forordningen regulerer gassapparater og utstyr, som brukes til for eksempel matlaging og oppvarming. Dette omfatter bl.a. den type gassovner og gasskomfyrer, som benyttes i hjemmet. Forordningen inneholder bl.a. krav til produsenter, importører og distributører.
Hovedformålet med forordningen er å tilpasse regelverket om gassapparater med «varepakken» og dens bestemmelser i beslutning 768/2008/EF om felles rammer for markedsføring av produkter. Varepakken er gjort til norsk rett ved lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven).
Forordningen innfører således de relevante referansebestemmelser fra varepakkens beslutning, herunder en rekke definisjoner og generelle forpliktelser for markedsdeltakerne, meldermyndighetene og samsvarsvurderingsorganene (tekniske kontrollorganer) sett i forhold til direktiv 2009/142/EF. Det bidrar til at definisjoner og generelle forpliktelser er de samme på tvers av den harmoniserte lovgivning på vareområdet, hvilket gjør det lettere for næringslivet å overholde reglene.

Samtidig ajourfører og tydeliggjør forordningen direktivets bestemmelser. Det gjelder i forhold til definisjonene, som tilpasses varepakkens beslutning, innhold og form av medlemslandenes melding om hvilke gasskvaliteter som benyttes i de enkelte medlemslandene og sammenhengen med annen EU-harmoniseringslovgivning.
Utover dette endrer forordningen ikke vesentlig ved direktivets bestemmelser. De vesentlige krav vedrørende uavhengig typegodkjennelse og merking om gasstrykk mv. endres for eksempel ikke. Produsentene forpliktes fortsatt til å få et uavhengig teknisk kontrollorgan til å typeteste gassapparatene og utstyret før markedsføring. Forordningen fastsetter kravene til de bemyndigede organer og harmoniserer dem med kravene i varepakken.

Nærmere om de foreslåtte endringene:
Forordningens kapitel 1: Alminnelige bestemmelser

Virkeområde
Forordningen endrer ikke vesentlig ved direktivets virkeområde, som er gassapparat og utstyr for matlaging, oppvarming, produksjon av varmtvann, kjøling, belysning eller vasking, som eventuelt har en normal vanntemperatur som ikke overstiger 105°C og gassbrennere med forbrenningsluftvifte og varmeenheter som skal utstyres med slike brennere.

Det presiseres at forordningen ikke gjelder hvor andre rettsakter innenfor EU-harmoniseringslovgivningen mer spesifikt regulerer bestemte aspekter om gassapparater og utstyr. Det betyr for eksempel at det vesentlige krav om rasjonell energiutnyttelse til gassapparater og utstyr, som fastsettes i denne forordning, ikke får anvendelse på apparater, som er omfattet av økodesigndirektivet.

Opplysninger om betingelser for gasslevering
Siden gasskvaliteten og installasjonskravene ikke er like i EU-medlemslandene, skal medlemslandene fortsatt underrette Kommisjonen og de øvrige medlemslandene om de typer gass og gasstrykk, som benyttes på deres område.
Produsentene skal fortsatt ta høyde for de forskjellige gasskvaliteter og installasjonsbestemmelser i produksjonsfasen, og de skal merke gassapparatene og utstyret med for eksempel gasstrykk og gasstype så det sikres at apparatene kan tilkobles korrekt og sikkert i de forskjellige medlemslandene. De mer spesifikke krav til medlemslandenes meddelelser om betingelser for levering av gass fremgår av bilag II til forordningen. Det dreier seg for eksempel om opplysninger om øvre eksplosjonsgrense, gassammensetning, innholdet av giftige stoffer og ledningstrykk.

Kapittel 2: Markedsaktørenes forpliktelser
I samsvar med varepakkens beslutning introduseres forpliktelser for markedsaktørene gjennom hele salgs- og distribusjonskjeden. Formålet med forpliktelsene er å fremme et effektivt sporbarhetssystem, så medlemslandenes markedstilsynsmyndigheter har lettere for å identifisere omsetningsleddene som har bragt ulovlige gassapparater og utstyr på markedet.

Produsentens forpliktelser
Produsenten skal sikre og dokumentere at gassapparater og utstyr er konstruert i samsvar med de vesentlige sikkerhetskrav som fremgår av bilag I til forordningen. Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjon, gjennomføre den relevante fremgangsmåte for samsvarsvurdering, utarbeide EF-samsvarserklæring og deretter påføre CE-merkingen på gassapparatet før det kan markedsføres.

Forordningen endrer ikke på at det fortsatt er krav til produsenten om at gassapparater og utstyr skal typetestes av et teknisk kontrollorgan, som tester om det er samsvar med de vesentlige sikkerhetskravene.

Produsenten skal i samsvar med «varepakken» oppbevare den tekniske dokumentasjon og EU-samsvarserklæringen i ti år etter at apparatet og utstyret er blitt brakt i omsetning.

