Politikeres overgang til stilling i departementene

Hva reglene innebærer

Reglene innebærer ikke at tiltredelse i stillingen må utsettes, slik som ved karantene. Lovens system er at politikeren tiltrer i stillingen og står til disposisjon for departementet, men at det kan gjelde begrensninger med hensyn til hvilke funksjoner vedkommende kan ha og hvilke oppgaver han eller hun kan arbeide med. For denne type overganger benyttes derfor ikke begrepet karantene. Fordi restriksjonene gjelder hvilke arbeidsoppgaver vedkommende kan ha, har de likhetstrekk med saksforbud, selv om begrensningene rekker videre enn saksforbud etter karantenelovens kapittel 2 og 4. 

Overgang til visse ledende departementsstillinger

En statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver som tiltrer eller gjeninntrer som departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller kommunikasjonssjef i det departement vedkommende har vært politiker, kan ikke utøve embetets eller stillingens funksjoner i seks måneder etter fratreden. 

Dersom en statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver tiltrer eller gjeninntrer i en av de nevnte ledende departementsstilling i et annet departement enn hvor vedkommende har vært politiker, kan han eller hun ikke utøve embetets stilling eller funksjoner i tre måneder etter fratreden. 

Restriksjonene innebærer et forbud mot å utøve det ansvar som ligger til embetet eller stillingen, og å utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til. I det aktuelle tidsrommet kan den tidligere politikeren heller ikke ha arbeidsoppgaver som innebærer et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse, eller som vedrører saker som politikeren  hadde til behandling i sin politiske stilling. 

Restriksjonene inntrer automatisk med hjemmel i loven, og de forutsetter ikke at det fattes et vedtak. Begrunnelsen for reglene er at de embetene og stillingene som omfattes av bestemmelsen generelt har stor innflytelse på departementenes virksomhet til enhver tid, og at de i kraft av embetet eller stillingen står i et direkte rådgivningsforhold til den politiske ledelsen. 

Dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det, kan departementet oppheve eller begrense restriksjonene. En begrensning av restriksjonene kan omfatte både tid og omfang.  Unntaksadgangen er snever, og retter seg særlig mot tilfeller hvor begrunnelsen for den automatiske restriksjonen ikke får anvendelse på forholdet. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom det er lite rom for politisk skjønn knyttet til den aktuelle stillingens oppgaver og funksjoner. 

Overgang til andre stillinger i departementene 

Dersom en politiker går over til andre embeter eller stillinger i departementene enn de ledende stillingene som nevnt, kan departementet bestemme at vedkommende ikke skal ha oppgaver som innebærer direkte rådgivning til den politiske ledelsen for en periode på inntil seks måneder etter fratreden fra den politiske stillingen. 

Restriksjoner ved slike overganger inntrer først dersom departementet fatter vedtak om dette. Loven setter i utgangspunktet ikke begrensninger med hensyn til hvilke overganger som kan gi grunnlag for restriksjon, men det vil i praksis være mest aktuelt ved overgang til for eksempel embetsstillinger som avdelingsdirektør eller underdirektør, samt ved overgang til stillinger i kommunikasjonsavdelinger. Forutsetningen er at de som en vesentlig del av sine arbeidsoppgaver har jevnlig kontakt med eller gir råd til den politiske ledelsen. 

Når tungtveiende grunner tilsier det kan departementet bestemme at en politiker ikke kan utøve embetets stillinger eller funksjoner på et tidsrom på inntil tre måneder etter fratreden fra den politiske stillingen. Ved vurderingen vektlegges i hvilken grad de hensynene som begrunner den automatiske restriksjonen også gjør seg gjeldende ved den aktuelle overgangen. Særlig stillingens karakter og hvilket rom for politisk skjønn som ligger til stillingens oppgaver og funksjoner er tungtveiende hensyn. 

Saksbehandlingsregler

Ved behandling av saker om karantene og saksforbud gjelder reglene i forvaltningsloven med mindre annet fremgår av karanteneloven selv. 

Restriksjoner ved overgang til de nevnte ledende departementsstillingene inntrer automatisk. Det er først ved søknad om å oppheve eller begrense restriksjonene at saken følger reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Beslutning om restriksjoner ved overgang til andre stillinger i departementene utgjør et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder for disse avgjørelsene. Forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandlingsfrist gjelder. Dette innebærer at sakene skal avgjøres uten ugrunnet opphold. 

Myndigheten til å fatte vedtak ved disse overgangene er lagt til departementet. Dette innebærer at kompetansen ligger hos statsråden i det enkelte fagdepartement, med mulighet for å delegere myndigheten videre.  

Det er i karanteneloven gjort unntak fra retten til klage til overordnet organ etter forvaltningsloven. Politikeren kan i stedet be om ny vurdering av saken av departementet. Dette unntaket fra forvaltningsloven er begrunnet med at det ikke anses hensiktsmessig at Kongen i statsråd, som ville være overordnet klageorgan, skal avgjøre saker om karantene og saksforbud. 

Lønn

En tidligere politiker som er underlagt restriksjoner i henhold til karanteneloven har tiltrådt embetet eller stillingen og mottar embetets eller stillingens lønn. Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i perioden, går til fradrag i lønnen. 

Reaksjoner ved brudd på vedtak eller plikter etter loven

For å sikre etterlevelse av regelverket må overtredelse av sentrale plikter i karanteneloven eller vedtak i medhold av loven kunne møtes med reaksjoner. Regler om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller  vedtak fattet i medhold av loven, er inntatt i karanteneloven kapittel 5. 

Karanteneloven gir hjemmel for at det kan gis pålegg om tiltak for å bringe de ulovlige forhold til opphør. Det kan videre fastsettes tvangsmulkt for å få gjennomført pålegget. Dersom det er oppnådd inntekt ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven , eller vedtak fattet i medhold av loven, kan det besluttes at inntekten inndras. Ved forsettlige eller grovt uaktsomme brudd kan det ilegges overtredelsesgebyr. 

Fordi mulighetene for å bryte regelverket ved disse overgangene ofte vil avhenge av den nye arbeidsgiveren (departementet), vil reaksjoner etter karanteneloven sjelden være aktuelle. Bruk av reaksjoner er imidlertid ikke utelukket, og den tidligere politikeren vil ha et selvstendig ansvar for å innrette seg etter de restriksjoner som følger med den enkelte overgangen. Tjenestemannsrettslige reaksjoner vil også kunne supplere karantenelovens reaksjoner.