Statens lederlønnssystem: Lønnsutvikling i 2016
Dato: 27.11.2017 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
I løpet av 2016 ble antallet stillinger på statens lederlønnssystem (SLS) redusert fra 267 til 248.
Herav bidrar politireformen med 15 færre stillinger under Justis- og beredskapsdepartementets område. Stillingene som falt bort hadde gjennomgående lavere lønn enn de gjenværende. Dette gir et stort utslag for endringen i gjennomsnittslønn på SLS fra 31.12.2015 til 31.12.2016. Uten å justere for effekten av politireformen viser lønnsutviklingen på SLS en økning i gjennomsnittslønnen på 4,8 prosent fra 31. desember 2015 til 31. desember 2016. Holdes politidistriktene utenfor beregningene i både 2015 og 2016, blir økningen i gjennomsnittslønnen 2,8 prosent.
Økningen er høyere enn målet om en forventet lønnsvekst i 2016 innen rammen av frontfaget på om lag 2,4 prosent. Lønnsutviklingen for ledere på SLS skal over tid være på linje med frontfaget, og sett i sammenheng med utviklingen de siste 5 år er lønnsutviklingen tilnærmet lik.
Lønnsutviklingen for SLS måles konsekvent som endring i avtalt gjennomsnittlig lønn for samtlige stillinger, fra et år til det neste. I den sammenheng tas ikke hensyn til endringer i antallet stillinger på SLS, vakanser, fungerende som lønnes på HTA, manglende opplysninger eller virkningstidspunkt for lønnsendringer, nyrekrutteringer og liknende i løpet av året. Det kan gi merkbare utslag i målt gjennomsnittslønn for det enkelte år, men målt over flere år i sammenheng vil slike svingninger jevnes ut. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) følger samme metode.
Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Systemet omfatter blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere. I tillegg er også enkelte fagstillinger plassert på systemet, for eksempel advokater hos regjeringsadvokaten, assisterende riksadvokat med flere.
Fra og med 2015 foretar ikke KMD noen sentral årlig justering av lederlønningene. All endring av lønn for ansatte på SLS gjøres nå av det enkelte departement, eventuelt delegert til underliggende styrer eller direktorater. Den enkelte stilling er innplassert i en av de fem lønnsintervallene som er gjengitt nedenfor. Innen det konkrete intervallet for stillingen fastsetter departementene den enkelte leders lønn, fortrinnsvis som ledd i årlige kontraktsforhandlinger.
Oversikt over lønnsintervallene som ble innført med virkning fra 01.01.2015
| Intervall | Laveste | Høyeste |
|---|---|---|
| A | 800 000 | 1 200 000 |
| B | 900 000 | 1 400 000 |
| C | 1 000 000 | 1 600 000 |
| D | 1 100 000 | 1 800 000 |
| E | 1 200 000 | 2 000 000 |
Det enkelte departement kan også selv flytte stillinger mellom intervallene.
Om utviklingen fra 2015 til 2016
Ved beregning av totallønnsmassen og gjennomsnittlig lønn telles bare lønn for besatte stillinger pr 31.12. med. Dette er tilsvarende metode som Teknisk beregningsutvalg legger til grunn. KMDs oversikt over lønnsutviklingen på SLS baserer seg imidlertid på kontraktsfestet (avtalt) lønn pr 31.12. Andre statistikker baserer seg ofte på utbetalt lønn, og kan dessuten ta utgangspunkt i andre telletidspunkt.
Per 31. desember 2016 var det registrert 248 stillinger i lederlønnssystemet, hvorav 3 var vakant på telletidspunktet. På samme tidspunkt i 2015 var antallet 267. I løpet av 2016 har altså antallet på SLS blitt redusert med 19 stillinger, samt at ytterligere 3 stillinger var vakant på telletidspunktet. Som nevnt ovenfor vil slike markerte endringer i utvalget kunne gi uforholdsmessig store utslag i målt gjennomsnittslønn fra ett år til et annet. Gjennomføringen av politireformen har i den sammenheng gitt merkbare utslag i målt gjennomsnittslønn per 31.12.2016.
Per 31. desember 2015 var gjennomsnittlig kontraktsfestet lønn kr 1 239 604. Per 31. desember 2016 var gjennomsnittlig kontraktsfestet lønn kr 1 298 867. Det tilsvarer en økning i gjennomsnittlig årslønn på 4,8 prosent (4,78). Holdes samtlige politimesterstillinger utenfor beregningene i både 2015 og 2016, blir økningen i gjennomsnittslønnen 2,8 prosent.
For tarifflønnede (HTA) var årslønnsveksten fra 2015 til 2016 på 2,4 prosent for staten som helhet.