Produsenten skal sikre at apparatet og utstyret kan spores og identifiseres gjennom salgs- og distribusjonskjeden. Det skal angis type-, parti eller serienummer, og produsenten skal kunne identifiseres gjennom identifikasjonssymbol eller navn og adresse. For utstyrets vedkommende, skal produsentens postadresse fremgå. Utover dette, skal produsenten levere sikkerhetsinformasjon og bruksanvisning på et lettforståelig språk som medlemslandene selv fastsetter.

Produsenten skal også, når det er nødvendig som følge av risikoen, ta stikkprøvekontroll av apparatet og utstyret etter det er markedsført.

Hvis et produkt utgjør en risiko, skal produsenten straks underrette markedstilsynsmyndighetene samt treffe de nødvendige tiltak for å minimere risikoen, for eksempel trekke det tilbake fra markedet.

Produsentens representant
Produsenten kan utpeke en representant. Det er fortsatt produsentens oppgave å sikre gassapparatets overholdelse av de vesentlige krav og utstede nødvendig dokumentasjon. En representant skal imidlertid kunne levere den dokumentasjon og informasjon som er nødvendig for å bekrefte at apparatet er i samsvar med lovgivningen i ti år etter at gassapparatet eller utstyret er satt i omsetning.

Importørens forpliktelser
Importøren må kun bringe gassapparater og utstyr som oppfyller forordningens krav i omsetning. Importøren skal sikre, at produsenten har oppfylt sine forpliktelser om teknisk dokumentasjon, samsvarsvurdering, sporbarhet mv. Importørens navn, firmanavn eller varemerke samt adresse skal fremgå av produktet, og importøren har plikt til å oppbevare den tekniske dokumentasjonen i ti år etter produktet er blitt brakt i omsetning. Importøren skal også sikre at det utføres stikkprøvekontroll av gassapparater og utstyr når det er nødvendig. Hvis et gassapparat utgjør en risiko, skal importøren underrette produsenten og markedstilsynsmyndighetene og treffe de nødvendige tiltak, for eksempel kalle produktet tilbake fra forbrukeren.

Distributørens forpliktelser
Distributøren er ikke direkte ansvarlig for gassapparatet eller utstyrets samsvar med lovgivningen. Innen distributøren gjør et gassapparat eller utstyr tilgjengelig på markedet, skal distributøren imidlertid kontrollere, at påkrevd dokumentasjon og sikkerhetsinformasjon følger med. Distributøren har også en plikt til å foreta de nødvendige tiltak dersom farer ved et apparat oppdages og til å samarbeide med de relevante myndigheter.

Identifikasjon av markedsaktørene
Forordningen forplikter markedsaktørene til å kunne identifisere:
a) enhver markedsaktør som har levert et gassapparat og utstyr til dem
b) enhver markedsaktør som de har levert et gassapparat og utstyr til.

Denne forpliktelse gjelder i en periode på ti år etter at de har fått levert eller levert et gassapparat eller utstyr.

Kapittel 3: Apparaters og utstyrs overensstemmelse
Ifølge forordningen skal gassapparater og utstyr alltid overholde de vesentlige sikkerhetskrav. Et apparat eller utstyr antas å være i samsvar med de vesentlige sikkerhetskrav hvis det er konstruert i samsvar med de relevante harmoniserte standarder. Forordningen harmoniseres med bestemmelsene i varepakken om prosedyrer for samsvarsvurdering.

Forordningen viser til de generelle prinsipper for CE-merking, som fremgår av varepakkens forordning  (EF) nr. 765/2008 om kravene til akkreditering og markedstilsyn i forbindelse med markedsføring av produkter. Med CE-merket angir produsenten at gassapparatet er i samsvar med forordningens vesentlige sikkerhetskrav. Som følge av «varepakken» foreslås der innført regler om hvordan CE-merket skal påføres. CE-merket skal festes på gassapparatet så det er synlig, lett å lese og ikke kan fjernes. Der merkeplate benyttes skal den være utformet slik at den ikke kan brukes på nytt.

Kapittel 4: Melding av samsvarsvurderingsorganer
Forordningen inneholder også bestemmelser om utpeking av meldermyndighet som skal ha ansvaret for å opprette og utføre nødvendige fremgangsmåter for vurdering og melding (notifikasjon) av samsvarsvurderingsorganer, og føre tilsyn med slike organer.

Merknader

Forslaget er fremsatt med hjemmel i EU-traktaten artikkel 114.

Rettslige konsekvenser

Dagens produktregler om gassapparater og utstyr er nedfelt i forskrift 5. oktober 1994 nr. 919 om gassapparat og utstyr. Forskriften er fastsatt med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Forskriften stiller krav til konstruksjon, produksjon og montering av gassapparat og utstyr slik at dette til enhver tid er i forsvarlig stand for å forebygge skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er sentral tilsynsmyndighet for forskriften, jf. delegeringsvedtak av 12. september 2003. Forskriften gjennomfører direktiv 2009/142/EF i norsk rett.

