Gjennomføring

Kontaktetablering og samtaleverktøy

• Hvis kontakt ikke allerede er opprettet: vurder hvordan kontakt med personen skal innledes.
• Benytt aktuelt samtaleverktøy. Samme samtalemetodikk er relevant både ved bekymring og i exit-arbeid. Se gjerne Samtaleverktøy – slik går du i dialog i den nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme og Hvordan endre gjennom samtale på utveier.no.
• Etter den første samtalen/kontakten kan man drøfte med veileder eller den instansen man har innledet samarbeid med, om hvordan man kan gå fram videre.

Individuell plan

Personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Formålet med individuell plan er at tjenestemottakeren skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det. Det bør utarbeides bare én plan, selv om bruker har tjenester fra flere sektorer. En av tjenesteyterne i kommunen skal oppnevnes som koordinator, som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte bruker. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Retten til individuell plan er hjemlet i flere lovverk:

• Lov om barneverntjenester § 3-2 a
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1
• Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5
• Lov om psykisk helsevern § 4-1
• Pasient – og brukerrettighetsloven § 2-5
• Helsepersonelloven §§ 4 og 38a
• Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §15 (NAV-loven)
• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33

Skolen har også plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan. Ifølge opplæringslova § 15-8 og friskolelova § 3-6b plikter skolen å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle problemer. Ytterligere informasjon og forskrift om individuell plan finner du på helsenorge.no.

Relevante verktøy og tiltak

Mentorordning kan være hensiktsmessig å benytte i exit-arbeid. En mentor som kommer i posisjon og etablerer en tillitsfull relasjon, kan være en viktig samtalepartner som bistår og motiverer vedkommende til å ta imot ytterligere hjelp. RVTS (regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) er ansvarlige for eller bistår i utdanning av mentorer i flere norske kommuner. Flere kommuner har, blant annet gjennom en tilskuddsordning fra Justis- og beredskapsdepartementet, som forvaltes av Sekretariatet for konfliktrådene, opprettet mentorordninger for å forebygge radikalisering lokalt. For å forebygge radikalisering i fengsler, er det opprettet en mentorordning i regi av Kriminalomsorgen.

Gjenopprettende prosesser kan også benyttes som en aktuell tilnærming når en person ønsker seg ut av et ekstremt miljø, eller et ekstremistisk tankesett. Les mer om gjenopprettende prosesser på konfliktraadet.no.

Tett oppfølging og miljøarbeid, kombinert med bistand til å komme ut i arbeidsliv, få helseoppfølging og nye positive relasjoner mm. kan være avgjørende.

Det anbefales å gjøre en nettverkskartlegging både i det formelle og uformelle nettverket, og å finne frem til hvem som kan være en positiv støtte for personen. Både familie, venner, religiøse eller andre aktører i det sivile samfunnet er aktuelle å inkludere, avhengig av personens egne ønsker og behov.

Alvorlige bekymringer meldes til politi og/eller PST.

Sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen

Politiets radikaliseringskontakt bør som hovedregel alltid involveres i oppfølgingen.

Kommunens SLT-koordinator kan bidra med å gi råd om hvem eller hvilke instanser som skal være ansvarlig for den videre koordineringen og oppfølgingen.

Informasjonsutveksling

Erfaringer viser at god informasjonsflyt mellom ulike tjenester gir gode resultater for den enkelte og bidrar til mer effektive tjenester. De samme reglene for taushetsplikt gjelder imidlertid i dette arbeidet som i forvaltningen forøvrig. Taushetsplikten skal verne om brukernes personvern og integritet, og sikre tilliten mellom hjelpetjenestene og bruker.

Avvergingsplikten (straffeloven § 196), som gjelder alvorlige forbrytelser som for eksempel terrorisme, drap og seksuelle overgrep, kan medføre fritak fra taushetsplikten. Det samme gjelder opplysningsplikten til barnevernstjenesten.