Statens sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2011
Dato: 20.12.2011 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Sykefraværet i det statlige tariffområdet for 3. kvartal 2011 er 5,9 prosent. Det er det samme som sykefraværet for 3. kvartal 2010.
Sykefraværet i det statlige tariffområdet for 3. kvartal 2011 er 5,9 prosent. Det er det samme som sykefraværet for 3. kvartal 2010.
-
Selv om totalen er lik fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal 2011, ser vi noen endringer i fordelingen av sykefraværet: menn reduserer egenmeldt sykefravær med 9,7 prosent, mens kvinner øker med 6,7 prosent.
-
I departementene øker fraværet med 0,7 prosentpoeng i forhold til samme kvartal i fjor. Dette kan muligens settes i sammenheng med hendelsene 22. juli
-
Det samlede sykefraværet i arbeidslivet er nå 6,6 prosent. Det er en nedgang fra 3. kvartal 2010 på 0,4 prosentpoeng eller 4,9 prosent (kilde: ssb.no).
Denne sykefraværsstatistikken gjelder for om lag 146 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.
Utviklingen i sykefraværet siste år
For det statlig tariffområdet ser vi at tallene er stabile i forhold til 3. kvartal 2010, mens arbeidslivet som helhet opplever en nedgang. Dette forsterker et bilde av at det ”forspranget ”statlig tariffområde har hatt, stadig spises opp. I følge SSBs nettsider er det nå privat sektor som har lavest sykefravær. Figur 1 viser at den generelle tendensen er at statlig tariffområde øker (sort pil) i forhold til 2001.
Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 1. kvartal 2001 til 3. kvartal 2011. Prosent.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Det pekes på Navs nettsider på at oppmerksomhet omkring nye sykefraværsregler fra 1. juli kan være medvirkende til at sykefraværet nå går ned i arbeidslivet som helhet. Vi ser også at bruken av gradert sykemelding øker, i tråd med intensjonen bak de nye sykefraværsreglene: - At bruken av gradering har økt, kan være en effekt av at aktiv sykmelding er avviklet, samtidig som det er i tråd med de nye sykefraværsreglene, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad til nav.no.
Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.
Tabell 1 viser at sykefraværet ligger noe over det som er gjennomsnittet for 3. kvartal på 2000-tallet, noe som igjen peker på at statlig tariffområde ikke opplever reduksjon slik IA-avtalen legger opp til.
I resten av flaket gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.
Sykefravær og kjønn
Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner høyere sykefravær enn menn i staten, og det er ingen endringer siden 3. kvartal 2010.
Figur 2: Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2010 og 2011 blant kvinner og menn i staten. Prosent.
Sykefravær og alder
Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste sykefraværet med 7,5 prosent. Men økningen er også denne gang, som forrige kvartal, størst for de eldste mennene (0,4 prosentpoeng).
Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og i tre aldersgrupper 3. kvartal 2010 og 2011. Prosent.
Sykefravær og heltid/deltid
Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,8 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 7,1 prosent, i overkant av to prosentpoeng høyere. Virksomhetene oppfordres også denne gang til å undersøke om deltidsstillinger utgjør en ekstra belastning som fører til sykefravær.
Sykefravær og IA-tilhørighet
96,2 prosent av de statlige virksomhetene har tegnet IA-avtale. Virksomheter med IA-avtale har 3. kvartal 2011 et legemeldt sykefravær som er lavere enn de uten IA-avtale (4,9 prosent mot 6,2 prosent). Ettersom statlige virksomheter uten IA-avtale utgjør et svært lite antall, vil små forskjeller gjøre store utslag.
Sykefravær etter departementsområder
Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet, i prosent:
Departementsområder | 3. kv. 2010 | 3. kv. 2011 | Endring siste år i % |
Alle | 4,1 | 4,5 | 0,1 % |
Arbeidsdep. | 6,8 | 6,8 | -0,8 % |
Barne-, likestillings- og inkl.dep. | 7,6 | 8,2 | 7,0 % |
Finansdep. | 5,0 | 5,1 | 2,8 % |
Fiskeri- og kystdep. | 4,6 | 4,5 | -1,4 % |
Fornyings-,adm.- og kirkedep. | 4,9 | 4,9 | 1,4 % |
Forsvarsdep. | 3,5 | 3,5 | 0,9 % |
Helse- og omsorgsdep. | 5,3 | 4,7 | -12,4 % |
Justis- og politidep. | 5,4 | 5,5 | 0,4 % |
Kommunal- og regionaldep. | 3,9 | 4,5 | 13,2 % |
Kulturdep. | 4,4 | 4,9 |
10,2 % |
Kunnskapsdep. | 4,5 | 4,5 | 0,5 % |
Landbruks- og matdep. | 4,5 | 4,8 | 8,7 % |
Miljøverndep. | 4,5 | 3,5 | -20,7 % |
Nærings- og handelsdep. | 4,6 | 4,0 | -12,1 % |
Olje- og energidep. | 3,7 | 2,8 | -24,6 % |
Samferdselsdep. | 3,8 | 4,0 | 5,3 % |
Utenriksdep. | 3,9 | 3,6 | -9,0 % |
Sykefravær i departementene
Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement.
Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene i prosent. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene. Prosent.
1. kv. 2009 |
2. kv. 2009 |
3. kv. 2009 |
4. kv. 2009 |
1. kv. 2010 |
2. kv. 2010 |
3. kv. 2010 |
4. kv. 2010 |
1. kv. 2011 |
2. kv. 2011 |
3. kv. 2011 | |
Sum departementene | 3,6 | 3,6 | 4,0 | 3,4 | 3,0 | 2,9 | 3,1 | 3,1 | 3,4 | 3,2 | 3,8 |
Arbeidsdep. | 2,5 | 2,5 | 2,1 | 1,7 | 2,8 | 2,9 | 2,6 | 3,8 | 3,5 | 2,3 | 3,0 |
Barne-, likestillings- og inkl.dep | 4,0 | 4,0 | 7,0 | 4,5 | 3,8 | 2,6 | 3,3 | 3,9 | 3,9 | 4,3 | 5,7 |
Helse- og omsorgsdep. | 4,7 | 4,7 | 3,8 | 2,5 | 2,9 | 2,7 | 3,7 | 4,1 | 3,9 | 3,4 | 4,4 |
Kunnskapsdep. | 3,7 | 3,7 | 4,4 | 3,1 | 3,1 | 3,5 | 3,1 | 2,5 | 3,8 | 3,0 | 2,7 |
Kommunal- og regionaldep. | 4,0 | 4,0 | 4,0 | 3,0 | 2,9 | 2,6 | 3,8 | 2,9 | 2,2 | 3,5 | 2,6 |
Fornyings-, adm.- og kirkedep. | 4,5 | 4,5 | 6,2 | 4,1 | 3,5 | 4,0 | 5,8 | 5,4 | 4,9 | 5,9 | 6,1 |
Kulturdep. | 4,3 | 4,3 | 7,8 | 4,4 | 3,9 | 3,4 | 2,7 | 2,1 | 2,2 | 3,6 | 3,8 |
Finansdep. | 2,6 | 2,6 | 2,5 | 1,8 | 2,0 | 2,7 | 1,3 | 1,7 | 2,9 | 1,9 | 2,3 |
Nærings- og handelsdep. | 2,0 | 2,0 | 2,9 | 3,8 | 2,9 | 2,7 | 3,1 | 3,9 | 3,9 | 3,4 | 5,3 |
Justis- og politidep. | 4,9 | 4,9 | 3,6 | 4,8 | 2,8 | 2,8 | 2,3 | 2,4 | 2,2 | 1,4 | 4,3 |
Fiskeri- og kystdep. | 3,4 | 3,7 | 2,9 | 3,4 | 1,9 | 2,0 | 1,5 | 1,8 | 2,0 | 2,2 | 5,0 |
Samferdselsdep. | 2,9 | 2,9 | 2,3 | 1,1 | 2,8 | 3,3 | 2,6 | 2,3 | 3,1 | 4,6 | 4,4 |
Miljøverndep. | 1,7 | 1,7 | 3,6 | 2,8 | 4,0 | 2,6 | 2,2 | 3,3 | 3,4 | 4,3 | 3,3 |
Landbruks- og matdep. | 5,8 | 5,8 | 6,3 | 5,5 | 5,4 | 3,7 | 4,2 | 3,7 | 4,7 | 6,1 | 6,1 |
Forsvarsdep. | 3,7 | 3,7 | 2,9 | 2,9 | 1,9 | 2,2 | 3,8 | 3,0 | 2,9 | 2,6 | 3,5 |
Utenriksdep. | 3,6 | 3,6 | 4,6 | 4,2 | 3,0 | 2,9 | 3,6 | 3,3 | 4,1 | 3,2 | 3,2 |
Olje- og energidep. | 3,4 | 3,4 | 1,9 | 2,3 | 2,7 | 3,3 | 3,1 | 2,2 | 2,6 | 2,4 | 4,4 |
Totalt sykefravær: | |||||||||||
Arbeidslivet | 7,7 | 7,1 | 7,7 | 7,6 | 7,0 | 6,3 | 7 | 7 | 7,3 | 6,5 | 6,6 |
Statlige tariffområdet | 6,2 | 5,4 | 6,3 | 6,2 | 5,6 | 5,0 | 5,9 | 5,7 | 6,0 | 5,4 | 5,9 |
Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.
Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå
Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv
Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no