Statens sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2009
Dato: 08.01.2010 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Sykefraværet i det statlige tariffområdet økte fra 5,7 prosent i 2. kvartal 2008 til 6,3 prosent i 3. kvartal 2009.
Det samlede sykefraværet i arbeidslivet steg til 7,7 prosent av alle dagsverk fra 3.kvartal 2008 til 3.kvartal 2009.
I det statlige tariffområdet steg sykefraværet fra 5, 7 til 6,3 prosent i perioden. Det egenmeldte fraværet økte med 0,1 prosentpoeng til 1 prosent. Det legemeldte fraværet økte fra 4,9 til 5,3 prosent.
Denne sykefraværsstatistikken gjelder for knapt 140 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.
Utviklingen i sykefraværet siste år
Sykefraværet i det statlige tariffområdet var 5,73 prosent i 3. kvartal 2008 og 6,34 prosent i 3. kvartal 2009 av alle dagsverk. Det utgjør en økning i det totale sykefraværet i staten på 10,55 prosent i perioden.
Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 2001 til 3. kvartal 2009:
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Kjønnsforskjeller i sykefraværsstatistikken
Et gjennomgående trekk ved norsk og internasjonal sykefraværsstatistikk, er at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Som det går fram av figur 2, har kvinner et betydelig høyere sykefravær enn menn også i staten.
Figur 2: Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2008 og 2009 blant kvinner og menn i staten:
Det legemeldte sykefraværet for kvinner steg til 7,4 prosent. Det egenmeldte fraværet for kvinner steg fra 1,1 til 1,2 prosent. For menn økte det legemeldte sykefraværet med 0,1 prosentpoeng, mens det egenmeldte sykefraværet for menn steg fra 0,6 til 0,9 prosent fra 3. kvartal 2008 til samme kvartal i 2009.
Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Legemeldt sykefravær steg i gjennomsnitt fra 4,9 prosent i 3.kvartal 2008 til 5,3 prosent i 3.kvartal 2009. I aldersgruppen 16 – 34 år steg fraværet fra 3,6 til 4 prosent, i aldersgruppen 35 - 59 fra 4,8 til 5,4 prosent, og i aldersgruppen 60 – 69 år fra 6,5 til 6,7 prosent.
Av diagrammet nedenfor går det fram at det legemeldte sykefraværet steg mest i alderen 16 – 34 år (for kvinner 23 prosent og for menn 12,4 prosent økning). Både kvinner og menn i aldersgruppen 35 – 59 år hadde en klar økning (henh.vis 16 og 11 prosent). Sykefraværet var tilnærmet uendret for aldersgruppen 60 – 69 år.
Figur 3: Sykefravær, kvinner og menn i tre aldersgrupper, 3. kvartal 2008 og 2009 : 
Statistisk sentralbyrå har anslått at 37 prosent av økningen av fraværet forklares av svineinfluensaepidemien. Dette samsvarer med at økningen av sykefraværet er størst i de laveste aldergruppene som har vært mest utsatt for epidemien.
Sykefravær og heltid/deltid
Det legemeldte sykefraværet blant deltidstilsatte har økt fra 5,6 prosent i 3.kvartal 2008 til 8,7 prosent i 3.kvartal 2009, en økning på vel 50 prosent. Økningen er særlig stor blant menn fra 2.3 til 9,0 prosent, og det var dermed høyere enn blant kvinner (8,6 prosent). Disse forskjellene påvirker imidlertid totaltallene lite ettersom tilsatte på deltid utgjør begrenset andel av antall tilsatte og et enda mindre i antall mulige dagsverk. (Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister ).
IA-virksomheter og sykefravær
Det legemeldte sykefraværet i 3.kvartal 2009 (4,9 prosent) økte i IA- virksomheter fra 3.kvartal 2009 (5,4%) prosent), mens det nå var redusert i ikke-IA-virksomheter fra 8,8 til 4,1 prosent. Endringen i virksomheter i staten som ikke har tegnet IA-avtale er overraskende stor, men må sees på bakgrunn av at dette gjelder en svært liten del av statens virksomheter. Fram til nå har det vært en jevn økning i sykefraværet i ikke-IA-virksomheter de siste åra.
Undersøkelser viser at varighet pr. sykdomstilfelle er kortere i IA-bedrifter enn i bedrifter uten IA-avtale. Ansatte i IA-bedrifter blir også relativt sjeldnere uførepensjonert. Det er grunn til å tro at situasjonen er tilsvarende i staten.
Sykefravær etter departementsområder
Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet:
| Departementsområder | 3. kv. 2008 | 3. kv. 2009 | Endring i % |
| ALLE | 4,9 | 5,3 | 9,1 % |
| Arbeids- og inkluderingsdep. | 6,2 | 7,5 | 20,1 % |
| Barne- og likestillingsdep. | 7,7 | 8,8 | 15,3 % |
| Finansdep. | 4,9 | 5,4 | 9,0 % |
| Fiskeri- og kystdep. | 5,0 | 5,4 | 7,6 % |
| Fornyings- og administrasjonsdep. | 4,3 | 4,9 | 13,7 % |
| Forsvarsdep. | 3,6 | 3,8 | 4,4 % |
| Helse- og omsorgsdep. | 4,5 | 5,5 | 22,1 % |
| Justis- og politidep. | 5,8 | 5,8 | 1,4 % |
| Kommunal- og regionaldep. | 4,4 | 4,7 | 5,0 % |
| Kultur- og kirkedep. | 4,9 | 5,0 |
1,0 % |
| Kunnskapsdep. | 4,5 | 4,9 | 9,2 % |
| Landbruks- og matdep. | 4,7 | 4,9 | 4,3 % |
| Miljøverndep. | 3,1 | 4,2 | 35,8 % |
| Nærings- og handelsdep. | 4,4 | 4,4 | -0,6 % |
| Olje- og energidep. | 4,0 | 3,0 | -25,0 % |
| Samferdselsdep. | 4,6 | 4,8 | 8,5 % |
| Utenriksdep. | 4,0 | 5,1 | 27,9 % |
Sykefravær i departementene
Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement.
Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene:
|
1. kv. |
2. kv. 2007 |
3. kv. 2007 |
4. kv. 2007 |
1. kv. 2008 |
2. kv. 2008 |
3. kv. 2008 |
4. kv. 2008 |
1. kv. 2009 |
2. kv. 2009 |
3. kv. 2009 | |
| Sum departementene | 4,2 | 4,0 | 3,8 | 3,6 | 4,1 | 3,6 | 3,4 | 3,4 | 3,5 | 3,6 | 4,0 |
| Arbeids- og inkluderingsdep. | 4,9 | 5,5 | 5,8 | 4,0 | 5,0 | 4,1 | 2,8 | 2,8 | 2,5 | 2,5 | 2,1 |
| Barne- og likestillingsdep. | 6,2 | 5,3 | 5,3 | 4,3 | 4,8 | 3,8 | 4,9 | 4,2 | 4,0 | 4,0 | 7,0 |
| Helse- og omsorgsdep. | 3,3 | 2,7 | 3,5 | 2,8 | 2,2 | 2,4 | 3,9 | 3,9 | 4,7 | 4,7 | 3,8 |
| Kunnskapsdep. | 5,1 | 3,6 | 3,9 | 4,9 | 6,7 | 5,8 | 4,6 | 4,7 | 3,7 | 3,7 | 4,4 |
| Kommunal- og regionaldep. | 4,8 | 3,6 | 5,3 | 5,3 | 6,3 | 3,5 | 3,9 | 2,9 | 4,0 | 4,0 | 4,0 |
| Fornyings- og adm.dep. | 5,4 | 4,8 | 3,6 | 6,2 | 5,6 | 5,5 | 6,3 | 3,8 | 4,5 | 4,5 | 6,2 |
|
Statsministerens kontor |
3,3 | 2,8 | 2,0 | 6,8 | 4,6 | 3,6 | 1,6 | 3,5 | mangler data |
2,5 | 1,0 |
| Kultur- og kirkedep. | 4,5 | 4,4 | 3,8 | 3,7 | 5,2 | 4,6 | 2,1 | 3,2 | 4,3 | 4,3 | 7,8 |
| Finansdep. | 3,7 | 2,0 | 2,3 | 2,3 | 2,8 | 2,9 | 1,8 | 1,8 | 2,6 | 2,6 | 2,5 |
| Nærings- og handelsdep. | 3,6 | 4,2 | 3,7 | 3,6 | 4,2 | 3,5 | 2,8 | 2,2 | 2,0 | 2,0 | 2,9 |
| Justis- og politidep. | 3,4 | 3,1 | 3,0 | 3,3 | 3,4 | 3,5 | 3,1 | 4,4 | 4,9 | 4,9 | 3,6 |
| Fiskeri- og kystdep. | 2,4 | 3,6 | 2,6 | 2,1 | 2,4 | 2,2 | 3,0 | 4,0 | 3,4 | 3,7 | 2,9 |
| Samferdselsdep. | 2,6 | 1,0 | 1,3 | 1,8 | 2,5 | 1,6 | 1,5 | 1,7 | 2,9 | 2,9 | 2,3 |
| Miljøverndep. | 4,4 | 5,0 | 4,1 | 3,5 | 3,5 | 1,7 | 1,7 | 1,4 | 1,7 | 1,7 | 3,6 |
| Landbruks- og matdep. | 5,8 | 6,6 | 5,4 | 4,1 | 4,9 | 6,0 | 4,2 | 4,2 | 5,8 | 5,8 | 6,3 |
| Forsvarsdep. | 3,1 | 3,6 | 4,6 | 2,9 | 2,8 | 3,4 | 3,1 | 3,9 | 3,7 | 3,7 | 2,9 |
| Utenriksdep. | 3,9 | 4,2 | 3,4 | 3,1 | 3,9 | 3,5 | 3,3 | 3,2 | 3,6 | 3,6 | 4,6 |
| Olje- og energidep. | 3,4 | 4,5 | 2,2 | 2,8 | 1,9 | 2,9 | 4,6 | 5,0 | 3,4 | 3,4 | 1,9 |
| Arbeidslivet | 7,3 | 6,5 | 6,8 | 6,9 | 7,4 | 6,8 | 6,9 | 7,0 | 7,7 | 7,1 | 7,7 |
| Statlige tariffområdet | 6,0 | 5,2 | 5,6 | 4,5 | 6,0 | 5,4 | 5,6 | 5,6 | 6,2 | 5,4 | 6,3 |
Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.
Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå
Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv
Kontakt:
Finn Bjørnar Lund
Tlf. 22 24 48 82
E-post: fbl@fad.dep.no