Statens sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2013
Dato: 11.04.2014 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Sykefraværet 4. kvartal 2013 i det statlige tariffområdet er 5.3 prosent. Det er en nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2012.
Sykefraværet 4. kvartal 2013 i det statlige tariffområdet er 5.3 prosent. Det er en nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2012.
- 5,3 prosent er det laveste fraværet for 4. kvartal siden 2005
- Det er menn som står for den største nedgangen fra 4. kvartal 2012 til 4. kvartal 2013
- I arbeidslivet sett under ett er sykefraværet 6,4 prosent (sesongjusterte tall)
Utviklingen i sykefraværet det siste året
For statlig tariffområde ser vi en nedgang siden samme kvartal i fjor. Sykefraværet har ikke vært så lavt siden 2005. SSB og NAV har sesong- og influensajusterte tall. Med slik justering er totalt sykefravær 6,4 prosent. I staten har vi ikke sesongjusterte tall. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene.
Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt 1.kv 2001- 4.kv 2013. Prosent.
Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.
*”Burde vært” refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet, som er målet for IA-avtalen.
Denne gang ser vi at avstanden mellom ”burde vært”, som refererer til 20 prosents reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001, og faktisk situasjon, er 0,7 prosentpoeng for statlig sektor. Det er blant de laveste avvikene siden 2001.
I resten av flaket gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.
Sykefravær og kjønn
Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner høyere sykefravær enn menn i staten, men også at det er mennene som står for den største nedgangen fra 4 kv. 2012 til 4 kv. 2013.
Figur 2: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2012 og 2013 blant kvinner og menn i staten. Prosent.
Sykefravær og alder
Figuren viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste legemeldte sykefraværet med 6,5 prosent, men også at det er nedgang i alle aldersgruppene blant kvinner.
Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og tre aldersgrupper 4. kvartal 2012 og 4. kvartal 2013. Prosent.
Sykefravær og heltid/deltid
Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,2 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 5,6 prosent. Dette er en betydelig forskjell, og virksomhetene bør se nærmere på om det er særegne belastninger knyttet til å være deltidsansatt.
Sykefravær og IA-tilhørighet
93,5 prosent av de statlige virksomhetene har tegnet IA-avtale. Virksomheter med IA-avtale har 4. kvartal 2013 et legemeldt sykefravær som er betydelig lavere enn de uten IA-avtale.
Sykefravær etter departementsområder
Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet. Prosent.
Sykefravær i departementene
Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.
| 1. kv. 2011 |
2. kv. 2011 |
3. kv. 2011 |
4. kv. 2011 |
1. kv. 2012 |
