Politikeres overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen

Politikere i departementene og ved Statsministerens kontor (SMK) kan bli ilagt karantene og/eller saksforbud i forbindelse med at de slutter som politikere for å tiltre stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablerer næringsvirksomhet.

Politikeren har informasjonsplikt ved disse overgangene. Det er opprettet en egen nemnd, Karantenenemnda, som treffer vedtak om karantene og saksforbud. Adgangen til å ilegge karantene og/eller saksforbud overfor politikere er regulert i karanteneloven kapittel 2.

Karanteneloven gjelder ikke dersom en politiker går over til  partipolitisk virksomhet eller til politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.

Hva innebærer karantene og saksforbud?

En  karantene innebærer at politikeren får et tidsbegrenset forbud mot å tiltre den nye stillingen eller vervet, eller etablere næringsvirksomheten. Politikeren kan derfor ikke tiltre ny stilling, verv eller etablere næringsvirksomhet før karanteneperioden er utløpt. Politikeren kan ikke ha kontakt med ny arbeids- eller oppdragsgiver, eller opptre på vegne av denne. Eksempler på slik kontakt er å delta i debatter, delta på seminarer og kurs som betales av eller er i regi av ny arbeids- eller oppdragsgiver, eller skrive artikler. 

Et saksforbud betyr at politikeren får et tidsbegrenset forbud mot å involvere seg i bestemte saker eller saksområder. Vedtaket fra Karantenenemnda skal beskrive hva saksforbudet gjelder. I noen tilfeller vil politikeren bli ilagt et forbud mot å involvere seg i saker som vedkommende har hatt ansvaret for, eller arbeidet med. Saksforbud kan også være et forbud mot å ha kontakt med politisk ledelse, embetsverket og saksbehandlere i tidligere departement, eventuelt også underliggende/tilknyttede virksomheter.

Når kan karantene og sakforbud ilegges?

Vilkårene for karantene er regulert i karanteneloven § 6:

"Karantenenemnda kan, ved overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet, i særlige tilfeller ilegge en politiker karantene i inntil seks måneder etter fratreden når

  1. det foreligger en konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder, arbeidsoppgaver i den politiske stillingen eller bestemte saker som var til behandling i departementet i politikerens funksjonstid, og interessene til den virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer, eller
  2. politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler, eller
  3. overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt."

Vilkårene for saksforbud er regulert i karanteneloven § 7:

"Karantenenemnda kan i særlige tilfeller, dersom ett eller flere av vilkårene i § 6 er oppfylt, ilegge en politiker saksforbud i inntil tolv måneder etter fratreden. Saksforbud kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene.

Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan det ilegges et saksforbud i inntil tolv måneder i tillegg til en karantene på inntil seks måneder."

Varigheten av karantene og saksforbud

Karantene kan ilegges i inntil seks måneder etter at politikeren fratrådte embetet eller stillingen. Dersom det har gått mer enn seks måneder siden politikeren fratrådte kan karantene ikke ilegges. I slike tilfeller kan det ilegges saksforbud. . Et saksforbud kan ilegges inntil tolv måneder etter fratreden. Dette betyr at karantene og saksforbud som hovedregel ikke kan ilegges for en lengre periode enn tolv måneder til sammen, etter at politikeren fratrådte.

Loven åpner opp for et lengre saksforbud i  helt spesielle situasjoner. Dette kan bare gjøres dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Da kan politikeren bli ilagt saksforbud i inntil tolv måneder, i tillegg til en karantene på inntil seks måneder. Karantene og saksforbud kan da til sammen ha en varighet på 18 måneder etter fratreden.

Et  eksempel er dersom det departementet som politikeren jobbet i har vært involvert i anbud eller forhandlinger om store innkjøp, eller behandler store konsesjonssaker avtaler, tillatelser eller løyver. Slike prosesser vil ofte pågå i årevis, og kan strekke seg langt fremover i tid, også etter at den aktuelle politikeren har fratrådt.  Det vil derfor være behov for å hindre i en viss periode at politikeren arbeider innenfor dette området.

Karantenenemnda

Det er opprettet en uavhengig nemnd, Karantenenemnda, som treffer vedtak om politikere skal ilegges karantene og saksforbud. I tilfeller der en politiker handler i strid med bestemmelser i karanteneloven, er det også Karantenenemnda som avgjør om politikeren skal ilegges en reaksjon på grunn av overtredelsen, for eksempel i form av et overtredelsesgebyr. Forskriften til karanteneloven gir regler om nemnda og nemndas saksbehandling.

Politikerens informasjonsplikt

Politikeren plikter å melde fra til Karantenenemnda om alle overganger som er omfattet av karanteneloven. Dette må politikeren gjøre senest tre uker før overgangen. Politikeren skal gi Karantenenemnda alle  opplysninger  som nemnda trenger for å treffe vedtak. Politikeren må på eget initiativ gi Karantenenemnda denne informasjonen. Informasjonsplikten overfor Karantenenemnda  gjelder i tolv måneder etter at politikeren fratrådte som politiker. 

Politikeren må informere Karantenenemnda om hvem som er ny arbeids- eller oppdragsgiver og om den nye virksomhetens aktivitet, for eksempel hvilke produkter eller tjenester den leverer. Dersom politikeren skal over til en interesseorganisasjon må det opplyses om hvilke bransjer og hvilke interesser organisasjonen arbeider for. Politikeren må også gi konkrete opplysninger om ansvars- og arbeidsområder i ny stilling eller verv. Tilsvarende må det gis informasjon ved etablering av egne næringsvirksomhet. Det må opplyses om virksomheten er registret i Brønnøysundregistrene og det må beskrives hva formålet med næringsvirksomheten er og hvilke bransjer og kunder virksomheten skal ha. I tillegg må Karantenenemnda ha informasjon om hvilke ansvars- og arbeidsområder politikeren hadde i departementet, og hvilke saker som ble behandlet i departementet i politikerens funksjonstid.

Det er utarbeidet et eget meldingsskjema som politikeren skal bruke for å informere Karantenenemnda om en overgang.

Saksbehandlingsregler

Karantenenemnda har frist på to uker til å fatte vedtak om karantene og saksforbud.

Karantenenemndas avgjørelser er enkeltvedtak. Slike vedtak kan vanligvis påklages til en klageinstans. I karanteneloven er det likevel bestemt at Karantenenemndas vedtak ikke kan påklages. Politikeren kan i stedet be om en ny vurdering av Karantenenemnda. Fristen for dette er fem virkedager etter at vedtaket er mottatt.

Godtgjørelse

En politiker som på grunn av karantene må utsette oppstart i ny stilling, verv eller må utsette etableringen av næringsvirksomhet, har krav på godtgjørelse som kompensasjon for inntektstapet. Godtgjørelsen tilsvarer den lønnen politikeren hadde ved fratreden som politiker, med tillegg av feriepenger. Dersom politikeren mottar lønn mv. for annet arbeid, verv eller oppdrag i karantenetiden, skal dette trekkes fra godtgjørelsen. Politikeren må ta dette opp med SMK.

Reaksjoner ved brudd på vedtak eller plikter etter loven

En politiker som gir utilstrekkelig eller uriktig informasjon til Karantenenemnda bryter informasjonsplikten og kan bli ilagt sanksjon for dette. Sanksjon kan også ilegges dersom politikeren opptrer i strid med et vedtak om karantene og/eller saksforbud. Karantenenemnda kan som administrativ sanksjon treffe vedtak om at politikeren skal ilegges en administrativ sanksjon, i form av pålegg, tvangsmulkt, inndragning eller overtredelsesgebyr.