IA – Nyhetsbrev 1/2019

I desember 2018 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny og ambisiøs IA-avtale for perioden 2019–2022. Avtalen har som mål å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Partene er enige om følgende to nasjonale målsettinger:

• Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018
• Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres

For å støtte opp under målene for avtalen, er avtalepartene enige om å løfte fram to særskilte innsatsområder: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.

Den nye IA-avtalen gjelder for hele arbeidslivet og setter arbeidsplassen tydelig i sentrum. Avtalens innsatsområder, organisering og virkemidler skal støtte arbeidet som ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomhet. Gjennom å jobbe godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall, skal virksomhetene være med på å skape gode inkluderingsarenaer i arbeidslivet.

Med den nye avtalen skal det etableres flere nye virkemidler. I tråd med innretningen av avtalen skal en rekke virkemidler og tiltak være generelle og treffe hele arbeidslivet. Virkemidler til en målrettet innsats mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall skal også prioriteres. Sammen med partene i arbeidslivet er myndighetene nå i full gang med å implementere de nye satsingene som vi har blitt enige om i avtalen. Selve avtalen finner du på regjeringens nettsider, hvor det også legges ut annen informasjon om IA-arbeidet. 

Nye tiltak og virkemidler etableres

Bransjeprogrammer

Bransjefokuset er tydelig i ny IA-avtale, og det skal etableres bransjeprogrammer i bransjer og sektorer hvor IA-partene er enige om å sette inn spisset og prioritert innsats for å støtte opp under målene for IA-avtalen. Partene og myndighetene skal sammen vurdere og komme fram til hvor mange og hvilke bransjer og sektorer, samt hensiktsmessig form på samarbeidet i de prioriterte bransjer og sektorer.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med partene og fagmyndighetene som innen 1. mai skal komme med forslag om hvilke bransjeprogrammer som skal etableres og hvordan arbeidet skal organiseres. Dette forslaget legges fram for Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i mai, med sikte på at bransjeprogrammene kan settes i gang før sommeren.

Ny arbeidsmiljøsatsing

Det etableres en ny arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Arbeidet skal bidra til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til sykefravær og frafall. Det tas sikte på i løpet av 2019 å etablere en pilot for en samlet nettbasert løsning/portal for å formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til bransjer/sektorer og virksomheter. Portalen knyttes til Arbeidstilsynets nettsider.

Satsingen forberedes og etableres gjennom et utviklingsprosjekt i 2019. Dette utviklingsprosjektet er startet opp gjennom en prosjektgruppe med fagmyndighetene og en referansegruppe med partene i arbeidslivet. Prosjektgruppen skal i april ferdigstille forslag til en samlet prosjektplan for arbeidsmiljøsatsingen, inkludert en framdriftsplan og plan for en følgeevaluering.

Tilskudd til ekspertbistand

For å støtte opp under arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplass, skal det opprettes et tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Tilskuddet skal kunne nyttes til situasjoner hvor dokumenterte bedriftsinterne tiltak, bedriftshelsetjenesten (BHT) og andre aktuelle ordninger er utprøvd, og hvor arbeidsgiver, NAV Arbeidslivssenter og den enkelte arbeidstaker er enige om at det er hensiktsmessig med ekstern ekspertbistand for å finne løsninger. Tilskuddet vil avgrenses mot kostnader bedriftene skal dekke selv, som BHT.

Departementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utforme forslag til tilskuddsordningen i tråd med avtalens føringer. Partene i arbeidslivet har deltatt på et møte i direktoratet om utformingen av tilskuddet.

Forsøk med kompetansetiltak

Målgruppen for forsøket med kompetansetiltak er langtidssykemeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver og som har behov for kompetansetiltak for å kunne kvalifiseres til annet arbeid og stå i arbeid. Det er i IA-avtalen lagt betydelig vekt på at dette forsøket skal gi oss kunnskap om hvorvidt kompetanse kan være et godt virkemiddel overfor langtidssykemeldte.

Departementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utrede og etablere forsøket. Partene og relevante myndigheter vil inviteres til å delta i en referansegruppe for satsingen.

