Statens sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2012
Dato: 19.03.2013 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Sykefraværet i det statlige tariffområdet for 4. kvartal 2012 er 5,8 prosent. Det er en oppgang på 3,4 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2011.
Sykefraværet i det statlige tariffområdet for 4. kvartal 2012 er 5,8 prosent. Det er en oppgang på 0,2 prosentpoeng eller 3,4 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2011.
-
Det er i store trekk egenmeldt fravær som øker i staten.
-
I gjennomsnitt var legemeldt sykefravær 4,4 prosent i 2012.
-
SSB har, for arbeidslivet sett under ett, sesong- og influensajusterte tall. De viser et sykefravær i arbeidslivet som helhet på 6,6 prosent for 4. kvartal 2012, en økning fra 3. kvartal 2012 på 3,8 prosent (Kilde: ssb.no).
Denne sykefraværsstatistikken gjelder for om lag 146 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.
Utviklingen i sykefraværet siste år
For statlig tariffområde ser vi en oppgang siden samme kvartal i fjor. 5,8 % er det høyeste for 4. kvartal siden 2009. Men også arbeidslivet som helhet har økning: ”Sykefraværet har nå økt i to kvartaler på rad. Dette kan bety at den langvarige trenden med nedgang i sykefraværet har stoppet opp. Det er likevel for tidlig å si om dette er starten på en ny periode med økning i sykefraværet”, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad til nav.no. I staten ser vi generelt at fraværet har vært nokså stabilt på 2000-tallet, mens det synker i arbeidslivet som helhet.
Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 1. kvartal 2001 til 4. kvartal 2012. Prosent.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.
*”Burde vært” refererer til 20 % nedgang i sykefraværet, som er målet for IA-avtalen.
Denne gang ser vi at avstanden mellom ”burde vært”, som refererer til 20 prosents reduksjon, og faktisk situasjon, er 1,2 prosentpoeng for statlig sektor (5,8 prosent minus 4,6 prosent).
Nedenfor gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.
Sykefravær og kjønn
Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner høyere sykefravær enn menn i staten. Vi ser ellers at økningen i sykefraværet skyldes økning i egenmeldt fravær ettersom tallene her er stabile.
Figur 2: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2011 og 2012 blant kvinner og menn i staten. Prosent.
Sykefravær og alder
Figuren viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste legemeldte sykefraværet med 6,9 prosent.
Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og i tre aldersgrupper 4. kvartal 2011 og 4. kvartal 2012. Prosent.
Sykefravær og heltid/deltid
Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,3 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 5,5 prosent.
Sykefravær og IA-tilhørighet
96,3 prosent av de statlige virksomhetene har nå tegnet IA-avtale. Virksomheter med IA-avtale har 4. kvartal 2012 et legemeldt sykefravær som er betydelig lavere enn de uten IA-avtale (4,4 prosent mot 6,2 prosent). Ettersom statlige virksomheter uten IA-avtale utgjør et svært lite antall, vil små forskjeller gjøre store utslag, men tendensen holder seg for sjette kvartal på rad. Tidligere var det mest vanlig at virksomheter uten IA-avtale hadde lavest fravær, men det er nå motsatt.
Sykefravær etter departementsområder
Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet, i prosent:
Sykefravær i departementene
Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement.
Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene i prosent. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene. Prosent.
