Aktuelle utfordringer

På 1990-tallet var det norske trusselbildet relativt oversiktlig med små ekstremistiske miljøer. Personer i disse miljøene var synlige på arenaer som det var forholdsvis enkelt for politi og andre forebyggende aktører å ha oversikt over. Miljøene hadde klart definerte lederskikkelser. Personer som ble radikalisert inn i slike miljøer, var fortrinnsvis etnisk norsk ungdom. De norske ekstreme miljøene på 1990-tallet var i liten grad påvirket av internasjonale væpnede konflikter og hendelser. Få personer oppsøkte konkret operativ trening gjennom utenlandsopphold i konfliktområder. Forebyggingstiltak mot voldelig ekstremisme, spesielt nynazistisk ideologi, ble positivt tatt i mot av samfunnet generelt og blant familiene til personene det gjaldt.

I dag er de ekstremistiske miljøene i Norge i større grad etnisk sammensatt. Selv om mange av de psykologiske og samfunnsmessige faktorene som driver personer inn i en radikaliseringsprosess er de samme som før, har arenaene for radikalisering blitt flere og mer komplekse. Det er flere bakenforliggende faktorer som kan bidra til å starte eller forsterke en radikaliseringsprosess. Noen risikofaktorer gjør seg gjeldende på samfunnsnivå, mens andre er på gruppe- eller individnivå.

Det er i dag særlig tre utfordringer som gjør det krevende å forebygge og motvirke radikalisering til voldelig ekstremisme. Den ene er fremveksten av internett og sosiale medier som en virtuell radikaliseringsarena. Den andre er internasjonale forhold som har fått stor betydning for trusselsituasjonen. Den tredje er faren for økt polarisering mellom ulike grupperinger.

Personer som fremmer ekstreme synspunkter på internett, finner lett støtte og ideologisk legitimering for sine oppfatninger. Gjennom internett får hatretorikk og budskap som forherliger vold i tillegg stor utbredelse. Informasjonen spres svært hurtig. Det er en utfordring å skille ut potensielle trusselaktører fra den store mengden av anonyme profiler på internett, som formidler kontroversielle budskap og utfordrer ytringsfrihetens grenser. Personer kan gå gjennom en radikaliseringsprosess som følge av sin nettaktivitet, uten at dette fanges opp av andre. Ekstremistiske budskap kan også enkelt nå personer som fysisk eller virtuelt er i randsonen av ekstreme miljøer, og som er sårbare for å bli påvirket i negativ retning. Ofte brukes det sterke visuelle og audiovisuelle virkemidler. For enkelte kan slik påvirkning, samt det å kommunisere med andre likesinnede på nettet, være en inngang til en radikaliseringsprosess. Aktivitet og påvirkning gjennom internett kan også forsterke en allerede påbegynt radikaliseringsprosess.

Internasjonale forhold og konflikter utenfor Norge har fått stor betydning for trusselsituasjonen her i landet. Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske profil har ført til at fiendebildet har endret seg. Trusselen har i økende grad blitt rettet også mot Norge og norske myndigheter.

Sterke bilder fra konflikter, humanitære kriser og overgrep mot sivilbefolkningen kan ha stor påvirkning på enkeltpersoner og føre til et ønske om å bidra individuelt og umiddelbart. Blant disse kan det også være enkeltpersoner som ønsker eller blir oppfordret til å involvere seg mer konkret i militante handlinger, inkludert terrorrelaterte aksjoner. Enkeltpersoner som har reist til konfliktsoner i utlandet hvor de kan ha deltatt i kamphandlinger uten å være del av regulære væpnede styrker (fremmedkrigere), kan ha fått en økt voldsintensjon og en lavere terskel for å støtte eller benytte vold som virkemiddel. Erfaringer de har tilegnet seg kan lettere gjøre dem i stand til selv å delta i planlegging og utførelse av terrorangrep. Kombinert med et fiendebilde der Norge inngår som fiende, kan slike enkeltpersoner utgjøre en trussel mot Norge og norske interesser.

I tiden fremover vil sannsynligvis polariseringen mellom norske ekstremistiske trusselaktører øke. Polarisering kan medføre rekruttering til og radikalisering av ulike, og eventuelt nye, grupper. Det er særlig to dominerende motpoler innenfor voldelig ekstremisme i Norge i dag: al-Qaida-inspirert ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse vil sannsynligvis komme til å påvirke radikaliseringen og trusselbildet i tiden fremover og har en gjensidig påvirkning på hverandre. De mest sentrale aktørene innenfor al-Qaida-inspirert ekstremisme består av unge personer oppvokst i Norge. Disse fremmer hat- og voldsretorikk rettet mot Vesten, og spesifikt rettet mot Norge, norske interesser og symboler. Dette miljøet har på kort tid blitt synlig og handlingsorientert og det rekrutterer aktivt unge personer. Deler av aktiviteten til dette miljøet er godt organisert, og flere er involvert i terrorrelaterte aktiviteter. Flere unge personer i Norge lar seg fascinere av miljøet og kan være i startfasen av en radikaliseringsprosess. Det er avgjørende å hindre ytterligere radikalisering og nyrekruttering blant nettopp disse.

Den andre motpolen er norske høyreekstreme aktører som forfekter et islamfiendtlig eller innvandringsfiendtlig verdensbilde. Miljøet i Norge består av løse nettverk med mer eller mindre ekstreme enkeltpersoner. Grupper, organisasjoner eller ledere som kan virke samlende, er foreløpig fraværende. Dette kan imidlertid endre seg. En voldsaksjon fra ekstreme islamister i Norge kan bidra til mobilisering og koordinering av norske høyreekstremister. I tillegg vil en slik hendelse kunne bidra til økt sympati for, og oppslutning om, høyreekstrem ideologi.