Forberedelser

Samarbeid på tvers av sektorer og nettverk

Godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes med exit-arbeidet. Samarbeid og fordeling av ansvar for oppfølging av ulike oppgaver må planlegges før det iverksettes. Dette gjelder både internt i kommunen og i den enkelte virksomhet, samt internt i politiet og mellom politi, kommune og privat/frivillig sektor, lag og foreninger.

Det er avgjørende at det avklares hvem som har ansvaret for å koordinere oppfølgingen og hvilke aktører som skal involveres i et oppfølgingsteam/en ressursgruppe. Ofte kan denne koordinerende funksjonen tillegges kommunens SLT-koordinator (samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) eller radikaliseringskontakten i politiet.

Hvilke aktører som får en rolle i exit-arbeidet, vil variere ut fra konkrete vurderinger fra sak til sak. En må også vurdere ressurser innen familie, venner og annet nettverk rundt den enkelte.

Individuelt tilpassede tiltak

Det anbefales at det kombineres metoder fra det generelle kriminalitetsforebyggende arbeidet, sosialfaglig arbeid og annen metodikk gjennom å tilby hjelp, behandling eller rådgivning. Tiltakene som settes inn skal være individuelt tilpassede.

Exit-tiltakene skreddersys i samarbeid med personen som ønsker seg ut fra et ekstremistisk miljø eller tankesett. Det skal tas utgangspunkt i den enkeltes behov, motivasjon, personlighet, kjønn, alder og identitet, forventninger, familietilhørighet, nettverk, sosiale miljø og levekår. Hensikten er å sammen med personen finne fram til hva som skal til for at vedkommende skal ta avstand fra kriminalitet, vold og ekstremisme samt komme seg ut av et voldsforherligende ekstremistisk miljø eller tankesett.

For å kunne skreddersy tiltak tilpasset den enkeltes behov, er det nødvendig å ha kunnskap om hvilke bakenforliggende faktorer som spilte inn, eller som førte til at vedkommende ble trukket inn i det ekstreme miljøet/tankesettet (push og pull faktorer).

Kvinners vei inn i og ut av radikalisering og terrorisme kan være ulik menns. Det er nødvendig å forstå kvinnenes roller og funksjoner i ekstremisttilværelsen/-miljøet, og deres engasjement for løsrivelse eller motstand mot å forlate et miljø. Det kan være behov for å innta en kjønnssensitiv tilnærming eller å igangsette intervensjoner som adresserer det spesifikke ved kvinner og jenters behov gjennom exit-arbeidet.

Det er videre ofte nødvendig å kjenne til de individuelle, digitale og samfunnsmessige prosessene som førte til at den enkelte personen har vært i eller er tiltrukket av et ekstremistisk miljø og tankesett.

Personens indre motivasjon for endring, et støttende miljø, tilhørighet eller tilgang på inntekt og meningsfulle aktiviteter er viktige faktorer for exit-arbeidet og kan være avgjørende for reintegrering til samfunnet.

Forståelse av den enkeltes motivasjon for løsrivelse og å ta avstand fra vold og ekstremisme, samt motstand eller frykt for å forlate et miljø, er avgjørende for en vellykket prosess. (jfr. «desistance», som betyr å oppgi noe eller å slutte med noe, som voldelig atferd eller kriminalitet).

Gode risiko- og behovskartleggingsverktøy er nyttig for å utarbeide relevante tiltak for den enkelte. I Norge er blant annet de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i gang med å utvikle risikoverktøy skreddersydd for norske forhold.

Ved behov anbefales det også å iverksette tiltak for å redusere den enkeltes sårbarhet for utenforskap, for eksempel ved å tilby bistand som styrker mulighetene for deltakelse i arbeid eller utdanning samt sørge for bredere sosial støtte, for eksempel fra familie.

Veiledning

Vurder om det er behov for veiledning underveis. Det anbefales at RVTS kontaktes når man blir kjent med at en person ønsker hjelp til å komme ut av et ekstremistisk miljø. RVTS Øst har en nasjonal veiledningsfunksjon som kan kontaktes.

Telefon: 22 58 60 00

E-post: post@rvtsost.no 

Planlegging og kartlegging

• Diskuter med nærmeste leder hvordan prosessen bør legges opp.
• Drøft og vurder framgangsmåte. Skriv en skisse til en plan for arbeidet. Vurder behov for mer kunnskap og hvem det er aktuelt å samarbeide med.
• Radikaliseringskontakten i politidistriktet bør som hovedregel alltid involveres slik at det avklares hvem som har hovedansvaret og hvem som gjør hva.
• Finn ut hvilke andre instanser som bør kontaktes, som har kompetanse på feltet. Samarbeidspartnere kan være lokalt PST, NAV, RVTS, radikaliseringskontakten i kriminalomsorgen, konfliktråd, skoleledelse samt SLT-koordinator i kommunen. (Se mer informasjon om RVTS’ Nasjonale veilednings- og ressursfunksjon under Helsetjenester og om Nav Grünerløkkas rolle som nasjonalt kontaktpunkt, for andre Nav-kontorer og andre førstelinjetjenester under NAV).
• Det anbefales å initiere et samarbeid med NAV når det er behov for tiltak som kan forbedre den enkeltes levekår (bl.a. bistand med sikte på overgang til arbeid eller utdanning, bolig, sosial støtte, nettverk, for eksempel fra familie mv.).
• Avhengig av behov, gjør avtaler med aktuelle samarbeidspartnere om hvordan, når og hvor kontakt/dialog/samtale skal foregå og hvem som skal delta. Så tidlig som mulig i prosessen bør vedkommende som ønsker hjelp spørres om han/hun kan gi sitt samtykke til å dele informasjon med andre aktører (samtykkeerklæring).
• Dersom det gjelder en person man har blitt oppmerksom på gjennom sosiale medier, er det hensiktsmessig å kontakte politiet eller RVTS for å få råd, før kontakt med personen opprettes.
• Risiko- og behovskartleggingsverktøy er også aktuelt, og det anbefales at RVTS kontaktes for bistand til dette.

• Det er viktig å gjøre de undersøkelsene som er mulig i forkant av samtale eller kontakt. Før man henvender seg til personen det gjelder, bør man innhente tilstrekkelig relevant kunnskap for å kunne vurdere hvordan saken kan håndteres best mulig. Bli kjent med aktuell litteratur og informasjon (se Nyttige ressurser og lenker).
• Er personen kartlagt tidligere av andre? Hvilken kunnskap finnes om tidligere oppholdssted/land, ekstremistiske tankesett, religiøs tilknytning, familieforhold, vennekrets/nettverk osv. Politiets radikaliseringskontakt eller PST kan gi nyttig informasjon.
• Ved en antatt fremmedkrigers hjemkomst til Norge vil PST varsle gjeldende politidistrikt som igjen har ansvar for å varsle den aktuelle kommunen. Kommunen vurderer om det er aktuelt å tilby særskilt oppfølging.
• Hvis kommunen eller NAV er den som først får kunnskap om retur av en person i denne målgruppen, kontaktes politiet, som så varsler PST.
• Avhengig av hvem som gjennomfører samtalene og omstendighetene rundt, bør det avklares hvem som eventuelt bør være med under den første samtalen og i eventuelle videre samtaler: foreldre/foresatte, barnevern, annen tillitsperson, ved behov tolk osv.