Oversikt per departementsområdene (departement med underliggende etater):
| Dep.-område | Gj.snittlig lønn | Fordeling intervall |
Høyeste lønn | Laveste lønn | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | B | C | D | E | ||||
| ASD | 1 316 385 | 2 | 5 | 4 | 1 | 1 | 1 850 000 | 1 128 500 |
| BLD | 1 203 889 | 2 | 5 | 1 | 1 | 1 473 000 | 1 040 000 | |
| FD | 1 294 735 | 11 | 7 | 1 | 1 | 1 533 000 | 1 100 000 | |
| FIN | 1 511 364 | 2 | 4 | 5 | 2 | 1 730 000 | 1 250 000 | |
| HOD | 1 334 141 | 3 | 7 | 2 | 3 | 1 597 400 | 1 214 200 | |
| JD* | 1 292 728 | 1 | 16 | 14 | 5 | 2 | 1 664 337 | 945 000 |
| KD | 1 305 597 | 9 | 4 | 3 | 1 698 000 | 1 052 100 | ||
| KLD | 1 257 134 | 1 | 6 | 1 | 1 | 1 456 896 | 1 099 3180 | |
| KMD | 1 217 265 | 2 | 9 | 20 | 1 | 1 505 100 | 1 100 000 | |
| KUD | 1 578 719 | 0 | 5 | 1 | 1 | 1 440 166 | 1 220 000 | |
| LMD | 1 218 125 | 6 | 1 | 1 | 1 400 000 | 1 099 000 | ||
| NFD | 1 252 278 | 13 | 3 | 2 | 1 600 000 | 1 100 000 | ||
| OED | 1 367 286 | 3 | 2 | 2 | 1 560 000 | 1 100 000 | ||
| SD | 1 379 412 | 7 | 7 | 2 | 1 | 1 739 000 | 1 179 000 | |
| SMK | 1 445 012 | 1 | 6 | 1 | 2 | 1 758 192 | 1 284 744 | |
| UD | 1 448 719 | 2 | 8 | 2 | 1 | 1 606 000 | 1 079 000 | |
* Gjennomsnittstallene for JD er beregnet på grunnlag av en annen stillingsstruktur og færre antall stillinger enn situasjonen i 2015.
Oversikt per departement
| Dep. | Gj.snittlig lønn | Fordeling intervall | Høyeste lønn | Laveste lønn | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | B | C | D | E | ||||
| ASD | 1 228 143 | 2 | 3 | 1 | 1 | 1 475 000 | 1 165 700 | |
| BLD | 1 202 4000 | 5 | 1 | 1 350 000 | 1 147 000 | |||
| FD | 1 263 814 | 4 | 2 | 1 | 1 416 000 | 1 167 700 | ||
| FIN | 1 520 000 | 2 | 2 | 3 | 1 | 1 730 000 | 1 450 000 | |
| HOD | 1 331 213 | 7 | 1 | 1 597 400 | 1 262 000 | |||
| JD | 1 283 686 | 1 | 5 | 4 | 1 | 1 664 337 | 950 000 | |
| KD | 1 284 213 | 6 | 1 | 1 | 1 500 000 | 1 052 100 | ||
| KLD | 1 213 605 | 1 | 4 | 1 | 1 465 896 | 1 099 318 | ||
| KMD | 1 220 700 | 2 | 7 | 1 | 1 505 000 | 1 170 000 | ||
| KUD | 1 278 1820 | 4 | 1 | 1 | 1 440 166 | 1 220 000 | ||
| LMD | 1 188 333 | 5 | 1 | 1 375 000 | 1 099 000 | |||
| NFD | 1 237 700 | 8 | 2 | 1 472 000 | 1 100 000 | |||
| OED | 1 371 750 | 2 | 1 | 1 | 1 551 000 | 1 300 000 | ||
| SD | 1 256 000 | 5 | 1 | 1 430 000 | 1 179 000 | |||
| SMK | 1 490 039 | 3 | 1 | 1 | 1 758 192 | 1 385 000 | ||
| UD | 1 252 500 | 2 | 7 | 2 | 1 | 1 645 000 | 1 079 000 | |
Kilde: KMDs oversikt over ledere i statens lederlønnssystem pr. 31.12.2015.
Fordeling av kontrakter på intervaller
Som nevnt innledningsvis har det skjedd en forholdsvis stor endring i antallet stillinger på SLS fra 2015 til 2016. Det har primært ført til en reduksjon av stillinger i intervall A og B. Størst andel av stillingene er innplassert i intervall B med 41 prosent.
OBS: I denne oversikten telles også vakante stillinger med.
| Intervall | 2015 | 2016 | ||
|---|---|---|---|---|
| Antall | Prosent | Antall | Prosent | |
| A | 33 | 12 % | 8 | 3 % |
| B | 104 | 39 % | 103 | 41 % |
| C | 88 | 33 % | 93 | 38 % |
| D | 28 | 10 % | 30 | 12 % |
| E | 14 | 5 % | 14 | 6 % |
| Sum | 267 | 100 % | 248 | 100 % |