Presiseringer i regelverket for egenmelding

I IA-avtalen har partene foreslått at muligheten for å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven, samt at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Departementet har utarbeidet et lovforslag for å følge opp dette punktet i avtalen, og partene har blitt involvert i dette arbeidet. Forslaget er lagt fram som en del av departementets samleproposisjon våren 2019, med sikte på at endringene skal kunne tre i kraft så raskt som mulig.

Endringer i statsbudsjettet for 2019

Departementet har lagt fram en proposisjon med forslag om endringer i statsbudsjettet for 2019 for å legge til rette for finansiering av virkemidler i den nye avtalen.

Bistand og støtte fra Arbeids- og velferdsetaten

En koordinert arbeidslivstjeneste

NAV Arbeidslivssenters bistand og kompetanse vil fortsatt være et sentralt virkemiddel overfor virksomheter i IA-arbeidet. I tråd med at avtalens virkeområde er utvidet til å gjelde for hele arbeidslivet, skal alle virksomheter ha tilgang til arbeidslivssentrenes bistand. Virksomheter som ønsker bistand og støtte til sitt IA-arbeid kan inngå samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Det må være en dokumentert dialog mellom partene på arbeidsplassen før NAV Arbeidslivssenter yter bistand. Hensikten med dette er å sikre at tiltak som iverksettes på arbeidsplassen - i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter - har tilstrekkelig oppslutning og forankring i virksomheten, og dermed at grunnlaget for samarbeid og resultater er til stede.

Ordningen med lokale IA-samarbeidsavtaler/IA-virksomheter er ikke videreført. Virksomheter som tegnet IA-samarbeidsavtale for 2014–2018 og har hatt en fast kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter i forrige avtaleperiode, kan beholde dette med mindre virksomhetskontakten kan ivaretas på en annen og bedre måte.

Avvikling av forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet

I forrige avtaleperiode kunne IA-bedrifter motta forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og tilskudd til BHT-honorar ved gjennomføring av tiltak for å redusere og forebygge sykefraværet blant egne ansatte. Evalueringer har imidlertid pekt på svakheter og usikkerhet om effekten ved ordningen. I forhandlingene om ny IA-avtale ble det derfor enighet om å benytte midlene som har gått til dette tilskuddet på en bedre måte til andre og nye tiltak og virkemidler, som nå er i ferd med å bli etablert. Ordningen ble derfor avviklet med virkning fra 1. januar 2019. De som allerede har mottatt tilskudd om tilsagn vil få utbetalt disse. 

Andre virkemidler i Arbeids- og velferdsetaten

Selv om forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet er avviklet, er flere andre virkemidler tilgjengelige både for arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg til de nye virkemidlene som etableres som følge av ny IA-avtale, finnes det allerede i dag en rekke virkemidler rettet mot både arbeidsgivere og arbeidstakere som virksomheter og den enkelte kan dra nytte av i inkluderingsarbeidet. Noen av disse virkemidlene er direkte knyttet til arbeidet med å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, mens andre i større grad er rettet mot å inkludere personer som i dag står utenfor arbeidslivet. Du kan lese mer om generelle virkemidler Arbeids- og velferdsetaten forvalter på NAVs nettsider.

Utviklingen i sykefraværet og sykefraværsmålet i IA-avtalen

• SSB og NAVs tall for sykefravær for 4. kvartal 2018, som ble publisert 20. mars 2019, viser at det samlede sesong- og influensajusterte sykefraværet var på 5,8 pst. Dette er tilnærmet uendret fra foregående kvartal og omtrent på samme nivå som de siste seks årene.

• Sykefraværstallene som nå foreligger baserer seg på en ny beregningsmetode der den såkalte feriekorrigeringen er fjernet, og der det også er justert for brudd i statistikken som følge av innføring av a-ordningen i 2015. Endringen i beregningsmetode gir noe lavere nivåtall. Endringen endrer likevel ikke på det samlede bildet av sykefraværsutviklingen i Norge og heller ikke på måloppnåelsen i den gamle IA-avtalen.

• Årsgjennomsnittet for 2018 endte på 5,8 pst. Målet i den nye IA-avtalen er at sykefraværet skal reduseres med 10 pst. sammenlignet med dette årsgjennomsnittet.

• Ytterligere detaljer om sykefraværsutviklingen finner du på nettsidene til Statistisk sentralbyrå og NAV.