Statens sykefraværsstatistikk 2. kvartal 2011

Sykefraværet i det statlige tariffområdet 2. kvartal 2011 er 5,4 prosent. Det har økt fra 5,0 prosent 2. kvartal 2010 til 5,4 prosent 2. kvartal 2011.

Sykefraværet i det statlige tariffområdet 2. kvartal 2011 er 5,4 prosent. Det har økt fra 5,0 prosent 2. kvartal 2010 til 5,4 prosent 2. kvartal 2011. Dette er en oppgang på 0,4 prosentpoeng som tilsvarer 8 prosent.

  • Det egenmeldte fraværet øker med 0,1 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal 2010. Legemeldt fravær øker med 0,3 prosentpoeng både for kvinner (tilsvarer 6 prosents økning) og menn (tilsvarer 12 prosents økning).
  • Det samlede sykefraværet i arbeidslivet er nå 6,5 prosent. Det er en oppgang fra 2. kvartal 2010 på 0,2 prosentpoeng eller 2,5 prosent (kilde: ssb.no).

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for om lag 143 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.
 

Utviklingen i sykefraværet de siste år

For det statlig tariffområde ser vi igjen en økning i sykefravær i forhold til samme kvartal i 2010. Det er først og fremst legemeldt sykefravær som øker, og prosentvis mest blant menn.

Siden 2. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 10 prosent for arbeidslivet som helhet (kilde: nav.no), men det har økt med 8 prosent for det statlig tariffområde.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 1. kvartal 2001 til 2. kvartal 2011. Prosent.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt 1.kv 2001- 2.kv 2011. Prosent. 
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
 

Verken hos Statistisk Sentralbyrå eller NAV pekes det på avgjørende årsaker til økningen i sykefraværet, men det vises til at offentlig sektor nå øker mest, og særlig kommunal sektor.
 
 

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent. 

 
Vi ser at sykefraværet ligger noe over det som er gjennomsnittet for 2. kvartal på 2000-tallet, noe som igjen peker på at statlig tariffområde ikke opplever reduksjon slik IA-avtalen legger opp til.

I resten av flaket gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

 

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner høyere sykefravær enn menn i staten. Menn øker denne gang sitt prosentvise fravær mest (målt i prosentpoeng er økningen 0,3 for både menn og kvinner).

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2010 og 2011 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

 
Figur 2: Legemeldt sykefravær 2. kvartal 2010 og 2011 blant kvinner og menn i staten. Prosent.  

  

Sykefravær og alder

Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste sykefraværet med 6,9 prosent. Men økningen denne gang er størst for de eldste mennene (0,5 prosentpoeng).  

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og tre aldersgrupper 2. kvartal 2010 og 2011. Prosent.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og tre aldersgrupper 2. kvartal 2010 og 2011. Prosent. 

 
   

Sykefravær og heltid/deltid

Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,4 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 6,2 prosent, nesten to prosentpoeng høyere. Virksomhetene oppfordres til å undersøke om deltidsstillinger utgjør en ekstra belastning som fører til sykefravær.

 

Sykefravær og IA-tilhørighet

96,8 prosent av de statlige virksomhetene har tegnet IA-avtale. Virksomheter uten IA-avtale har 2. kvartal 2011 et sykefravær som er lavere enn de med IA-avtale (4,7 prosent mot 3,3 prosent). Ettersom statlige virksomheter uten IA-avtale utgjør et svært lite antall, vil små forskjeller gjøre store utslag. Samtidig kan det tenkes at statlige virksomheter uten IA-avtale har et bevisst forhold til at de velger å stå utenfor, og skaper sin egen årvåkenhet omkring IA-relaterte tema på den måten. 
 

