Regulering av bombekjemikalier

Status

Forordning (EU) nr. 98/2013 ble vedtatt 15. januar 2013 og publisert i OJ 9. februar 2013. Forordningen trer i kraft 2. september 2014.

Norge, ved DSB, deltar i Standing Committee on Precursors.

Norge, ved DSB, leder EFTAs ekspertgruppe om eksplosiver til sivilt bruk hvor forordning (EU) nr. 98/2013 vil bli diskutert.

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 er en oppfølging av EUs handlingsplan for å styrke sikkerheten ved bruk av eksplosiver. Planen ble vedtatt av Rådet i 2008. Formålet med forordningen er å begrense tilgangen til stoffer og stoffblandinger som kan misbrukes til å lage hjemmelagde bomber. Like regler i medlemslandene og økt kontroll med bombekjemikalier skal forhindre blant annet terrorister i å utnytte de eksisterende ulikhetene i medlemslandenes sikkerhetsregler. Det er også et mål å hindre markedsvridning som ulike regler kan medføre.

Forordning (EU) nr. 98/2013 omfatter 15 stoffer eller stoffblandinger fordelt på to hovedgrupper som er opplistet i henholdsvis vedlegg 1 og vedlegg 2 i forordningen.

Forordningens vedlegg 1 omhandler følgende stoffer og konsentrasjoner:

• Hydrogenperoksid > 12 % w/w
• Nitrometan > 30 % w/w
• Salpetersyre > 3 % w/w
• Kaliumklorat > 40 % w/w
• Kaliumperklorat > 40 % w/w
• Natriumklorat > 40 % w/w
• Natriumperklorat > 40 % w/w

I forordningens vedlegg 2 er det ikke satt konsentrasjonsgrenser, og stoffene er:

• Heksamin
• Svovelsyre
• Aceton
• Kaliumnitrat
• Natriumnitrat
• Kalsiumnitrat
• Ammoniumkalsiumnitrat
• Ammoniumnitrat (≥16 % w/w nitrogen fra ammoniumnitrat)

Hovedregelen i forordningen er at stoffer og stoffblandinger over de konsentrasjonene som er angitt i vedlegg 1, ikke skal gjøres tilgengelig for eller innføres, innehas eller brukes av privatpersoner. Medlemslandene kan gjøre unntak fra hovedregelen. I slike tilfeller er landene pålagt å innføre et tillatelsessystem i form av lisens for privatpersoner og/eller et registreringssystem for privatpersoners tilgang til hydrogenperoksidløsning, nitrometan og salpetersyre. Hvert enkelt land kan selv bestemme om det vil gjøre unntak fra hovedregelen. Dersom et land velger å innføre et tillatelses- eller registreringssystem inneholder forordningen nærmere bestemmelser om dette.

For virksomheter som har til hensikt å gjøre stoffene eller stoffblandingene i vedlegg 1 tilgjengelige for privatpersoner, er det krav om påføring av en særskilt merking som synliggjør at kjøp, besittelse eller bruk er underlagt begrensninger.

Forordningen stiller krav om at medlemslandene skal opprette ett eller flere nasjonale kontaktpunkter med klart angitt telefonnummer og e-postadresse for rapportering av mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri av stoffene som er oppgitt i både vedlegg 1 og 2. En virksomhet som har rimelig grunn til å anta at en planlagt transaksjon med stoffene som er oppført i vedleggene er en mistenkelig transaksjon, kan avvise transaksjonen. Virksomheten skal straks rapportere dette til det nasjonale kontaktpunktet. Forordningen legger opp til at Kommisjonen utarbeider en veileder om hvordan mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri kan identifiseres og rapporteres.

Medlemslandene skal sikre at behandlingen av personopplysninger i forbindelse med utstedelse av lisens, registering av transaksjoner eller rapportering av mistenkelige transaksjoner foregår i henhold til direktiv 95/46/EF. Direktivet er gjennomført i norsk rett i lov 14. april 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Forordningen pålegger landene å fastsette sanksjonsbestemmelser for overtredelse av forordningens bestemmelser. Sanksjonene skal være effektive og proporsjonale i forhold til overtredelsen, og ha en avskrekkende virkning.

For å kunne ta høyde for utviklingen med hensyn til misbruk av kjemiske stoffer som kan brukes til å lage bomber legger forordningen opp til at det ved behov, kan legges til nye stoffer i vedlegg 1 og 2. Videre åpnes det for at medlemslandene kan legge nasjonale begrensinger på enkeltstoffer, inkludert forby salg av disse. Det stilles imidlertid krav om at det må være en skjellig grunn til mistanke for å innføre tiltak, og at EU må informeres om disse.

I forordningen er det gitt en overgangsbestemmelse, slik at privatpersoners tilgang til eller bruk av stoffene eller stoffblandingene det er lagt begrensninger på skal være tillatt inntil 2. mars 2016.

       
Merknader

Hjemmel i EU-traktaten: Forordning (EU) nr. 98/2013 er hjemlet i traktatens artikkel 114.

Gjeldende norsk lovgivning: Ammoniumnitrat er det første stoffet i Norge som er regulert med sikte på å begrense tilgangen til stoffer som kan brukes til å lage bomber. I 2011 ble det innført forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 pst eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til andre enn profesjonelle brukere, jf. gjennomføring av forordning (EF) nr. 552/2009 av 22. juni 2009 i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

Rettslige konsekvenser: Brann- og eksplosjonsvernloven vil være hjemmelslov for gjennomføring av forordning (EU) nr. 98/2013 i norsk rett. Gjennomføring av rettsakten krever endringer i loven. Det kan også, etter en nærmere vurdering, bli behov for å gjøre endringer i tolloven og annet regelverk.

Det tas sikte på å gjennomføre selve forordningen i en egen forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser: Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter og virksomheter, blant annet knyttet til etablering av regelverk og systemer for kontroll, registrering, informasjon og veiledning.

I statsbudsjettet for 2013 ble bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) økt med 45 mill. kroner, blant annet for å styrke DSBs arbeid knyttet til å begrense tilgangen til kjemikalier. En nærmere vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for andre myndigheter og for virksomhetene vil bli gjort i forbindelse med det videre arbeidet med å gjennomføre forordningen.

Gruppe 1: Forordningen er vurdert til å omfattes av gruppe 1, det vil si rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Artikkel 103-forbehold: Det må tas forbehold om Stortingets etterfølgende samtykke ved innlemmelse i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalen artikkel 103.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet rapporten «Forslag til regulering av bombekjemikalier», som foreslår hvordan forordningen bør gjennomføres i norsk rett. DSB har under arbeidet med rapporten vært i kontakt med og fått innspill fra en rekke berørte norske myndigheter og virksomheter.

Forslaget til forordning, KOM (2010) 473 final av 20. september 2010, har vært behandlet i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet, jf. foreløpig posisjonsnotat.

Vurdering

Regjeringen vil innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoners tilgang til en rekke slike stoffer, jf. Meld. St. 21 (2012-2013) Terrorberedskap og Innst. 425 S (2012-2013). Forordning (EU) nr. 98/2013 vil bidra til denne målsettingen.

Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2010)473
Rettsaktnr.:	98/2013
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32013R0098

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.02.2013
Frist returnering standardskjema:	02.04.2013
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag