Håndhevingsdirektivet
Artikkel | Sist oppdatert: 03.09.2018 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
1. juli 2017 trådte endringer i arbeidsmiljøloven og i forskrift om utsendte arbeidstakere i kraft som gjør at EUs håndhevingsdirektiv (direktiv 2014/67/EU) er gjennomført i norsk rett. Gjennomføringen av håndhevingsdirektivet er et av tiltakene i regjeringen Solbergs reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Håndhevingsdirektivet ble vedtatt i EU 15. mai 2014 og har som formål å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av utsendingsdirektivet (direktiv 96/71 EF om utsending av arbeidstakere). Utsendingsdirektivet pålegger vertslandet å sikre at utsendte arbeidstakere omfattes av vertslandets lovgivning om bl.a. minstelønn, arbeidsmiljø, arbeids- og hviletid og betalt ferie. Direktivet er implementert i norsk rett gjennom en egen forskrift med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Utfordringer knyttet til etterlevelsen av direktivet førte til at EU-kommisjonen i 2012 la frem forslag om et eget direktiv om å styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet. Se nærmere omtale her.
Håndhevingsdirektivets innhold
Direktivet inneholder blant annet regler om styrket tilgang til informasjon om nasjonalt regelverk om lønns- og arbeidsvilkår, administrativ samarbeid mellom EØS-statene om tilsyn og håndheving, samt grenseoverskridende samarbeid om innkreving og underretning om administrative og økonomiske sanksjoner. De nødvendige endringene i norsk rett er i hovedsak gjort gjennom forskrift om utsendte arbeidstakere – utsendingsforskriften (Lovdata).