2. kv. 2012 |
3. kv. 2012 |
4. kv. 2012 |
1. kv 2013 |
2. kv. 2013 |
3. kv. 2013 |
4. kv. | |
| ALLE | 3,4 | 3,2 | 3,8 | 3,4 | 3,6 | 3,6 | 3,7 | 3,7 | 3,9 | 2,9 | 3,4 | 3,4 |
| Arbeidsdep. | 3,5 | 2,3 | 3,0 | 2,7 | 3,4 | 3,8 | 3,6 | 3,5 | 2,6 | 2,2 | 3,4 | 3,0 |
| Barne-, likestillings- og inkl.dep | 3,9 | 4,3 | 5,7 | 3,4 | 3,6 | 3,8 | 4,0 | 5,2 | 6,5 | 5,1 | 6,0 | 3,3 |
| Finansdep. | 2,9 | 1,9 | 2,3 | 2,6 | 2,8 | 2,4 | 2,8 | 2,0 | 1,9 | 1,7 | 2,0 | 1,9 |
| Fiskeri- og kystdep. | 2,0 | 2,2 | 5,0 | 2,5 | 3,6 | 2,4 | 4,2 | 3,0 | 1,8 | 2,2 | 2,3 | 2,5 |
| Fornyings-, adm.- og kirkedep. | 4,9 | 5,9 | 6,1 | 4,0 | 3,8 | 3,6 | 3,5 | 4,9 | 5,6 | 3,6 | 4,3 | 5,6 |
| Forsvarsdep. | 2,9 | 2,6 | 3,5 | 3,1 | 3,8 | 2,8 | 2,0 | 3,0 | 3,1 | 2,2 | 3,5 | 4,3 |
| Helse- og omsorgsdep. | 3,9 | 3,4 | 4,4 | 3,0 | 2,3 | 3,1 | 3,4 | 3,7 | 4,9 | 4,4 | 3,8 | 4,1 |
| Justis- og beredskapsdep. | 2,2 | 1,4 | 4,3 | 4,9 | 5,2 | 6,4 | 4,7 | 2,5 | 2,6 | 2,3 | 3,1 | 2,8 |
| Kommunal- og regionaldep. | 2,2 | 3,5 | 2,6 | 3,1 | 2,6 | 3,1 | 4,1 | 5,6 | 4,6 | 3,6 | 5,0 | 3,4 |
| Kulturdep. | 2,2 | 3,6 | 3,8 | 4,0 | 4,2 | 5,6 | 6,8 | 6,1 | 4,9 | 2,1 | 2,3 | 3,7 |
| Kunnskapsdep. | 3,8 | 3,0 | 2,7 | 3,7 | 4,0 | 3,7 | 3,7 | 4,1 | 4,1 | 3,6 | 3,4 | 3,7 |
| Landbruks- og matdep. | 4,7 | 6,1 | 6,1 | 5,1 | 3,8 | 3,7 | 4,6 | 5,1 | 4,9 | 3,5 | 4,3 | 6,1 |
| Miljøverndep. | 3,4 | 4,3 | 3,3 | 3,1 | 2,9 | 2,3 | 2,1 | 2,5 | 3,1 | 2,0 | 2,9 | 2,6 |
| Nærings- og handelsdep. | 3,9 | 3,4 | 5,3 | 3,8 | 4,4 | 3,6 | 3,4 | 4,2 | 3,5 | 2,4 | 2,7 | 2,1 |
| Olje- og energidep. | 2,6 | 2,4 | 4,4 | 2,9 | 2,7 | 3,1 | 2,3 | 2,9 | 4,2 | 3,1 | 2,1 | 3,2 |
| Samferdselsdep. | 3,1 | 4,6 | 4,4 | 4,8 | 3,9 | 3,2 | 4,0 | 5,2 | 5,8 | 4,4 | 3,1 | 2,9 |
| Utenriksdep. | 4,1 | 3,2 | 3,2 | 3,0 | 3,5 | 3,7 | 4,2 | 3,4 | 4,2 | 3,1 | 3,5 | 3,5 |
| Totalt sykefravær* | ||||||||||||
| Statlig tariffområde | 6,0 | 5,4 | 5,9 | 5,6 | 6,1 | 5,1 | 5,5 | 5,8 | 6,3 | 4,9 | 5,4 | 5,3 |
*Inkluderer alle departementer, etater, direktorater etc., og både egen- og legemeldt fravær.
Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. Kilde til tabeller og figurer er Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig.
Sykefraværet regnes ut som sykefraværsdagsverk delt på avtalte dagsverk. Formel: Sykefraværsprosent = (sykefraværsdagsverk*100)/avtalte dagsverk. Sykefraværsdagsverkene (telleren i brøken) er korrigert for stillingsandel og sykemeldingsgrad. Dersom en person har forlengelser av en sykmelding, f.eks. med ulike sykemeldingsgrader, blir denne regnet ut som et slags gjennomsnitt av NAV. Avtalte dagsverk (nevneren) er justert for stillingsandel og ferie. Ferien regnes ut på bakgrunn av Arbeidskraftsundersøkelsen.
For de som vil lese mer, se "Om statistikken" hos www.ssb.no under avsnittet "Definisjoner"
Statistikk
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå
Eksempler
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv
Kontakt
Avdelingsdirektør Oddbjørn Tønder. tlf. 22 24 48 28