| 1. kv. 2010 |
2. kv. 2010 |
3. kv. 2010 |
4. kv. 2010 |
1. kv. 2011 |
2. kv. 2011 |
3. kv. 2011 |
4. kv. 2011 |
1. kv. 2012 |
2. kv. 2012 |
3. kv. 2012 |
4. kv. 2012 |
|
| Sum departementene | 3,0 | 2,9 | 3,1 | 3,1 | 3,4 | 3,2 | 3,8 | 3,4 | 3,6 | 3,6 | 3,7 | 3,7 |
| Arbeidsdep. | 2,8 | 2,9 | 2,6 | 3,8 | 3,5 | 2,3 | 3,0 | 2,7 | 3,4 | 3,8 | 3,6 | 3,5 |
| Barne-, likestillings- og inkl.dep | 3,8 | 2,6 | 3,3 | 3,9 | 3,9 | 4,3 | 5,7 | 3,4 | 3,6 | 3,8 | 4,0 | 5,2 |
| Helse- og omsorgsdep. | 2,9 | 2,7 | 3,7 | 4,1 | 3,9 | 3,4 | 4,4 | 3,0 | 2,3 | 3,1 | 3,4 | 3,7 |
| Kunnskapsdep. | 3,1 | 3,5 | 3,1 | 2,5 | 3,8 | 3,0 | 2,7 | 3,7 | 4,0 | 3,7 | 3,7 | 4,1 |
| Kommunal- og regionaldep. | 2,9 | 2,6 | 3,8 | 2,9 | 2,2 | 3,5 | 2,6 | 3,1 | 2,6 | 3,1 | 4,1 | 5,6 |
| Fornyings-, adm.- og kirkedep. | 3,5 | 4,0 | 5,8 | 5,4 | 4,9 | 5,9 | 6,1 | 4,0 | 3,8 | 3,6 | 3,5 | 4,9 |
| Kulturdep. | 3,9 | 3,4 | 2,7 | 2,1 | 2,2 | 3,6 | 3,8 | 4,0 | 4,2 | 5,6 | 6,8 | 6,1 |
| Finansdep. | 2,0 | 2,7 | 1,3 | 1,7 | 2,9 | 1,9 | 2,3 | 2,6 | 2,8 | 2,4 | 2,8 | 2,0 |
| Nærings- og handelsdep. | 2,9 | 2,7 | 3,1 | 3,9 | 3,9 | 3,4 | 5,3 | 3,8 | 4,4 | 3,6 | 3,4 | 4,2 |
| Justis- og politidep. | 2,8 | 2,8 | 2,3 | 2,4 | 2,2 | 1,4 | 4,3 | 4,9 | 5,2 | 6,4 | 4,7 | 2,5 |
| Fiskeri- og kystdep. | 1,9 | 2,0 | 1,5 | 1,8 | 2,0 | 2,2 | 5,0 | 2,5 | 3,6 | 2,4 | 4,2 | 3,0 |
| Samferdselsdep. | 2,8 | 3,3 | 2,6 | 2,3 | 3,1 | 4,6 | 4,4 | 4,8 | 3,9 | 3,2 | 4,0 | 5,2 |
| Miljøverndep. | 4,0 | 2,6 | 2,2 | 3,3 | 3,4 | 4,3 | 3,3 | 3,1 | 2,9 | 2,3 | 2,1 | 2,5 |
| Landbruks- og matdep. | 5,4 | 3,7 | 4,2 | 3,7 | 4,7 | 6,1 | 6,1 | 5,1 | 3,8 | 3,7 | 4,6 | 5,1 |
| Forsvarsdep. | 1,9 | 2,2 | 3,8 | 3,0 | 2,9 | 2,6 | 3,5 | 3,1 | 3,8 | 2,8 | 2,0 | 3,0 |
| Utenriksdep. | 3,0 | 2,9 | 3,6 | 3,3 | 4,1 | 3,2 | 3,2 | 3,0 | 3,5 | 3,7 | 4,2 | 3,4 |
| Olje- og energidep. | 2,7 | 3,3 | 3,1 | 2,2 | 2,6 | 2,4 | 4,4 | 2,9 | 2,7 | 3,1 | 2,3 | 2,9 |
| Totalt sykefravær*: | ||||||||||||
| Arbeidslivet | 7,0 | 6,3 | 7 | 7 | 7,3 | 6,5 | 6,6 | 6,5 | 6,9 | 6,0 | 6,4 | 6,6 |
| Statlige tariffområdet | 5,6 | 5,0 | 5,9 | 5,7 | 6,0 | 5,4 | 5,9 | 5,6 | 6,1 | 5,1 | 5,5 | 5,8 |
* Inkluderer alle departementer, etater, direktorater etc., og både egen- og legemeldt fravær.
Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. Kilde til tabeller og figurer er Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig.
Sykefraværet regnes ut som sykefraværsdagsverk delt på avtalte dagsverk. Formel: Sykefraværsprosent = (sykefraværsdagsverk*100)/avtalte dagsverk. Sykefraværsdagsverkene (telleren i brøken) er korrigert for stillingsandel og sykemeldingsgrad. Dersom en person har forlengelser av en sykmelding, f.eks. med ulike sykemeldingsgrader, blir denne regnet ut som et slags gjennomsnitt av NAV. Avtalte dagsverk (nevneren) er justert for stillingsandel og ferie. Ferien regnes ut på bakgrunn av Arbeidskraftsundersøkelsen.
For de som vil lese mer, se "Om statistikken" hos www.ssb.no under avsnittet "Definisjoner".
Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå
Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv
Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no