Gjennomføring av forordningen vil kreve ny forskrift på området. 

Forordningen angir tre ulike tidspunkt for ikrafttredelse, jf. artikkel 46. De deler av forordningen som omhandler bestemmelser om levering av gass og tekniske kontrollorgan, dvs. artikkel 4, 19-35 og 42 og bilag II, trer i kraft 21. oktober 2016. Artikkel 43 (1) trer i kraft fra 21. mars 2018, mens resterende del trer i kraft 21. april 2018. Det tas sikte på å implementere forordningen samlet innen 21. oktober 2016 med en bestemmelse i gjennomføringsforskriften som speiler de ulike delene av når forordningen trer i kraft. Det innebærer at gjeldende forskrift om gassapparater og utstyr vil gjelde parallelt med at deler av forordningen trer ikraft. Det vil vurderes om det i gjennomføringsforskriften er aktuelt å oppheve noen av dagens bestemmelser eller vedlegg på grunn av motstrid.

Forordningen legger opp til at medlemstatene kan velge hvilket språk som skal benyttes i brukerinformasjon og merking så lenge det er lett forståelig for forbrukere og andre sluttbrukere. Norske myndigheter vil vurdere å videreføre dagens krav om norsk språk. Den foreløpige vurderingen er at hensynet til forbrukerene taler for at instruksjoner om bruk og informasjon om eventuelle begrensninger og farer ved bruk av disse produktene fortsatt bør være på norsk.

Forordningen stiller videre krav til meldte organer (tekniske kontrollorganer), jf. tilsvarende bestemmelser i beslutning 768/2008/EF. Videre gis kommisjonen i artikkel 30 myndighet til å undersøke og komme med gjennomføringsrettsakter ("Implementing acts") til nasjonale myndigheter der hvor de utpekte TKOene ikke følger god praksis eller er utpekt på feil grunnlag. Prinsippet fremkommer allerede av beslutning 768/2008/EF. Denne beslutningen er en del av EØS avtalen og reiser derfor ikke særlige problemstillinger ved implementeringen av forordningen. Endringen vil derimot styrke Kommisjonens mulighet til å undersøke misligheter ved TKOers arbeid. Dette kan bidra til likere praksis og likere konkurransevilkår for markedsaktørene.

Den nye veilederen til utredningsinstruksen åpner for å unnlate høring av gjennomføringen av forordninger som har vært hørt på et tidlig stadium i prosessen, og hvor det ikke er tilkommet større endringer. Forordningen har ikke vært hørt tidligere. Gjennomføringsforskriften vil derfor sendes ut på høring. Gjennom høring får bransjen informasjon om det nye regelverket. Høringsinnspill til selve forordningen vil imidlertid ikke kunne føre til noen endring i selve forordningen da denne må inntas " som sådan", dvs. ord for ord.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas å ikke føre til administrative konsekvenser for myndighetene ut over ordinært regelverksarbeid, utarbeidelse av informasjonsmateriell og opplæring av aktuelle medarbeidere.

Forslaget antas å medføre enkelte administrative og økonomiske konsekvenser for markedsdeltakerne på grunn av nye forpliktelser. Det er ingen utpekte TKOer som foretar samsvarsvurderinger på dette området i Norge som vil ha behov for ny utpeking eller akkreditering. Konsekvensen for markedsdeltakerne blir dermed å tilpasse produksjon og annen distribusjon til de nye kravene innen fristene som fremkommer av artikkel 46 og 44. Produkter som bringes i omsetning før 21. april 2018 og som er i samsvar med direktiv 2009/142/EF kan gjøres tilgjengelig på markedet. Definisjoner av begrepene "bringe i omsetning" og "å gjøre tilgjengelig" fremkommer av forordningen artikkel 2. Definisjonene er i samsvar med definisjonene i beslutning 768/2008 inntatt i EØS-vareloven.

Siden formålet med rådsbeslutning 768/2008/EF er å sikre like definisjoner og like forpliktelser for markedsaktørene, antas forslaget på lengre sikt å føre til forenklinger, dette gjelder særlig produsenter og importører som må forholde seg til flere regelverk for samme produkt eller som har flere produkter i sin portefølje.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til ny gassforordning ble behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling i mai 2015.

Forordning (EU) 2016/426 om gassapparater og om opphevelse av direktiv 2009/142/EF har vært behandlet i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

Vurdering

Forslaget til rettsakt vurderes som relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2014)258
Rettsaktnr.: 2016/426/EU
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32016R0426

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 04.04.2016
Frist returnering standardskjema: 25.07.2016
Dato returnert standardskjema: 04.08.2016
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 21.10.2016