Sykefravær etter departementsområder

Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet, i prosent:

Departementsområder 2. kv. 2010 2. kv. 2011 Endring i %
Alle  4,1  4,5 7,7 %
Arbeidsdep. 5,9 6,2 4,8 %
Barne-, likestillings- og inkl.dep. 7,0 7,8 10,8 %
Finansdep. 4,3 4,8 10,4 %
Fiskeri- og kystdep. 4,0 4,4 10,3 %
Fornyings-,adm.- og kirkedep. 4,3 4,8 10,8 %
Forsvarsdep. 2,9 3,4 16,4 %
Helse- og omsorgsdep. 4,2 4,5 6,2 %
Justis- og politidep. 4,5 4,9 8,4 %
Kommunal- og regionaldep. 3,1 4,4 42,1 %
Kulturdep. 4,1 4,4

6,4 %

Kunnskapsdep. 3,6 3,9 7,1 %
Landbruks- og matdep. 4,0 4,0 1,8 %
Miljøverndep. 3,9 3,8 -2,9 %
Nærings- og handelsdep. 4,0 3,7 -8,0 %
Olje- og energidep. 2,8 2,3 -15,6 %
Samferdselsdep. 3,5 3,7 6,5 %
Utenriksdep. 3,1 3,5 10,1 %

 

Sykefravær i departementene

Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement. 

Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene i prosent. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene. Prosent. 

  1. kv.
2009
2. kv.
2009
3. kv.
2009
4. kv.
2009
1. kv.
2010
2. kv.
2010
3. kv.
2010
4. kv.
2010
1.kv.
2011
2.kv.
2011
Sum departementene 3,6 3,6 4,0 3,4 3,0 2,9 3,1 3,1 3,4 3,2
 
Arbeidsdep. 2,5 2,5 2,1 1,7 2,8 2,9 2,6 3,8 3,5 2,3
Barne-, likestillings- og inkl.dep 4,0 4,0 7,0 4,5 3,8 2,6 3,3 3,9 3,9 4,3
Helse- og omsorgsdep. 4,7 4,7 3,8 2,5 2,9 2,7 3,7 4,1 3,9 3,4
Kunnskapsdep. 3,7 3,7 4,4 3,1 3,1 3,5 3,1 2,5 3,8 3,0
Kommunal- og regionaldep. 4,0 4,0 4,0 3,0 2,9 2,6 3,8 2,9 2,2 3,5
Fornyings-, adm.- og kirkedep. 4,5 4,5 6,2 4,1 3,5 4,0 5,8 5,4 4,9 5,9
Kulturdep. 4,3 4,3 7,8 4,4 3,9 3,4 2,7 2,1 2,2 3,6
Finansdep. 2,6 2,6 2,5 1,8 2,0 2,7 1,3 1,7 2,9 1,9
Nærings- og handelsdep. 2,0 2,0 2,9 3,8 2,9 2,7 3,1 3,9 3,9 3,4
Justis- og politidep. 4,9 4,9 3,6 4,8 2,8 2,8 2,3 2,4 2,2 1,4
Fiskeri- og kystdep. 3,4 3,7 2,9 3,4 1,9 2,0 1,5 1,8 2,0 2,2
Samferdselsdep. 2,9 2,9 2,3 1,1 2,8 3,3 2,6 2,3 3,1 4,6
Miljøverndep. 1,7 1,7 3,6 2,8 4,0 2,6 2,2 3,3 3,4 4,3
Landbruks- og matdep. 5,8 5,8 6,3 5,5 5,4 3,7 4,2 3,7 4,7 6,1
Forsvarsdep. 3,7 3,7 2,9 2,9 1,9 2,2 3,8 3,0 2,9 2,6
Utenriksdep. 3,6 3,6 4,6 4,2 3,0 2,9 3,6 3,3 4,1 3,2
Olje- og energidep. 3,4 3,4 1,9 2,3 2,7 3,3 3,1 2,2 2,6 2,4
 
Totalt sykefravær:
Arbeidslivet 7,7 7,1 7,7 7,6 7,0 6,3 7 7 7,3 6,5
Statlige tariffområdet 6,2 5,4 6,3 6,2 5,6 5,0 5,9 5,7 6,0 5,4

 

Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.

Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå

Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv

Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no