Statens sykefraværsstatistikk 2. kvartal 2010

Sykefraværet i det statlige tariffområdet er nå på 5 prosent. Det har sunket fra 5,4 prosent 2. kvartal 2009 til 5 prosent 2. kvartal 2010. Dette er en nedgang på 0,4 prosentpoeng som tilsvarer 7,7 prosent.

• Det egenmeldte fraværet er tilnærmet uendret (økte med 2,3 prosent)
• Det legemeldte fraværet sank med 0,44 prosentpoeng eller 9,6 prosent
• Menn har redusert egenmeldt fravær, mens det har økt noe hos kvinner
• Det samlede sykefraværet i arbeidslivet er nå 6,3 prosent. Nedgangen fra andre kvartal 2009 er på 10,7 prosent.

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for knapt 140 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.

Utviklingen i sykefraværet de siste år

Igjen ser vi en markert nedgang i sykefraværet. Det er andre kvartal på rad at fraværet synker betydelig. NAV peker på økning i arbeidsledighet som en mulig forklaring, dessuten at partene i arbeidslivet kan ha blitt mer bevisste på sine roller. Det er også økning i bruken av graderte sykemeldinger, noe som er i tråd med intensjonene om økt aktivisering og nærvær i den nye IA-avtalen. NAV viser til at hvert femte tapte dagsverk skyldes en psykisk lidelse. Dette er det nå økt oppmerksomhet om, og det kan være en medvirkende forklaring til nedgangen.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 1. kvartal 2001 til 2. kvartal 2010:

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Ser vi på sykefraværstallene i 2001, som er bakgrunn for IA-avtalens delmål 1 om 20 prosents reduksjon, viser det seg at det også i 2. kvartal 2001 var et sykefravær på nøyaktig 5 prosent i statlig tariffområde. Sykefraværet burde ha vært nærmere 4 prosent med tanke på målene i IA-avtalen. Sykefraværet varierer mellom kvartalene. Det er tradisjonelt høyt 1. kvartal, lavere 2., før det stiger igjen i 3. og 4. kvartal. Det kan være interessant å se kvartalsvis gjennomsnittlig sykefravær siden 2001, og også hvilket nivå på sykefraværet som utgjør reduksjon på 20 % - som er målet i IA-avtalen. Tabell 1 viser relevante tall i denne sammenhengen. 

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse:

Her ser vi at avstanden fra faktisk sykefravær og målet i IA-avtalen holder seg konstant fra 1. til 2. kvartal 2010 (ett prosentpoeng), men også at denne avstanden aldri har vært mindre enn nå i 2010. Dette viser ytterligere at vi opplever en tydelig nedgang i sykefraværet og at vi nærmer oss IA-målet jo lenger vi kommer i å redusere avstanden til under ett prosentpoeng.

Nedenfor gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

 

Sykefravær og kjønn

Et gjennomgående trekk ved norsk og internasjonal sykefraværsstatistikk er at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner et betydelig høyere sykefravær enn menn også i staten.  

Figur 2: Legemeldt sykefravær 2. kvartal 2009 og 2010 blant kvinner og menn i staten:

Det legemeldte sykefraværet for kvinner sank til 5,9 prosent fra 6,4 i samme kvartal 2009. Det egenmeldte fraværet for kvinner økte fra 1,0 til 1,1 prosent. For menn sank det legemeldte sykefraværet fra 4,6 til 4,1 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet for menn sank fra 0,71 til 0,69 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal i 2010. 

Sykefravær og alder

Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste sykefraværet med 6,8 prosent.

Figur 3: Sykefravær for kvinner og menn i tre aldersgrupper 2. kvartal 2009 og 2010:

Sykefravær og heltid/deltid

Det legemeldte sykefraværet blant deltidstilsatte har sunket fra 6,3 prosent i 2.kvartal 2009 til 5,7 prosent i 2.kvartal 2010, en nedgang på 9,5 prosent.

Sykefravær og IA-tilhørighet

Igjen opplever vi paradoksalt nok at virksomheter uten IA-avtale har et sykefravær som er lavere enn i virksomheter med IA-avtale. De som hadde inngått IA-avtale innen utgangen av 2. kvartal 2009 hadde en sykefraværsprosent på 4,2, ned 0,4 prosentpoeng fra 2. kvartal 2009. For enheter uten IA-avtale gikk sykefraværsprosenten ned fra 4,7 til 3,9. Forklaringen må være at de uten IA-avtale utgjør en svært liten andel av virksomhetene totalt, slik at tallene vil variere mye.
 

Sykefravær etter departementsområder

Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet, i prosent:

Sykefravær i departementene

Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement. 

Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene i prosent. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene:

 

Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.

Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå

Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv

Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no